Store infrastrukturprosjekter er viktige for utviklingen av samfunnet vårt. De knytter sammen lokalsamfunn og regioner, og sikrer tilgangen vår på fornybar energi. Samtidig kommer vi ikke unna at disse prosjektene også fører med seg klima- og miljøbelastninger. Derfor må både byggherrer og entreprenører i anleggsbransjen ta ansvar for å kutte utslipp og redusere miljøbelastningen når vi bygger jernbane, veier og kraftverk. Skanska mener at miljøsertifisering bidrar til å styre, utfordre og utvikle anleggsbransjen i en grønnere retning.
Flere offentlige byggherrer har tatt i bruk miljøsertifisering av anleggsprosjekter de siste årene, og Statens vegvesen vedtok i fjor at alle prosjekter over 200 millioner skal CEEQUAL-sertifiseres. Stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Tor André Johnsen, Åshild Bruun-Gundersen og Roy Steffensen fra Frp, har fremmet et representantforslag i Stortinget om at Statens vegvesen og Nye Veier ikke skal stille krav om at prosjektene deres skal sertifiseres i tråd CEEQUAL eller lignende ordninger. Jeg mener en slik begrensning vil være en bremsekloss for anleggsnæringens grønne reise.
Får 26 mill. Vil fange CO2 fra lufta i Norge: – Viktig skritt i riktig retning
Miljøsertifisering setter bærekraft i fokus
CEEQUAL-sertifisering baseres på et bevis-basert poengsystem, der prosjektet vurderes etter en manual som er tilgjengelig for alle med omtrent 200 punkter som fremmer bærekraft og kvalitet i alle typer anleggsprosjekter. Miljøsertifisering etter en slik internasjonal, anerkjent standard, gjør at det settes fokus på klima, miljø og bærekraft gjennom alle fasene av et prosjekt. Dette fokuset bidrar til at klimagassutslippene fra byggingen av infrastrukturprosjekter reduseres, som igjen bidrar til å oppfylle målene i regjeringens klimaplan for 2021-2030.
CEEQUAL har også en stor fordel ved at det gir byggherrer og entreprenører et felles rammeverk og en omforent metode å jobbe etter når det gjelder bærekraft. Når bransjen forholder seg til det samme systemet, blir det en større langsiktighet i satsingen man gjør, og det konkurreres på like vilkår.
Jeg har forståelse for at det kan oppleves som utfordrende å ta i bruk nye sertifiseringsordninger, og vi ser mange paralleller til da BREEAM ble innført i Norge for ca. 10 år siden. Dokumentasjonskravene kan virke omfattende for de som ikke har erfaring med miljøsertifisering og den engelskspråklige manualen kan også være en utfordring. I tillegg er det også en sertifiseringskostnad, som i Skanskas CEEQUAL-prosjekter har ligget på rundt 500 000 kroner. Grønn byggallianse jobber nå sammen med bransjen for å koordinere arbeidet med CEEQUAL i Norge, noe som vil senke barrierer og gjøre CEEQUAL til anleggsnæringens BREEAM.
Høye klimaambisjoner trenger ikke være kostnadsdrivende
Skanska mener at de positive sidene ved CEEQUAL-ordningen er mye større enn utfordringene. Vår erfaring er reduserte utslipp, mindre miljøbelastning og lavere kostnader. Vi har også harde fakta som understøtter dette, ettersom miljøsertifiseringen gjør at vi systematisk samler inn bevisbasert dokumentasjon på alle klima- og miljøtiltakene vi gjennomfører i prosjektet. La oss derfor se nærmere på noen konkrete klima- og miljøgevinster i CEEQUAL-prosjekter hvor Statens vegvesen er byggherre og Skanska er entreprenør.
I Innlandet bygget vi nye riksvei 3 / 25 mellom Løten og Elverum. Den CEEQUAL-sertifiserte veistrekningen åpnet ni måneder før tiden og kostnaden var lavere enn det som var budsjettert. Klima- og miljøgevinstene var store, og sammenlignet med et tilsvarende veiprosjekt uten klima- og miljøtiltak, reduserte vi klimagassutslippene med 25%. På dette prosjektet tilsvarer det nesten 37 000 tonn CO2-e.
Klimasmart bruk
Et annet vellykket CEEQUAL-prosjekt, er strekningen mellom Bagn og Bjørgo på E16 gjennom Valdres. Her reduserte vi klimagassutslippene våre med rundt 20%, samtidig som flere av de CEEQUAL-motiverte tiltakene vi gjennomførte kom lokalbefolkningen til gode. Vi nyttiggjorde blant annet 160 000 m3 stein til å utbedre en lokalvei og heve den flomutsatte idrettsplassen i Bagn sentrum. Dette er klimasmart bruk av kortreiste masser som sparte veinettet for tusenvis av trailerlass. Det betyr lavere CO2-utslipp, mindre slitasje på veiene og reduserte deponikostnader.
Vi har i dag flere pågående veiprosjekter som CEEQUAL-sertifiseres. Den nye strekningen på E16 mellom Åsbygda og Olum ligger foreløpig an til en 30% reduksjon i klimagassutslipp. Det tilsvarer ca. 18 000 tonn CO2-e. På bybaneparsellen D12 i Bergen, ligger vi an til en foreløpig utslippsreduksjon på 29%.
Kjenner oss ikke igjen
I alle disse prosjektene har miljøsertifiseringen bidratt sterkt til at innovative og bærekraftige løsninger og metoder tas i bruk. Resultatet er målbare og konkrete besparelser, både for klimaet og skattebetalerne. Erfaringene våre fra disse prosjektene gjør at vi ikke kjenner oss igjen i påstanden til stortingsrepresentantene om at CEEQUAL er kostnadsdrivende. Gjennom våre prosjekter har vi vist at utslippskutt ofte går hånd i hånd med kostnadsreduksjoner. Grunnen til dette er at mye av klima- og miljøgevinsten ligger i reduksjon av materialforbruk og transport, samt optimalisert utnyttelse av masser.
Jeg håper Stortinget tar klima- og miljøansvar, og ser merverdien CEEQUAL tilfører anleggsprosjekter. Da kan både byggherrer og entreprenører fortsette å bruke det som et viktig hjelpemiddel til å nå Norges klimamål, styrke bærekraftarbeidet i anleggsbransjen og øke kostnadseffektiviteten til prosjektene. Det er summen av alle de store og små tiltakene vi gjennomfører som til slutt gir de store utslagene – både på klima og kostnadseffektivitet.
En rekke norske selskaper slipper å følge nye bærekraftregler
