KRITISK: ¿ I Norsk Industri aksepterer vi ikke at særnorske avgifter tvinger industri helt ned i knestående. Da er vi milevis unna den «level playing field» som sikrer at konkurransen skjer på like vilkår, sier Stein Lier-Hansen (Bilde: Peder Qvale)

Stein Lier-Hansen: Særnorske avgifter dreper raffineriene

  • arkivnyheter

Disse særnorske kostnader og utgifter truer arbeidsplassene og investeringene. Vi kan stå overfor en situasjon der raffinerier kan bli nedlagt. I så fall vil mange industriarbeidsplasser gå tapt. Slik kan vi ikke ha det.

Raffineriene må få samme fritak for CO2-avgiften som annen kraftintensiv industri. De norske bedriftene må også få like betingelser for «grønne sertifikater», slik svenske oljeraffinerier har. Det vil bety fritak for sertifikatplikten. For regjeringen har hele tiden understreket nødvendigheten av like vilkår, skriver administerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri på www. norskindustri.no.

Mongstad

Så vidt Industrien.no erfarer er det først og fremst Mongstad-raffinieriet som sliter. De merker den harde konkurransen i bensinmarkedet, siden store deler av Vest-Europas bilsister kjøper nye biler som går på diesel. Dermed blir det svært pressede priser på bensinen. Vi ser det på pumpeprisen da den en rekke steder nå er lik for diesel og bensin. Etter avgiftspåslaget som kommer til å bli vedtatt i Stortinget før jul, er det høyst sannsynlig at dieselprisen vil stige forbi bensinprisen.

For Essos raffineri på Slagentangen er situasjonen presset, men siden hovedproduktet er diesel, har det ikke hatt samme grad av markedssvikt som Statoil.









Ingen respons fra regjeringen





– Oljeraffineriene må gis de løsninger som denne industrien har krav på ift energiintensitet/produksjonsenhet, basert på de prinsipper som er nedfelt i EUs energiskattedirektiv. Uten en opprydning i avgiftene, vil de norske raffinerienes konkurransesituasjon svekkes mer og mer, skriver Lier-Hansen.

– Prinsipielt uttaler Regjeringen at «gass til kvotepliktige verksemder bør i prinsippet ikkje ha avgift». Regjeringen fastslår også at den har en strategi som går ut på «økt bruk av naturgass». Til tross for dette, fortsetter man å ilegge raffineriene en CO2-avgift som europeiske konkurrenter til de norske raffineriene slipper unna. Norsk Industri har dokumentert overfor regjeringen at Energiskattedirektivet åpner for at kvotehandelsbedriftene kan unntas fra avgiften, men regjeringen responderer ikke.





Sterk konkurranse

Etter at Sola-raffineriet ble nedlagt i år 2000, er det i Norge bare ESSO Slagentangen og Statoil Mongstad som er tilbake. I Sverige finnes Preemraff Lysekil og Preemraff Göteborg, og i Danmark Shell Frederica samt Statoil Kalundborg.

– Det er meget sterk konkurranse mellom de europeiske raffineriene, samtidig som det også er sterk internasjonal konkurranse fra Kina, India og Amerika i det europeiske markedet. I dag er det overkapasitet på raffinering i Europa, med pressede raffinerimarginer. Det er derfor grunn til å forvente nedleggelser i årene fremover. Bare i løpet av de siste to årene, er åtte raffinerier nedlagt i ulike europeiske land. Flere er under oppseiling. I Norge har det oppstått en myte om at raffineriene er uløselig knyttet til produksjonen på sokkelen. Tvert i mot, raffineriene er sterkt konkurranseutsatt, også i Norge.





Spill på samme bane





– Det er ikke hvilke som helst bedrifter vi snakker om; Slagentangen er nummer 3 på listen over fastlands-Norges største eksportbedrifter, Mongstad er nummer 1. Eksporten i årets første ni måneder var 38,5 milliarder kroner, mens den totale fiskeeksporten fra Norge i samme periode til sammenligning var på 36,8 milliarder. Raffineriene er viktige lærebedrifter, med et årlig inntak av 40-50 lærlinger, og det er flere tusen arbeidsplasser som er avhengig av de to raffineriene. Men marginene er marginale og det er marginene bedriftene lever av.





Krevende situasjon

– Raffineriene har investert milliarder av kroner de siste årene for ytterligere å redusere utslippene fra anleggene, bedre energieffektiviteten og for å levere drivstoff i henhold til krav fra miljømyndigheter, EU-direktiv og markedet. Ytterligere krav om biodrivstoff krever ytterligere avklaring.

– Bedrifter av denne størrelse gir svært store ringvirkninger i den lokale økonomien. Men slik skatte- og avgiftssystemet nå fungerer, medfører investeringer til ytterligere forverring av konkurransesituasjonen. Endring av avskrivingssatsen for investeringer i produksjonsanlegg fra 20 til 4 prosent vil kunne medføre netto nåverditap på ti prosent på investert kapital, dersom det blir gjeldende. Paradokset er også at når selskap eksempelvis investerer milliardbeløp i miljøtiltak, så blir ”belønningen” også økt eiendomsskatt, som på Mongstad.





Finne en god løsning

– Vi har hatt møter med opposisjonen og med regjeringen. Vår ambisjon er å finne en løsning som er god for bedriftene og god for Norge. Vi jobber for et avgiftsregime i Norge som i alle fall ikke er verre enn det konkurrentene i EU/EØS-området er omfattet av. På industriens vegne nekter vi å akseptere at norske industriarbeidsplasser skal gå tapt fordi våre lovgivere ikke har klart å se helheten av sine vedtak.