Produktivitetsutviklingen er for lav innen oppdrett, mener regjeringen. Nå kan egne innovasjonsløyver bli gitt.
Produktivitetsutviklingen er for lav innen oppdrett, mener regjeringen. Nå kan egne innovasjonsløyver bli gitt.

Statsråden vil ha fart på oppdrett. Åpner for ny type innovasjonsløyver.

 

Regjeringen er ikke fornøyd med innovasjonstakten og den teknologiske utviklingen i oppdrettsnæringen. I dag, fredag 12. juni, har Fiskeriminister Elisabeth Aspaker, sendt et forslag om å åpne for at det gis konsesjoner til oppdrett der teknologiutvikling er en forutsetning.

Forslaget er nå på høring, slik at alle bedrifter, enkeltpersoner eller forskningsinstitutter kan si sin mening. Høringsfristen er satt til 20. august.

Hele forslaget kan du lese her.

Redusert produktivitet

I innledningen skriver Aspaker blant annet at undersøkelser indikerer at redusert innovasjonsaktivitet synes å falle sammen med redusert produktivitetsutvikling i næringen.

Om det blir skapt nye innovasjons og utviklingsløyver er det primært for å bidra til omstilling og innovasjon. Det vil komme et krav om at teknologien som utvikles skal gjøres kjent, slik at den over tid kan komme hele næringen til gode. Løyvet gis for inntil 15 år, med anledning til å konvertere til et kommersielt løyve.

Utvikler ikke ny teknologi

Forslaget viser også til innspill fra aktører i oppdrettsnæringen som har pekt på at dat dagens ordning, der det enten gis ordinære løyver for produksjon eller forskningsløyver ikke i tilstrekkelig grad åpner for å prøve ut ny teknologi og nye driftsformer.

Regjeringen ser også for seg at et antall utviklings- eller innovasjonsløyver for oppdrett vil bidra til at teknologiutvikling skjer i Norge og at leverandørindustrien kommer mer på banen.

Departementet ber spesielt om tilbakemeldinger om hva som med dagens system hindrer utvikling. Likevel er det klart at departementet allerede har gjort seg tanker om dette. Det heter i forslaget at det er gitt kun 60 forskningsløyver med dagens regelverk, mot 1000 kommersielle løyver for oppdrett. Av disse 60 er det kun 11 som gjelder driftsformer og teknologi.

Har du lest: Vil bli verdensmestre på fiskefôr

To alternativer

Aspakers forslag trekker frem to alternativer for nye regler. Det ene er at dagens ordning med forskningsløyver utvides til også å omfatte utviklingsprosjekter i større grad enn i dag. Da vil et blant annet bli andre krav til samarbeidspartnere enn det er med dagens forskningsløyver.

Det andre forslaget er at det etableres en helt ny type løyve, kalt utviklingsløyve. Disse skal da bli en mellomting mellom dagens ordinære kommersielle løyver og forskningsløyver. For begge foreslår departementet at de kan konverteres til kommersielle løyver mot et visst vederlag når utviklingsprosjektet, eller forskningsprosjektet, er avsluttet.

Kommentar til forslaget kan du lese her.

Departementet skriver også at selv om det er gitt flere forskningsløyver der driftsformer og teknologi står sentralt tyder innspill fra flere aktører på at ordningen ikke dekker næringens behov for å få frem utviklingsprosjekter.