Jostein og automatiseringskollegaene legger ned mye tid for å sikre etterlevelse av tekniske kravspesifikasjoner, spesielt ved bygging av produksjonsanlegg i utlandet.
Jostein og automatiseringskollegaene legger ned mye tid for å sikre etterlevelse av tekniske kravspesifikasjoner, spesielt ved bygging av produksjonsanlegg i utlandet.

Statoil vil ha bedre tilstandskontroll

Drømmen om bedre tilstandskontroll gjelder på for både automatiserings- og produksjonsutstyret.

Harmoniserer styringen

En av Jostein Kristiansens hovedoppgaver er å sikre harmonisering av automatiseringsløsningene, som igjen styrer driften av Statoils mange anlegg. Det gjelder både innlands og utenfor grensene, på nye og gamle plattformer, som er bygget på oppdrag av ulike aktører som tidligere Saga og Hydro. Og som i dag bygges over hele verden. Det er en formidabel oppgave.

Utenlandsk tolkeassistanse

Jostein trekker fram utviklingen av tekniske kravspesifikasjoner (TR, Technical Requirements), og ikke minst sikring av etterlevelse, som en viktig verktøykasse i arbeidet. Rammeavtalene, som typisk har tre leverandører i hver kategori, er et viktig bidrag.

Han opplyser at det går med mye tid til å sikre implementering av kravene på nye anlegg. Det fungerer stort sett greit i Norge. Situasjonen kan være mer utfordrende på verft andre steder i verden.

- Vi trer støttende til med ekspertise for å tolke kravene i langt større grad ved bygging i utlandet, kommenterer Jostein.

SAS-forum

Han legger også ned mye tid for nettverksbygging og arbeid med flerfeltsoperasjoner fra et senter i Bergen. Ifølge automatiseringssjefen fører det til mer samhandling og innsamling av beste praksis fra ulike kulturer på plattformene.

I tillegg forklarer Jostein at selskapet har tatt to viktige SAS-grep (Safety and Automation System). Det ene er etablering av et SAS-forum i 2010. Forumet jobber blant annet med koordinering av oppgraderinger i en tidlig fase.

- Det er veldig krevende å modernisere gamle anlegg i drift, men spesielt økt fokus på harmonisering i startfasen i SAS-forumet hjelper, sier Jostein.

Det andre grepet er en gruppe i Stavanger som arbeider med strømlinjeforming av SAS oppgraderingsprosjekter.

Jostein Kristiansen

  • Øverste automatiseringsansvarlig i Statoil (siden 2011).
  • Styremedlem i Ifea (2011).
  • Arbeider med rammeavtaler for SAS, og var disiplinleder på Peregrino-utbyggingen i Brasil og i Statoil (2007-2011).
  • Jobbet med telekom, SAS og fiskale målesystemer, innen både olje, gass og aluminium, i Hydro (2000-2007).
  • Arbeidet primært med telekom for Saga (1997-2000).
  • IT-Ingeniør hos Elf (1992-1997).
  • Utvikling av skipsbrosystem for nåværende Simrad-bedrift (1990-1992).
  • Sivilingeniør i elektronikk fra Newcastle, hovedoppgave på selvregulerende PID (1989).
  • Enkemann, har tre barn.
  • Bor i Bærum.
  • Aktiv skiløper og syklist, har blant annet deltatt i Birken og Vasaloppet i Sverige.
  • Jakter ryper i hjemtraktene i Troms.
  • Født og oppvokst i Finnsnes (Troms).

Kort og godt

Jostein Kristiansens personlige preferanser, uten å nøle – og med kun ett svaralternativ:

  • Øl/vin: Vin.
  • Pop/klassisk: Pop.
  • Bok/film: Bok.
  • Manuell/automat: Manuell.
  • Fjelltur/strand: Fjell.
  • Kjøtt/fisk: Fisk.

Statoil

  • Internasjonalt energiselskap med virksomhet i 35 land.
  • Har omsetning på 670 milliarder kroner (2011).
  • Det er globalt 23 000 ansatte.
  • 44 plattformer opererer på norsk sokkel.
  • Driver seks store landanlegg i Norge.
  • Har Norges største automatiseringsmiljø.

Jostein Kristiansen overtok den viktigste automatiseringsjobben i landets største produksjonsbedrift etter Jon Olav Li for et par år siden.

Les også: Valemon blir ubemannet konge

Tekniske kravspesifikasjoner

Sivilingeniøren har mer enn 20 år med erfaring innen faget i olje- og gassindustrien, fra Elf, Saga (oppkjøpt av Hydro i 2000) og Hydro (fusjonert med Statoil i 2007).

Jostein forteller til Automatisering at en av hovedoppgavene som automatiseringsleder har vært å initiere og administrere utvikling, vedlikehold og etterlevelse av selskapets tekniske kravspesifikasjoner, forkortet TR (Technical Requirements) på engelsk.

- Vi er nå på revisjon to eller tre når det kommer til de fleste spesifikasjonene, og de er nyttige for å standardisere og harmonisere våre automatiseringsløsninger, sier han.

En av TR-ene som har fått ekstra mye oppmerksomhet er døpt TR-1658 av Statoil, og dekker datasikkerhet, eller Cyber Security. Jostein forklarer at den er utviklet i tett samarbeid med fagledelsen for automatisering og selskapets IT avdeling. Han peker på at sikkerhets- og automatiseringssystemene (SAS) blir stadig mer omfattende og sammensatte. Derfor er det ifølge sivilingeniøren viktig å ha sunne byggeklosser i styringssystemene til enhver tid.

Les også: Edvard Grieg går for vanntette skott mellom prosesskontroll og sikkerhet

Diagnostikk på alt

Jostein ønsker seg bedre diagnostikkinformasjon fra selve styringssystemene, inklusiv kommunikasjonslinkene.
Jostein ønsker seg bedre diagnostikkinformasjon fra selve styringssystemene, inklusiv kommunikasjonslinkene.
 

Han mener automatiseringskomponentene kunne vært enklere å diagnostisere, for eksempel kontrollere og kommunikasjonsnettverkene.

- Utstyret burde selve melde fra når lasten blir for høy eller utvikler seg i en uønsket retning, for eksempel i en node eller på et segment mellom to maskiner, sier Jostein.

Sivilingeniøren ser for seg et en form for utstyrsadministrasjon etter mønster fra software-verktøy som overvåker feltutstyr som ventiler og prosessinstrumenter, som gjerne omtales som Plant Asset Management (PAM) på engelsk. Også på dette området er automatiseringslederen på jakt etter forbedringer, men det er ikke nødvendigvis i de tekniske løsningene som leverandørene tilbyr.

Les også : Goliat tar siste stikk på diagnostikk

Harmoniserer utstyrsadministrasjon

Utfordringen er at selskapet har nærmere 25 PAM-systemer i bruk. Tilnærmingen er fragmentert. Det vil Jostein gjøre noe med.

- Vi skal utrede PAM og sette bedre krav til slike løsninger, forteller han.

Det er delvis historiske årsaker til floraen av PAM. Tidligere Saga, Hydros olje- og gassdel, og Statoil valgte løsninger uavhengig av hverandre, og ulike felt har hatt sine preferanser.

- Vi må få til mer samhandling innenfor faget, basert på tilstandsbasert vedlikehold. Det er nødvendig å få hele sløyfen til å fungere sømløst, fra diagnostikk i feltutstyret, via PAM, til vedlikeholdssystemet i forretningssystemet, og arbeidsordrer for tiltak, understreker Jostein.

Strammer opp informasjonssystemer

Les også: Skarv er BPs tekniske utstillingsvindu

Sivilingeniøren forteller at situasjonen for informasjonssystemer, IMS (Information Management System), ligner litt på den for PAM. Bakgrunnen er den samme. Det samme er også mulighetene for å øke nytteeffekten.

- Vi skal også bli klarere rundt IMS. Det er et stort potensial innenfor integrerte operasjoner (IO), men det er fortsatt en vei å gå for å høste gevinstene, forklarer han.

Automatiseringslederen er opptatt av å ha riktige verktøy som gir tilgang til rett informasjon hele tiden. Jostein mener det er alfa og omega, spesielt innenfor tilstandsbasert vedlikehold. Her er systemer som PAM og IMS sentrale. Men de må få relevant informasjon fra aktuelle systemer.

Tror på OPC UA

Han har stor tro på at OPC UA (Universal Architecture) blir et viktig verktøy for avansert integrasjon mellom ulike systemer i tiden framover.

- Vi har flere initiativ på gang når det gjelder OPC UA, forteller Jostein.

Det er ikke bare sanntidsinformasjon som står høyt i kurs. Dokumenthåndtering er et annet viktig område som automatiseringslederen arbeider med å forbedre. Elektronisk tilgang til oppdatert dokumentasjon blir bare viktigere og viktigere.

Les også: Automatiserings innsiktsartikkel om OPC UA