Det var rekorddeltagelse på Statoils interne nettverkssamling for automatiseringsteknologi, og disiplinen får stadig større ansvar på sine skuldre, som kravet til økt sikkerhet og produksjon.
Det var rekorddeltagelse på Statoils interne nettverkssamling for automatiseringsteknologi, og disiplinen får stadig større ansvar på sine skuldre, som kravet til økt sikkerhet og produksjon.

Statoil satser på mer og bedre automatisering

Automatisering har eksklusivt blitt invitert som flue på veggen ved energiselskapets årlige nettverkssamling i automatisering.

Ragne Grøtterud, direktør for elektro, automatisering og telekommunikasjon, sparker i gang ballen med å fortelle at kompetansen i salen er vital for selskapets fremtid

Les også: Trådløs temperaturoveråking gjør susen på Sleipner A

Sikkerhet først

Hun trekker frem to områder hvor automatiseringsteknologien skal være sentral for å forbedre driften.

Det ene er sikkerhet. Målet er at antall ulykker og nestenulykker per million arbeidstimer skal ned fra 0,8 i dag til 0,5 i 2015. I 2008 var tallet 2,2. Det andre er målet om økning av daglig produksjon fra 1,9 millioner fat oljeekvivalenter per dag i 2010 til over 2,5 millioner fat per dag i 2020.

Les også: Gullfaks C kjører vellykket testing med trådløse gassdetektorer

Revidere reguleringen

Et av forbedringsområdene er prosessregulering. Grøtterud mener selskapet er flinke til å vedlikeholde utstyret på gamle plattformer periodisk, men stiller spørsmål om de like flinke til å vedlikeholde reguleringen i takt med endring i driftsbetingelsene.

- Det er mye penger, olje og levetid å hente på optimalisering av reguleringen, sier hun.

Et annet område som står sentralt hos toppledelsen er produksjonseffektivitet, at anleggene er i god teknisk stand og produserer med høy regularitet. Det handler også om modernisering av sikkerhets- og automatiseringssystemene (SAS). Når det gjelder tidspunktet for når et system skal byttes eller oppgraderes, understreker direktøren at det er viktig at Statoil ser alle anleggene under ett når slike beslutninger tas.

Les også: Goliat-plattformen tar siste stikk på diagnostikk

Sprekere samhandling

Selskapets SAS-forum er et rådgivende organ som skal brukes. Det består av alle relevante interessenter, anleggene, teknisk spisskompetanse, innkjøps- og prosjektgjennomføringskompetanse. De sikrer at selskapet har oversikt over porteføljen, at studier dekker alle relevante anlegg, og de gir råd til hvert anlegg om når modernisering og utskifting skal besluttes.

- På den måten slipper vi å finne opp hjulet på nytt hver gang, sier hun.

Direktøren fortsetter med integrerte operasjoner (IO). Selv om mye allerede er gjort på området, mener hun fortsatt selskapet er i startgropen når det gjelder å benytte seg av mulighetene dette gir til mer effektiv drift. Anvendelse av teknologi, gode samarbeidsmodeller og ditto driftsmodeller er det som skal til. Som eksempel nevner hun tilstandsbasert overvåking og vedlikehold, som også må inkludere endringer i arbeidsprosessene.

Les også: Valemon-plattformen blir ubemannet konge

Rød vedlikeholdstråd

På samme måte som å finne riktig tidspunkt for oppgradering av SAS, er problemstillingen den samme for vedlikehold av utstyr.

- Når skal vi gå over fra periodisk til tilstandsbasert vedlikehold, spør hun.

Vedlikehold i en eller annen form går som en rød tråd gjennom innleggene til de fire faglederne innenfor automatiseringsteknologi. Temaet dukker opp i innleggene hos Jan Munkejord (informasjonssystemer og datasikkerhet), Ragnvald Soldal (instrumentering), Gunnar Anglevik (instrumenterte sikkerhetssystemer) og Anders Bjørsvik (styringssystemer).

Les også: Sleipner-feltet får nye kontrollsystemer

Tilstandsprosjekt

Det inkluderer også vedlikehold av dokumentasjon. Munkejord trekker frem hvor viktig det er med oppdatert informasjon om alt utstyret som er installert, inklusiv versjonshåndtering. Han bruker Stuxnet som varselskudd, og peker på at rask tilgang til korrekt og komplett informasjon om alle automatiseringssystemene er essensielt.

Statoil er i gang med et større prosjekt for tilstandsbasert vedlikehold, kort og godt døpt CBM (Condition Based Maintenance). Det har en håndfull arbeidsgrupper, som blant annet dekker ventiler, pumper, elektriske motorer, brann og gass, og sikkerhets- og automatiseringssystemer.

Splitter sikkerhetssløyfen

Fagleder for instrumentering Ragnvald Soldal forteller at det er representanter fra alle relevante disipliner i arbeidsgruppene, som automatisering, mekanisk og elektro. De skal i fellesskap lande på beste praksis. Fagleder for instrumenterte sikkerhetssystemer Gunnar Anglevik sier at målet er å utvikle vedlikeholdskonsepter som er fabrikantuavhengige.

- Intensjonen er at alt utstyr i en kategori skal behandles likt, sier han.

Angleviks arbeidsgruppe jobber med å utvikle et nytt vedlikeholdskonsept for hele brann- og gassløyfen. I dag varierer vedlikeholdsintervallet. Det er typisk 12 eller 24 måneder, men faglederen spekulerer i om det kanskje hadde holdt med for eksempel hvert fjerde år for noe av det utstyret som erfaringsmessig har høyest pålitelighet.

Les også: Emerson debuterer i Nordsjøen med DCS-hattrick

Sniffer på gassløsninger

Vi får ikke svar på spørsmålet, men faglederen presenterer potensielt bedre løsninger. Han forteller at arbeidsgruppen tester ut oppdeling av vedlikeholdet i detektorer og logikkløseren. En variant er spottesting av logikken én gang årlig, og en full test (100 prosent) hvert femte eller tiende år.

Samtidig snuser arbeidsgruppen på nye metoder for vedlikehold av brann- og gassdetektorer. Det går ut på å teste gassdetektorene under normal drift med en gasskonsentrasjon under lavest LEL-nivå (Lower Explosive Limit).

- Det gir en indikasjon på at detektorene virker, samtidig som vi ikke initierer alarmer med påfølgende effekter som for eksempel nedstenging av aktuelt prosessavsnitt, forklarer Anglevik.

Diagnostikk fra røykdetektorer

Det er fortsatt nødvendig å foreta fullskalatester av detektorene (for å opprettholde SIL-nivået, Safety Integrity Level), men testintervallet kan forlenges. Det er sjelden røyk uten ild. Faglederen presenterer også ideer for å utnytte diagnostikken i for eksempel Autronicas røykdetektorer bedre.

- Vi har nok noe å gå på i økt bruk av diagnostikken, som igjen kan føre til forlengede vedlikeholdsintervaller, sier Anglevik.

Anders Bjørsvik, fagleder for styringssystemer, er også i gang med et nytt vedlikeholdskonsept for sikkerhets- og automatiseringssystem (SAS). Han viser oss en matrise, hvor x-aksen er delt opp i hardware-komponenter og tilhørende software for logikk-løsere, SAS og distribuert I/O, nettverk, servere, operatørstasjoner og storskjerm. Det er også kolonner for funksjonalitet hos SAS og simulatorer.

Les også: Skarv er BPs tekniske utstillingsvindu

Statusjakt

Matrisens y-akse har sjekkpunkter for oppgaver som bytte av batteribackup, analyse av systemalarmer, helsesjekk, backup av applikasjonen, siste innlasting (restore), tilgangskontroll for brukere, verifikasjon av brannveggsregler, livssykluskontroll på deler, tilstand på reguleringssystem, visuell inspeksjon etc.

Vedlikeholdskonseptet har visse likhetstrekk med dokumentasjonen som Jan Munkejord presenterte for informasjonssystemer og datasikkerhet. Begge skal gi bedre kontroll på utstyrets status.

Skeptisk til elektroinvasjon

Selv om det er åpnet motorveier (for eksempel Ethernet-basert IEC 61850) for informasjon mellom elektrosystemene og styringssystemene, er Statoil tilbakeholden med å slippe informasjonsstrømmen inn i kontrollrommet.

Anders Bjørsvik, fagleder for styringssystemer, drar et skrekkscenario med 60 000 ekstra signaler fra elektrosiden fra et større anlegg. Han sammenligner med informasjonen fra smarte felttransmittere som kan ha flere hundre parametere, men det holder med typisk en håndfull til kontrollrommet. Resten er tilgjengelig i løsninger for utstyrsadministrasjon (PAM, Plant Asset Management).

Bjørsvik ser for seg en tilsvarende løsning for majoriteten av parameterne i elektrosystemene. Det er bedre å sluse slik informasjon til systemer for tilstandsovervåking, og der det er eksperter som analyserer informasjonen.

Les også: Statoil oppgraderer kontrollsystemene på Heimdal-plattformen

Råd for ventilvalg

Fagleder for instrumentering Ragnvald Soldal forteller at Statoil har utviklet en ny guideline (døpt GL 2212) for valg av reguleringsventiler. Bakgrunnen er at nettopp slike ventiler påvirker produksjonseffektiviteten mest.

Soldal og kollegaer har gått grundig til verks for å lage en multidisiplin guideline. Den inkluderer en matrise med ulike ventiltyper og en beskrivelse av aktuelle karakteristika.