Snefrid, Roald Rygg og nå Gymir har gitt Statoil og partnere opp til 120 millioner fat oljeekvivalenter ekstra til Aasta  Hansteen.
Snefrid, Roald Rygg og nå Gymir har gitt Statoil og partnere opp til 120 millioner fat oljeekvivalenter ekstra til Aasta Hansteen. (Bilde: Statoil)

AASTA HANSTEEN

Statoil har gjort sitt tredje funn på rad rundt Aasta Hansteen

Roald Rygg, Snefrid og Gymir gir uttelling.

Statoil melder i dag at de har gjort ytterligere et gassfunn i Norskehavet, i området rundt Aasta Hansteen-feltet.

Brønnen som har blitt boret heter Gymir, og er etterfølgeren til Roald Rygg-brønnen som også var et funn. Sammen med Snefrid er dette det tredje funnet på rad i området.

Gigantkontrakt til Kværner: Gigantkontrakt til Kværner - så mange jobber havner i Norge

120 millioner fat?

– Letekampanjen vår i 2015 rundt Aasta Hansteen har påvist et oppsidepotensial i området. De samlede anslåtte volumene i de tre funnene Snefrid Nord, Roald Rygg og Gymir utgjør 75-120 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter, noe som tilsvarer en tredel av de utvinnbare volumene i Aasta Hansteen-feltet, skriver Statoil i en melding i dag.

Ifølge selskapet vil funnene vil nå bli ytterligere evaluert med tanke på en framtidig oppkopling til anleggene på Aasta Hansteen, for å utnytte infrastrukturen maksimalt og forlenge platåproduksjonen.

Brønnen ble boret av boreriggen Transocean Spitsbergen og påviste en samlet gasskolonne på 70 meter i Niseformasjonen med gode reservoarkvaliteter.

Aasta Hansteen: Aldri før har det blitt installert utstyr så dypt i Norge

Oppstart i 2017

Statoil anslår volumene i Gymir til å være i størrelsesorden 6-19 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter. Gymir ligger bare åtte kilometer fra Roald Rygg og 14 kilometer fra Snefrid Nord.

Også Oljedirektoratet bekrefter Gymir-funnet.

Aasta Hansteen er ett av hovedprosjektene i Statoils portefølje.

Plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent av Olje- og energidepartementet i 2013. Ifølge Statoil ventes produksjonen å starte i 2017.

Les også: Skal unngå kritiske feil: Her leker Sverdrup-ingeniørene hviskeleken