ENERGI

Statnett i ny rapport: Kraftoverskuddet er borte om fem år

Statnett varsler om stort behov for mer kraftproduksjon hvis industriplanene skal gjennomføres.

Dagens kraftoverskudd vil gå ned fra rundt 15 TWh til rundt 3 TWh om bare fem år, advarer Statnett.
Dagens kraftoverskudd vil gå ned fra rundt 15 TWh til rundt 3 TWh om bare fem år, advarer Statnett. Bilde: Mona Sprenger
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Norsk kraftoverskudd går nesten til null. Det er en av konklusjonene i en ny kortsiktig markedsanalyse som Statnett har laget for årene 2021-2026. 

Mens kraftproduksjon og forbruk kommer til å følges ad i resten av Norden, vil forbruket øke langt mer enn produksjonen i Norge. Statnett spår en vekst på 19 TWh innen utgangen av 2026. 

Elektrifisering av petroleumsvirksomheten, blant annet Sverdrup- og Utsira-feltene, kraftkrevende industri, transport og datasentre står for det meste av veksten, skriver Statnett. 

Analysen er basert på det Statnett regner som rimelig sikre planer, altså utbyggingsprosjekter som allerede pågår eller er investeringsbesluttet.

Underskudd i Sør-Norge

Konsernsjef Hilde Tonne har tidligere sagt at antallet tilknytningssøknader i 2019 økte brått fra cirka fire i året til 120 i året, og at dette sammenfalt med elektrifisering av sokkelen.

Statnett skriver at de ser det som sannsynlig at det ikke kommer ny norsk vindkraftproduksjon de neste fem årene, utover det som allerede er under bygging. Dermed går dagens kraftoverskudd på rundt 15 TWh ned til rundt 3 TWh i 2026.

Sør-Norge får dermed et kraftunderskudd i 2026 ifølge Statnetts analyse. 

– Det er tydelig at det vil være behov for mer kraftproduksjon for å nå de målene som er satt for elektrifisering og etablering av ny industri i Norge, sier konserndirektør Gunnar Løvås i pressemeldingen.

Sverige øker overskuddet

I Norden som helhet vil produksjonskapasiteten fortsatt øke. Særlig ny vindkraft i Sverige bidrar til å holde den nordiske kraftbalansen stabil, selv med en kraftig forbruksvekst på rundt 40 TWh i Norden.

– Vi ser at andelen uregulerbar kraftproduksjon i Norden øker, og de nærmeste årene vil mye av denne utviklingen skje i nord. Dette gjør at det blir utfordringer for kraftsystemet i enkelte timer når forbruket er høyt og det ikke blåser. Det vil gi større variasjon i prisene og kunne gi høye kraftpriser i enkelttimer, sier Løvås.

Prisforskjellene mellom nord sør i Norge vil falle, men likevel være betydelige de neste fem årene. Mye vindkraft vil gi kraftoverskudd hele 60 TWh og lave priser i Nord-Sverige, og dermed også i Midt og Nord-Norge. 

Kraftprisene i Sør-Norge holdes derimot oppe av høye CO2-priser og økt forbruk uten merkbar vekst i produksjonen, skriver Statnett.

Les også

Strømprisen faller neste år

Fra september til nå har kraftprisene i Sør-Norge vært omtrent 100 EUR/MWh, altså cirka en krone per kilowattime. I Midt- og Nord-Norge har prisene derimot ligget på under 40 EUR/MWh.

Ifølge Statnetts analyse vil kraftprisene falle betydelig neste år. De neste fem årene vil prisene synke gradvis til henholdsvis 55 og 25 €/MWh i Sør- og Nord-Norge.

Statnett forventer at prisene på gass og kull faller til mer normalt nivå, men at CO2-prisen fortsetter å øke. Det siste vil bidra til at kraftprisen stabiliserer seg på et høyere nivå enn snittprisen har vært de siste ti årene. 

Statnetts tror at de ekstreme strømprisene på kontinentet og i Storbritannia vil gå ned utover våren. Statnetts analyse viser en årlig snittpris på rundt 60 €/MWh i Tyskland og 55 €/MWh i Storbritannia i 2026.

Prisene vil svinge mer

Selv om snittprisene vil være lavere enn i dag, vil prisene svinge mer. Utfasing av kull- og kjernekraft gjør at det blir mindre margin mellom forbruk og tilgjengelig produksjon i timer med lite vind- og solenergi.

Statnett skriver at vi allerede i vinter har sett timer med stram effektbalanse, hvor kraftprisen trolig settes av utkobling av forbruk til priser langt over 1000 €/MWh i Tyskland og Storbritannia.

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.