Regulering av kraftnettet

Statnett har testet om elbiler kan regulere kraftnettet: – En ekstremt billig løsning

Tibber-sjefen mener dette gjør effekttariffer overflødige.

Tibber tilbyr smartlading av elbil, og har nå brukt dette som er ressurs i kraftmarkedet i et pilotprosjekt.
Tibber tilbyr smartlading av elbil, og har nå brukt dette som er ressurs i kraftmarkedet i et pilotprosjekt. (Foto: Easee)

Tibber-sjefen mener dette gjør effekttariffer overflødige.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Elbiler kan være en ressurs i kraftnettet, for å regulere balansen mellom produksjon og forbruk.

Det har vært gjort mange forsøk på å bruke elbiler til å stabilisere kraftnettet. For eksempel kan batteriene brukes for å sende strøm tilbake til nettet ved behov for mer kraft.

Men dette er en komplisert løsning som krever en del avansert teknologi hos brukerne. En enklere løsning er å kutte belastningen i nettet når behovet melder seg.

Statnett har gjennomført et pilotprosjekt kalt eFleks for å undersøke denne løsningen. Tibber og Entelios – og noen av deres kunder – har deltatt.

Prosjektet har sett på hvordan automatisering av utkobling av små laster påvirker kraftnettet. I dette tilfellet har det vært fokus på elbiler og elkjeler. Hver for seg trekker de lite effekt fra nettet, men samlet kan det være snakk om en belastning på flere megawatt.

Les også

Billig å kutte forbruk

Det er mange måter å regulere strømnettet på. Er etterspørsel etter kraft større enn tilbudet kan man kjøre opp generatorer. Alternativt kan man bygge store batterier av ulike slag for å øke tilbudet i perioder det er behov for det.

Dette vil imidlertid være kostbart, så den enkleste løsningen er å redusere etterspørselen i en periode. Det må kunne skje automatisk dersom en slik løsning skal være fleksibel nok.

Tibber og Entelios har utviklet slike automatiske løsninger i sine tjenester. Tibber tilbyr såkalt smartlading som sørger for at elbilene i hovedsak lades når strømmen er billig. Entelios tilbyr lignende produkter for bedriftsmarkedet, og kan styre for eksempel oppvarming.

Det nye som er testet ut i eFleks er at hele prosessen er automatisert. Enkelt sagt kan Statnetts systemer sende forespørsel til Tibber eller Entelio om å frigjøre kapasitet, så utføres det hos kunden.

Entelio og Tibber bidro i dette prosjektet med utkobling av inntil 1 megawatt hver, men Tibber hadde mulighet til å bidra med 2 megawatt.

Kan selge 1 MW

Dette er en del av regulerkraftmarkedet, hvor kraftprodusenter kan tilby å regulere opp eller ned egen produksjon, mot en gitt pris. Normalt er minste effekt 5 megawatt, men i eFleks har de testet 1 megawatt som minste effekt.

Regulerkraftmarkedet

For å ivareta balansen i det nordiske kraftsystemet har det blitt etablert et regulerkraftmarked (RKM) hvor aktører daglig anmelder pris for regulering av produksjon eller forbruk.

Statnett har ansvar for at det til enhver tid er nok regulerkraft tilgjengelig til at også vanskelige driftssituasjoner kan håndteres.

Reservene i regulerkraftmarkedet har en aktiveringstid på inntil 15 minutter, og prosessen er manuell. Noen hos Statnett må rent praktisk bestille regulering.

Prosessen for å bestille regulering er digitalisert, og skjer elektronisk, men en operatør må fremdeles manuelt gjøre bestillingen.

Denne prosessen skal bli automatisk innen noen få år, sier Kari Dalen, prosjektleder i Statnett.

– Ved å bruke maskinlæring kan vi forutse hvor mye regulering vi trenger i de ulike områdene i Norden. Så finner vi de mest effektive reguleringene hvert kvarter i en felles nordisk algoritme, før disse blir automatisk bestilt fra nye og eksisterende reserveleverandører. Operatøren blir frigjort til å overvåke prosessen og sørge for at automatikken fungerer, ikke ulikt en pilot i et fly som flyr på autopilot, sier Dalen.

Testet i Oslo

I testen, som ble gjennomført i siste uken i mai, koblet Entelios ut elkjeler i fire bygg på Østlandet, mens Tibber stoppet ladingen på til sammen 160 elbiler i Oslo-området, av 250 tilgjengelige biler.

Kari Dalen, prosjektleder i Statnett.
Kari Dalen, prosjektleder i Statnett. Foto: Moment Studio

– Testene viste at det er mulig for laster helt ned på sluttbrukernivå å bidra med å holde balansen, forteller Dalen.

Hun sier at elektronisk bestilling sørger for at det ikke er noe ekstraarbeid for Statnett at et bud består av mange små forbrukslaster. De trenger bare å forholde seg til effektmengden som tilbys.

– Utfordringen ligger i å automatisere styringen av lastene og å integrere løsningen opp mot vårt grensesnitt for elektronisk bestilling. Der har Entelios og Tibber begge hatt gjennombrudd i piloten med sine to ulike løsninger, sier hun.

Skal ikke merkes hos sluttbrukeren

Nå er det ikke slik at fire bygg måtte gå uten varmtvann, eller folk møtte tomme elbilbatterier da de skulle på jobb på morgenen, forklarer Tibber-grunder Edgeir Vårdal Aksnes.

– Som enkeltbruker skal du ikke legge merke til noe som helst. Du plugger inn elbilen, så registrerer Tibber at du lader. Det lages en smart ladeplan som sørger for at du lader bilen din billigst mulig, og det skjer automatisk. Det eneste du muligens kan merke er at ladingen blir pauset i påvente av lavere strømpris eller på grunn av kapasitet i strømnettet, sier han.

Han sier at det er Tibbers algoritmer som tar hånd om hvem som skal ta en pause i ladingen og når. Alle biler vil ikke stanse ladingen samtidig.

Smartlading

Smartlading er når elbilen ikke opptrer som en «dum» last i nettet, med regulerer ladingen basert på faktorer som strømpris og eventuelt effekttariffer.

Slike løsninger krever enten en egen elbillader med funksjonaliteten innebygget, eller en bil som har funksjonaliteten om bord.

Eksempler på slike biler er Tesla Model 3 og BMW i3. Disse kan gjennom et API (programmeringsgrensesnitt) styres fra en tredjepart som regulerer når bilen skal starte og avslutte ladingen.

Tibbers smartlading er konfigurert til å vektlegge lading når strømprisen er lav om mulig. Kundene premieres ved å betale 20 prosent mindre for strømmen som går til lading.

– Vi ser på elbilene som ett stort batteri, hvor vi bare utnytter en liten andel av kapasiteten. Et poeng er at vi ikke starter og stopper ladingen på en bil mer enn maksimalt to ganger. Det for ikke å forstyrre forbrukeren, sier han.

Utkoblingen vil deretter rullere mellom forbrukere.

De som bruker smartlading kan sette et tidspunkt for når bilen skal være ferdig ladet. Denne tiden skal opprettholdes selv om ladingen settes på pause.

Utviklet algoritmene

I forbindelse med prosjektet måtte Tibber videreutvikle sine algoritmer til å respondere på nye kriterier. Disse forutsier i utgangspunktet hvordan strømforbruket er i en husholdning, og anslår hvor mye som vil forbrukes til lading tre dager frem i tid.

Les også

Basert på dette kan de si at de har en viss kapasitet tilgjengelig for å balansere nettet. Denne kapasiteten selges på regulerkraftmarkedet. Han sier det hele er en naturlig utvikling av systemet Tibber allerede har utviklet.

Tibbers løsning er ikke begrenset til elbiler, og kan i prinsippet brukes på alle laster systemet styrer, for eksempel smarte panelovner, varmepumper eller varmtvannsberedere. Også her noen minutter av gangen, slik at det ikke skal påvirke forbrukeren.

Tibber-grunder Edgeir Vårdal Aksnes.
Tibber-gründer Edgeir Vårdal Aksnes. Foto: Johnny Vaet Nordskog

Aksnes sier at dette ikke er første gang de er med på et slikt prosjekt. De har gjort lignende i Sverige, og han forteller at det er en enda mer aktuell løsning i andre markeder hvor kraftforsyningen ikke er like enkel å regulere som i Norge hvor vi har stort sett vannkraft.

Det er tross alt bare å «skru igjen krana» om du vil produsere mindre strøm. Like enkelt er det ikke i et varmekraftverk og annen uregulerbar kraftproduksjon. Jo høyere andel slik produksjon, jo viktigere blir løsninger som dette, mener han.

– Ekstremt billig alternativ

– Det er et ekstremt billig alternativ for strømnettet kontra at man må bygge store batteriparker eller egne generatorer som står i stand by. Det koster hundrevis av millioner. Da er det bedre å utnytte ressursene vi har til et felles gode, sier han.

Aksnes mener også at eFleks-prosjektet viser at det ikke er nødvendig å innføre effekttariff i Norge. Om man får inn mange elbiler og andre små laster som kan bidra med å regulere nettet, så vil kostnadene til å drifte gå ned.

Han sier at en flåte på noen tusen elbiler kan utgjøre samme reguleringsstyrke som et helt kraftverk. Med omtrent 300.000 elbiler på norske veier er derfor potensialet stort.

– Hele prosjektet beviser at man ikke trenger avanserte effekttariffer, som NVE har truet med å innføre. Her bevises det at å bruke elbiler, oppvarming og det som finnes der ute, er en del av løsningen på å balansere strømnettet, sier han.

Hos den andre pilotdeltakeren, Entelios, kan de tilby flere titalls megawatt i markedet. De mener at regulering av kraftbalansen på måten som er vist i eFleks er en nødvendig ressurs fremover.

– Fleksibilitet kan i mange sammenhenger være langt billigere enn å bygge og dimensjonere nytt nett. Fleksibilitet vil ved aktivering dempe effektuttaket på tilsvarende måte som effekttariffer, kanskje også på en mer betryggende måte da aktivering av effekt i markedsløsninger faktisk blir regulert. Virkningen av effekttariffer er fortsatt usikker og vil kunne variere over tid avhengig av sluttbrukers evne og vilje til å foreta aktive handlinger, sier Mattias Harrysson, salgssjef i Entelios.

Prisen er opp til aktørene

Dalen i Statnett sier at ulike teknologier og ressurser vil ha ulike kostnader med å tilby regulerkraft. Det blir opp til aktørene å vurdere hvor lav pris de kan tilby regulerkraft til.

– Det vi ser er at vi har et økende behov for fleksibilitet i kraftsystemet. På Østlandet er det lite kraftkrevende industri og stor vannkraft, men mye vanlig forbruk, noe som gjør at det blir veldig interessant at også sluttbrukere kan bidra med balansering.

På spørsmål om hun er enig med Aksnes' vurdering om at piloten viser at effekttariffer er overflødig, påpeker hun at denne piloten handler om regulerkraftmarkedet, og hvordan det skal finjustere balansen mellom produksjon og forbruk. For eksempel om det har skjedd en feil ved et anlegg eller værvarselet ikke slo til.

– Effekttariff vil ha en annen funksjon enn regulerkraftmarkedet, og vil la folk tilpasse nettleien sin etter hvor mye effekt de ønsker å bruke. Statnett støtter reguleringsmyndighetens forslag om omlegging til effekttariff. Effekttariffering av forbruk vil gi insentiver til å redusere effekttopper i distribusjonsnettet og dermed unngå investeringer her.

– Det kan da også kunne gi reduksjon investeringsbehovet i transmisjonsnettet. Økt forståelse og insentiv for å redusere effektbruk vil føre til til at flere forbrukere potensielt kan delta med fleksibilitet i markedet. Marked og tariff kan med andre ord sameksistere som to verktøy som gjør at flere forbrukere vil kunne reagere på prissignaler, noe som er positivt både for nett og for kunde, sier Dalen.

eFleks-piloten skal evalueres når prosjektet avsluttes mot slutten av året.

Les også

Kommentarer (20)

Kommentarer (20)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå