KRAFT

Statnett får ikke kamuflere luftspenn

Sima-Samnanger-linjens kryssing av Osafjorden vil bli mer synlig enn Statnett ønsker, på grunn av krav fra Luftfartstilsynet.

VELDIG SYNLIG: Luftfartstilsynets krav innebærer at Statnett må gjøre kraftlinjene sine veldig synlige ved kryssing av fjorder for å hindre flykrasj.
VELDIG SYNLIG: Luftfartstilsynets krav innebærer at Statnett må gjøre kraftlinjene sine veldig synlige ved kryssing av fjorder for å hindre flykrasj. Bilde: Statnett
Øyvind LieØyvind Lie
1. feb. 2012 - 07:13

Luftfartstilsynet nekter nemlig Statnett å merke luftspennet, som ligger i Ulvik kommune, med automatisk lys- og lydvarslingssystem.

Systemet, som er utviklet og levert av selskapet Cordina, skulle stå passivt inntil et luftfartøy med transponder nærmer seg. Da skulle det utløse lys- og lydvarsling.

Det var ment som erstatning for flymarkører og endepunktsmarkering, som mange kraftlinjemotstandere synes er skjemmende.

Statnett nekter å merke kraftlinje

Strenge krav

Luftspennet vil ha en høyde på ca. 490 meter, mens sivil lufttrafikk i området får fly så lavt som 500 fot, tilsvarende ca. 150 meter. Luftfartstilsynet påpeker at luftfartøy i området ikke er pålagt å ha transponder eller radio.

Ifølge forskriften for merking av luftfartshinder kreves det luftspenn som krysser fjord eller dal skal merkes med markører på luftspennet og farge eller lys på endemastene.

Alternativt kan endemastene merkes med høyintensitets, kontinuerlig blinkende hinderlys.

For at annen merking skal kunne godkjennes, må denne være minst like god som de kravene forskriften ellers stiller, og ikke føre til negative konsekvenser for flysikkerheten. Noe Statnetts foreslåtte løsning altså ikke er, ifølge Luftfartstilsynet.

Farlig for hangglidere

Tilsynet begrunner avslaget blant annet med at merkemaling og flymarkører er viktige visuelle referanser for aktører som driver vedlikehold på luftspenn og annen nærflyging, for eksempel i forbindelse med rednings- og ambulanseoppdrag.

Luftromsbrukere uten transponder ville dessuten fått en betydelig risikoøkning dersom endepunktsmerking og flymarkører fjernes, ifølge tilsynet. Det gjelder i hovedsak hangglidere, paraglidere, flertallet av seilfly og mikrofly.

Les også: Slik kan jordkabel erstatte høyspentlinjer

Interessemotsetning

Luftfartstilsynet registrerer at NVE i sitt konsesjonsvedtak krever at enkelte luftfartshinder skal kamufleres.

«Det foreligger derfor en interessemotsetning mellom kravet til kamuflering for å tilfredsstille NVE og lokalsamfunnets miljøkrav og Luftfartstilsynets krav til synlighet for å ivareta flysikkerheten», skriver Luftfartstilsynet.

Den interessekonflikten akter ikke tilsynet å tape.

« Luftfartstilsynet kan ikke akseptere at flysikkerhet skal bli en salderingspost som må vike av miljømessige hensyn. Når utbygger velger en kraftlinjetrasé som skaper store luftfartshindre, i denne saken en høy fjordkryssing over Osafjorden, må utbygger også forvente at det stilles strenge krav til merking for å sikre en god synlighet», skriver Luftfartstilsynet i sin avgjørelse.

Borten Moes oppskrift: Borten Moes oppskrift: Slik bygges en vellykket kraftlinje

Klager ikke

Prosjektleder Steinar Bygdås sier Statnett ikke kommer til å klage på vedtaket.

– Luftfartstilsynet har et ansvar for flysikkerheten og Statnett forholder seg til de vurderingene som er gjort i forbindelse med behandling av søknaden vår. Vi forbereder nå varsling av fjordspennene i henhold til det gjeldende regelverket, sier han til Teknisk Ukeblad.

Les også: Én fallskjerm reddet fire liv

Hardanger-saken: Regjeringen dropper sjøkabel

Related content

Frykter ringvirkninger av mastevedtak

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.