Statnett deltar i planleggingen: Europa må bygge offshore-nett og havvind-huber

– Et europeisk offshore-nett blir en sentral del av løsningen. Vi mener at det er viktig for nettselskap i hele Europa å lage nett for 90 GW havvind. Det er like mye produksjon som i hele Norden i dag.

Det sa Håkon Borgen, konserndirektør for teknologi og utvikling i Statnett, på Nasjonalt kraftsystemmøte før helgen.

Statnett deltar i et europeisk arbeid om teknologiutvikling, konsepter og standardisering av offshore-nett. TU har tidligere skrevet at den tyske nettoperatøren TenneT, danske Energinet og nederlandske Gasunie jobber for å bygge en energiøy i Nordsjøen.

– Både vi og alle andre legger til grunn at det kommer mye havvind. Med det kommer det også mange ledninger i havet. Når man først bygger kabler langt fra land, er det rasjonelt å knytte dem sammen så ledningene kan brukes til å utveksle kraft mellom landene når det ikke er mye vind, sier Anders Kringstad, leder for markedsanalyse i Statnett.

Mer sammenknyttede naboland

Det betyr at land som har havvind vil få mer sammenknyttede kraftnett, og dermed mer like kraftpriser enn Statnett forutsatte i sin forrige analyse i 2018.

– Det gir et mer fleksibelt system og mindre prisforskjell mellom handelspartnerne våre, sier Kringstad.

I 2030 forutsetter Statnett at det bygges en vindhub i Nordsjøen med tilknytning til Tyskland, Nederland og Danmark - og en vindhub i Østersjøen med tilknytning til Danmark og Polen.

Fra 2040 øker kapasiteten, samtidig som også Storbritannia (Nordsjøen), Tyskland og Litauen (Østersjøen) knytter seg til.

Hydrogen vil bedre lønnsomheten

Statnett forutsetter også hydrogenproduksjon på hub'ene for å ta unna overskuddsproduksjon fra havvindmøllene. Samlet sett blir da kapasiteten på kabelen og elektrolysørene større enn vindkapasiteten, men det vil likevel lønne seg, ifølge analysen.

Statnett forutsetter at havvind-utbyggingen de neste ti årene primært vil foregå på vindhub'er sentralt plassert i Nord- og Østersjøen. Det gir en kannibaliseringseffekt, og lavere strømpriser.

Fram mot 2040 øker kraftprisen igjen fordi hub'ene også får hydrogenproduksjon, noe som minsker behovet for subsidier.

Ingen tilknytning til Norge

Statnetts basisanalyse har ingen direkte forbindelser fra hub-ene til Norge og Sverige. Den forutsetter også at vindkraft på norsk sokkel, for eksempel i Sørlige Nordsjø, kun er forbundet med Norge, ikke med andre havvindparker eller med kontinentet.

I sommer åpnet regjeringen to egnede områder for havvind, Utsira Nord utenfor Vestlandet og Sørlige Nordsjø II.

Havvind er ikke lønnsomt med dagens norske kraftpriser, men teknologien er under utvikling og Statnett forventer 4 TWh havvind i Norge i 2030 og 15 TWh i 2040.

Må finne opp ny likestrømsteknologi

Å frakte strøm fra krafthub-er langt til havs må skje med likestrøm. Men i dag finnes det ikke teknologi som håndterer mange koblingspunkt i store likestrømsnett.

– Robusthet i likestrøm er ikke der i dag, hvis det bygges av parallelle trafostasjoner offshore. Hvordan dette blir på sikt, vet vi ikke. Vi vet heller ikke det om vil bli koblet opp til Norge.

– Er det mulig å overføre havvind på vekselstrømnett?

– Statnett vil ha mest mulig rasjonelle planer. Utsira er mye nærmere kysten. Vi vet ikke hvilken løsning som blir valgt. Aktørene må selv finne ut om det skal brukes like- eller vekselstrøm. Men lenger ute i havet, må det bli likestrøm, sier Borgen.

Aker: Offshore havbruk og undersjøiske datasentre

– Noe som gjør det vanskelig å bruke høyspent likestrømsoverføring, HVDC, på flytende havvind, er at man vil trenge faste substasjoner. I dag er det en vanskelig kombinasjon, men det skjer hele tiden en utvikling. Dette har stor betydning for prisen, og man prøver alltid å få til vekselstrøm hvis det er mulig, sier Johan Sandberg i Aker Offshore Wind.

Han tror uansett ikke at kraften fra havvind på norsk sokkel skal gå rett inn på det norske kraftnettet.

– Den må selges, ikke bare til forbruk, men kanskje også til balanse av nettet. Havvinden kan også brukes til hydrogen, grønt skipsdrivstoff og storskala offshore havbruk. Kanskje også undersjøiske datasentre, sier Sandberg.