Gigantisk. Lovrådgiver Gry Steen Hvidsten i Justisdepartementet vurderer et gigantisk statlig lager for trafikkdata. (Bilde: Espen Zachariassen)

Statlig gigantlager for elektroniske spor

  • IT

Datalagringsdirektivet

* EU vedtok i februar 2006 at informasjon om all internettbruk, e-post, SMS- og telefonaktivitet skal innsamles og lagres av nett- og teleoperatører i mellom seks og 24 måneder.

* Hensikten er å sikre spor i etterforskningen av alvorlig kriminalitet og terrorisme.

* Direktivet ventes å bli implementert i Norge. I motsatt fall må et flertall i Stortinget for første gang i historien benytte seg av reservasjonsretten i EØS-avtalen.

* Innholdet i trafikkdataene forblir privat. Tid, sted, varighet, avsender og mottaker skal derimot lagres. Det gjelder også for hvor lenge en gitt IP-adresse er tilkoblet internett.

* Nettleverandørene og teleselskapene har i andre land fått ansvaret for, og kostnadene med, å lagre informasjonen.

* Alle landets innbyggere omfattes, uten krav til konkret mistanke. Poliitet skal imidlertid ikke kunne få utlevert trafikkdata uten konkret mistanke.

* Myndighetene i de ulike landene skal kunne benytte informasjonen for å bekjempe «alvorlig kriminalitet». Hva det vil bety, avhenger av landenes nasjonale lovverk.

Justisdepartementet føler seg ikke trygg på at de private mobil- og internettleverandørene vil klare å håndtere de store mengdene med sensitiv informasjon som må lagres hvis Norge velger å ta inn i norsk lov det europeiske Datalagringsdirektivet.

Direktivet kan medføre opp til to års lagring av datatrafikk fra telefon, nettrafikk og e-post.

Åpen debatt

- Hvordan trafikkdata bør lagres er ett av de valgene vi må ta, sa Gry Steen Hvidsten i et åpent debattmøte om direktivet i regi av Venstre i Stortingets lokaler torsdag.

Hun er lovrådgiver i Justis- og politidepartementets lovavdeling og har ledet en arbeidsgruppe med medlemmer fra blant annet Datatilsynet og Kripos.

Oppgaven har vært å se på hvordan direktivet bør implementeres i norsk lov.

Privat eller statlig

- Blant de spørsmålene vi må ta stilling til er om lagringen av trafikkinformasjonen skal gjøres av den enkelte private operatør eller i en sentral base, sier Hvidsten.

Årsakene til at staten skal ta den jobben er flere:

  • -Trafikkdataene må sikres mot å komme på avveie.
  • -Kostnadene for lagring kan bli for store for de små operatørene.
  • -Oppgaven med å håndtere store mengder trafikkinformasjon kan bli uoverkommelig for de mindre aktørene.

Les også: Store bror er lettlurt

Norge kan slippe EUs datalagringsdirektiv

Hindrer de små

Giganten Telenor er lite begeistret for de utfordringene som direktivet vil by på hvis det innføres i Norge.

Direktør Berit Svendsen for Telenor Nordic motsetter seg ikke at staten påtar seg ansvaret for lagringen. Hun peker i første rekke på at oppgavene og kostnadene kan bli for store for de små i bransjen.

- Det kan hindre små nykommere i å etablere seg. Og vi liker konkurranse. Det er derfor vi er så gode på mobilteknologi i Norge, poengterte Svendsen.