Ifølge statsregnskapet (statsregnskapet.dfo) brukte Statens vegvesen 3 573 millioner kroner på konsulenter i 2022. Det er mer enn på mange år, og til tross for at all statlig virksomhet er pålagt å redusere konsulentbruken.
– Hva er forklaringen på dette, vegdirektør Ingrid Dahl Hovland?
– Justert for prisstigning er nivået for kjøp av ulike konsulenttjenester i 2022 på samme nivå som i fjor. Vi er fortsatt avhengig av å bruke rådgivere og konsulenter til å få gjennomført utbyggingsprosjekter og oppgaver i den forbindelse. Over 40 prosent av vår bruk av konsulent- og rådgivningstjenester er knyttet til veiformål - alt fra planlegging, prosjektering og oppfølging.
– En annen stor del er innenfor IKT, som er nødvendig for å utvikle og yte effektive IKT-tjenester for Vegvesenet og samferdselssektoren.
– Er ledelsen i Statens vegvesen tilfreds med nivået på kjøp av konsulenter i etaten?
– Det er et mål om å redusere konsulentbruken. Blant annet vil konsulenter fremover bli erstattet med egne ansatte. Vi har i 2022 merket godt virkningene etter den store forvaltningsreformen med sin oppgaveoverføring til fylkene og egen omorganisering til divisjoner. Vi arbeider med flere prosjekter for å skape en god balanse mellom kapasitet, kompetanse og behov.
– Vegvesenet står fortsatt i en krevende omstilling fra regioner til landsdekkende funksjonsorienterte divisjoner og i en prosess med effektivisering og digitalisering for å øke leveransene på samfunnsoppdraget.
– I denne omstillingen vil vi i en endringsfase ha behov for konsulent tjenester, både av geografiske hensyn og oppbygging av kjernekompetanse.
– Brutt ned på kontogrupper er det kjøp og drift at IKT som har hatt særlig stor vekst i Statens vegvesen de siste årene. Hva skyldes dette?
– Effektiv bruk av ny teknologi innen de fleste felt som Statens vegvesen opererer i krever gode og solide IKT-systemer. Det har vært et sentralt innsatsområder i flere år. Her er det spesielt fem prioriterte «datafyrtårn» som har vært viktige for oss – Veidatahuset for å dele vår innsikt og kunnskap, produktanalyse/fremkommelighetstjenester, datadrevet veivedlikehold, innsiktsdrevet utekontroll og bedre modeller og data for transportanalyse.
– I tillegg har vi hatt ekstern bistand som bidrag til å videreutvikle og drifte Nasjonal vegdatabank og etablere digitale nyttetjeneste og selvbetjeningstjenester for våre brukere, forklarer vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.
Søksmål i veiprosjekt avvist av Høyesterett
