.jpg)
Nylig har regjeringen tildelt en såkalt differansekontrakt til et selskap for å bygge ut mellom 1400 og 1500 MW kraft som bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø II-området.
En slik kontrakt garanterer subsidier på inntil 23 milliarder kroner totalt over en periode på 15 år basert på forskjellen mellom spotpris på strøm og kontraktsprisen. Innretningen er slik at hvis spotprisen (salgsprisen for strøm) er under 115 øre/kWh, får utbygger utbetalt mellombeløpet, men samtidig må utbygger betale staten overskuddet over 115 øre per kWh hvis spotprisen blir høyere enn kontraktsbeløpet.
Det totale maksimale netto utbetalte beløp (statens risiko) er 23 milliarder over en periode på 15 år. Alle tall er i 2023-kroner.
Umoden teknologi
.jpg)
Dette høres ut som en fornuftig måte å utløse investeringer i ny kraft på. Hvis vi regner enkelt, blir årlig produksjon 1500 MW ganger 4000 timer årlig (basert på en kapasitetsfaktor for havvind på litt under 50 prosent). Dette vil gi ca. 6 TWh pr år. Hvis maksimale subsidier blir utløst, og jevnt fordelt over kontraktsperioden på 15 år, blir subsidiene hvert år 23 milliarder kroner delt på 15 år, som er 1,53 milliarder kroner. Dette utgjør da 26 øre pr kWh produsert strøm.
Havvind er en umoden teknologi, og det er derfor bra at den får subsidier. Men hvis man ønsker å fremskaffe mer energi så ville det være fornuftig å eventuelt tilby prissikring av andre private investeringer i fornybar energi også.
Solenergi på tak
Det kan gjøres med differansekontrakter eller på andre måter. Solenergi er en moden teknologi hvor prisen per produsert energi faller for hvert år. Men investeringskostnadene for å ta denne energiformen i bruk er fremdeles er relativt høye.
I Norge er det ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) 582 kvadratkilometer ta,k og dette øker med ca. 6 kvadratkilometer pr år. Norges vassrags- og energidirektorat (NVE) har en kalkulator som viser LCOE (Levelized Cost Of Energy), som er et mål for livsløpskostnadene per kWh for forskjellige måter å produsere energi på. Her går det fram at LCOE for å installere solkraft på hustak er 116 øre pr kWh, mens store flate tak ligger på 76 øre pr kWh.
Enova støtter solkraft, men dette er begrenset til et engangsbeløp basert på installert kapasitet etter montering. Det er ingen risikoavlastning i forhold til kommende strømpris. De fleste regnestykker viser at solkraft for husholdninger fortsatt er en lite lønnsom investering. Det er noe bedre for store flate tak på industribygninger.
Målet bør være mer kraft
Målet må være er å fremskaffe mer kraft og ikke at «havvind er et mål i seg selv» slik olje- og energiminister Terje Aasland har uttalt til Finansavisen.
Derfor bør staten tilby subsidier på samme nivå som for havvind til andre små eller store utbyggere av fornybar kraft.
En prissikringsmodell lignende den for havvind ville fjerne mye av investeringsrisikoen og utløse mange investeringer i en godt etablert fornybar teknologi som solkraft på tak.
Det blir ofte konflikter om areal ved utbygging av kraft. Fornybar kraftproduksjon legger som regel beslag på store arealer. Eksempler på dette er vindkraftparkene på Fosen og planer om solkraftanlegg på dyrkbar mark eller i skogsområder.
En ekstra bonus med å bruke takflater til kraftproduksjon er at man her tar i bruk allerede beslaglagt (brukt) areal. Derved blir det neppe arealkonflikter ved denne typen kraftutbygging.
Stort potensial for solkraft fra tak
Potensialet er stort. Hvis man baserer seg på tall fra EUs solkraftkalkulator, vil man få ca. 0,2 TWh (terawattimer) årlig pr kvadratkilometer med moderne solceller. Jeg bruker solcellemoduler med 220 Wp/m**2 og Sør-Norge som prisområde i beregningen. Hvis man dekker 25 prosent av de 582 kvadratkilometerne med tak i Norge, vil årlig produksjon bli ca. 29 TWh, som er omtrent fem ganger mer enn det som så langt er tildelt i Sørlige Nordsjø II.
NRK har satt søkelyset på arealtap i Norge gjennom programmet Oppsynsmannen. Havvind legger også beslag på ubrukt natur slik som vindkraft på land og solkraft på mark gjør.
Solkraft fra tak er derimot en «lavthengende frukt» som bør plukkes ned og utnyttes så snart som mulig. Teknologien burde derfor fortjene minst det samme omfang av subsidier/risikoavlastning som vindkraftsatsingen til havs.
Solkraft kan utnyttes her og nå, det er så langt utdelt én kontrakt for havvind. Produksjon av kraft fra dette området vil først komme en gang etter 2030. Det er planlagt at dette er starten på et nytt norsk industrieventyr. La oss håpe det ikke bare blir et eventyr.
Både Google i Skien og Equinor på Melkøya bør bygge kjernekraft
