KOMMENTAR: Klimagassutslipp ved offentlige innkjøp

Stat og kommune stiller for svake klimakrav i anbudene

At utslippene ikke øker selv om investeringene gjør det, er en fattig trøst.

De små fergene som trafikkerer Oslo indre havn ble i 2017 lagt ut på anbud med krav om nullutslipp. Samlet går imidlertid ikke klimagassutslippene fra offentlige innkjøp ned.
De små fergene som trafikkerer Oslo indre havn ble i 2017 lagt ut på anbud med krav om nullutslipp. Samlet går imidlertid ikke klimagassutslippene fra offentlige innkjøp ned. (Bilde: Oslo Fergene AS)

At utslippene ikke øker selv om investeringene gjør det, er en fattig trøst.

Utslippene av klimagasser knyttet til offentlige innkjøp er like store nå som i 2009, viser en ny rapport fra Difi, som TU.no omtalte onsdag.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) la onsdag også fram en stortingsmelding om offentlige innkjøp. Han velger å se positivt på at tallene ikke har blitt bedre, siden aktiviteten har økt betydelig i dette tiåret. Utslippene hadde vært langt høyere hvis det ikke hadde vært for teknologiutvikling i markedet og grønnere innkjøp, er Difis konklusjon.

Miljøvernminister Ola Elvestuen (V) forventer også at byggeplassene blir utslippsfrie før skjema.

Det er forventet at det offentlige går foran i arbeidet med å redusere utslippene av klimagasser. Selv om Norge står for en liten del av de samlede utslippene av klimagasser i verden, tilsier Paris-avtalen også at vi tar vår del av reduksjonene. Er det da bra nok at utslippene er like store som før, selv om effektiviteten har gått opp?

For teknologibedriftene ligger det store muligheter i offentlige anbud, så sant innkjøpene legger til rette for nettopp bruk av ny teknologi

Svaret må bli nei. Ser vi på veksten i CO2-konsentrasjon i atmosfæren og de globale CO2-utslippene samlet, er det lite eller ingenting som indikerer at ting skjer raskt nok. De teknologiske mulighetene brukes i for liten grad som faktor for å velge leverandør.

Ifølge Difis nettsider defineres grønne offentlige anskaffelser av EU som «en prosess brukt av offentlige myndigheter for å kjøpe varer og tjenester med en lavere miljømessig påvirkning i levetiden, sammenlignet med varene og tjenestene som ellers ville blitt kjøpt».

Offentlige innkjøpere ikke bare kan, de plikter faktisk å bidra til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger. Staten gir også ganske mye støtte til kommunene, for at de skal ta klimavennlige valg i anbudene – faktisk kan de få dekket tre fjerdedeler av kostnaden i de tilfellene det miljøriktige valget er dyrere enn andre alternativer. Det til tross for at en analyse fra Difi tilsier at merkostnaden ved å ta det mest klimavennlige valget, er på 6 prosent.

For utbredelsen av nyeste, mest miljøvennlige teknologi er offentlige innkjøpere sentrale. Det såkalte klimafotavtrykket fra disse innkjøpene, utgjør 16 prosent av totalen i Norge. Ifølge Difi-rapporten lå klimafotavtrykket til offentlige anskaffelser på 11,2 millioner tonn CO2 i 2017. Det tilsvarer mer enn utslippet fra all veitrafikk i Norge. 

I fjor fikk Miljødirektoratet og Difi utarbeidet en annen rapport som indikerte at det er mulig å kutte klimagassutslippene knyttet til innkjøp med 70 prosent

For teknologibedriftene ligger det store muligheter i offentlige anbud, så sant innkjøpene legger til rette for nettopp bruk av ny teknologi. «Leverandørene peker først og fremst på viktigheten av at oppdragsgiverne foretar innovasjonsvennlige anskaffelser, altså at de ikke stenger for innovasjon ved å etterspørre en ferdig beskrevet vare eller tjeneste. Ny teknologi kan løse gamle problemer på en måte oppdragsgiverne ikke er klar over», skriver Næringsdepartementet i stortingsmeldingen.

Vi trenger mer samspill. Både for at de teknologisterke bedriftene skal vinne flere offentlige anbud, og for at det offentlige skal oppfylle egne ambisjoner

En utfordring er at for mange offentlige anbud i realiteten bestemmes av pris. Enten ved at pris er eneste kriterium, eller ved at kvalitetskravene er så ordinære at det er vanskelig å skille leverandørene på kvalitet. Dermed vinner den med lavest pris. Næringsdepartementet trekker fram eksempler på helt andre måter å lete etter nye løsninger på: Oslo kommune ønsket for noen år siden et gravefritt system for å koble bygårder til hovedvannledningen. Ingen kunne levere noe slikt. Løsningen ble å starte to utviklingsprosjekter sammen med private leverandører, for å utvikle teknologien. «Oslo kommune er nå i ferd med å anskaffe løsningen», skriver Næringsdepartementet.

Slikt samspill trenger vi mer av. Både for at de beste teknologibedriftene skal vinne flere offentlige anbud, og for at det offentlige skal oppfylle egne ambisjoner om reduserte utslipp av klimagasser.

På noen områder kreves det teknologiskifte for å få resultater. Anbud på ferjedrift er et godt eksempel. I disse dager er det ventet at det blir klart hvilket verft som får oppdraget med å bygge verdens første hydrogendrevne bil- og passasjerferge, som skal være klar til testing om drøye to år.

Innen andre felt handler det mer om forbedret teknologi, som innen bygg hvor det nå finnes flere passivbygninger som bidrar med energi i stedet for å være en netto forbruker.

Uansett krever det tøffere krav fra innkjøperne, om utslippene av klimagasser knyttet til offentlige anbud skal gå ned. Å slippe ut like mye som før, er ikke nok i lengden.

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå