.jpg)
Men Stat og kommuner bestiller stadig flere varer og tjenester. Offentlige innkjøp har økt fra 355 milliarder kroner i 2008 til 523 milliarder i 2017 (inflasjon ikke medregnet). Det viser rapporten «Klimafotavtrykket til offentlige anskaffelser», som Asplan Viak og Oslo Economics har utarbeidet for Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).
– Det er altså en relativ nedgang i CO2-utslipp, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen når vi presenterer ham for resultatene i den nye analysen.
Justert for prisøkning viser beregninger at utslipp per kroner er redusert med 17 prosent fra 2008 til 2017. Utslippene hadde med andre ord vært betydelig høyere hvis det ikke hadde vært for teknologiutvikling i markedet og grønnere innkjøp, er Difis konklusjon i en nyhetssak på egne nettsider.
– Reduksjonen av utslipp fra hver krone som er brukt i offentlige innkjøp, er starten på en viktig utvikling. Vi må fortsette å redusere miljøbelastningen av offentlige anskaffelser hvis vi skal være en pådriver for det grønne skiftet, sier Marit Holter-Sørensen, seksjonsleder i Difi.
Energi-gjerrige nybygg
Selv om klimafotavtrykket til offentlige anskaffelser samlet sett er stabilt i tiårsperioden, har utslippene fra drift av offentlige bygg gått ned.
Analytikerne til Asplan Viak og Oslo Economics mener at en forklaring kan være mer energi-effektive nybygg. Det senker utslippene i driftsfasen. Det som trekker utslippene mest opp, er økte bevilgninger til bygg og infrastruktur. Følgelig har volumet til de offentlige anskaffelsene økt.
Analysen viser at sektorene bygg og anlegg, tjenester, energi og transport står for mest utslipp av klimagasser. Dette inkluderer både direkteutslipp og bakenforliggende utslipp, som produksjon av materialer og transport av varer, heter det.
Andelen opp to prosent
Ifølge rapporten lå klimafotavtrykket til offentlige anskaffelser på 11,2 millioner tonn CO2 i 2017. Det tilsvarer mer enn utslippet fra all veitrafikk i Norge. Tallene viser samtidig at klimafotavtrykket har holdt seg stabilt fra 2009 til 2017, til tross for at det totale innkjøpet altså har økt disse årene.
Kaller byråd inn på teppet: – Kan bli et kollektivkaos Oslo aldri har sett maken til
Den nye rapporten er en oppdatering av en tilsvarende analyse som Asplan Viak gjorde for Difi i 2015. Beregninger av klimafotavtrykk av offentlige anskaffelser i Norge for årene 2008 til 2013, konkluderte med at offentlige anskaffelser utgjorde 14 prosent av det totale norske klimafotavtrykket.
I 2017 sto offentlige anskaffelser for 16 prosent av Norges totale klimafotavtrykk, viser den nye rapporten.
.jpg)
– Følger ikke regelverket
En stortingsmelding som kommer i dag onsdag 10. april, dreier seg også om offentlige anskaffelser.
– Grønne, klimavennlige anskaffelser er en svært viktig del av meldingen. Problemet vi går løs på, er at selv om det eksisterende regelverket for offentlige anskaffelser er bra, brukes det i altfor liten grad, sier Torbjørn Røe-Isaksen.
– Regjeringen vil følge opp dette med en handlingsplan, varsler han.
Difi viser vei
I fjor kom Difi med en nettbasert veiviser som skal gjøre det enklere for innkjøpere å følge miljøkriterier i anskaffelsesprosessen. I første omgang gjaldt det anskaffelser innen bygg, anlegg og transport.
– Erfaringen er at oppdragsgivere og innkjøpere i stat og kommuner trenger mer støtte og hjelp til grønne anskaffelser, sier Marit Holter-Sørensen i Difi.
«Kriterieveiviseren» inneholder forslag til krav som innkjøpere kan stille i anskaffelsesprosessen, inkludert dokumentasjonskrav. Innkjøperen får veiledning til bruk og ferdige tekster som kan brukes i kravspesifikasjonen, kvalifikasjonskravene, tildelingskriteriene og kontraktkrav.
Forventer mange takskader når regnet kommer
Bakgrunnen for veiviseren var at Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga Difi oppdraget med å gjøre det enklere for innkjøpere å stille slike krav i anskaffelsene.
I tillegg til kriterieveiviseren utvikler Difi nye verktøy, maler og veiledning som skal gjøre det mulig for innkjøpere å fremme klimavennlige løsninger i de offentlige anskaffelsene.
Gikk glipp av oppdrag til 249 millioner på grunn av feilprising
