– Byggebransjen kan bli fossilfri lenge før 2025

Ett av klimamålene regjeringen kom med i Granvollenerklæringen, var at alle landets byggeplasser skal drives uten fossil energi innen år 2025.

– Med det tempoet og den holdningsendringen vi har vært vitne til de siste årene, tror jeg ikke det vil bli noe problem. Her har bransjen virkelig tatt tak, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen til TU Bygg.

Innføring av klimanøytrale kjøretøy, byggtørk og anleggsmaskiner har blant andre Veidekke gått i bresjen for. For tiden har landets største entreprenørselskap ti byggeprosjekter og to anleggsprosjekter som skal gjennomføres tilnærmet fossilfritt. Ett av dem er et samarbeid med Statnett om å bygge en kabeltunnel mellom transformatorstasjonene på Smestad og Sogn i Oslo.

– Ifølge miljøstiftelsen Zero er dette ikke bare Norges, men verdens første fossilfrie tunnelprosjekt, sier Hans Herlofsen, prosjektleder i Statnett.

El Pais på besøk

Teknisk Ukeblad var til stede da Herlofsen, konserndirektør Elisabeth Vike Vardheim og andre representanter for Statnett og Veidekke tirsdag tok imot næringsminister Torbjørn Røe-Isaksen og klima- og miljøminister Ola Elvestuen ved Sogn transformatorstasjon.

Her, utenfor brakkeriggen i enden av den 4,5 kilometer lange tunnelen som er under utgraving, sto tre av de mest sentrale farkostene i arbeidet parkert: en lastebil, en hjullaster og en betongspøytemaskin. De to første går på fornybar biodiesel uten palmeolje, den tredje på strøm. Boremaskinene inne i tunnelen går også på strøm, men det er ikke noe nytt, ifølge Veidekke.

– Det er mye snakk om fossilfrie byggeplasser, men her har vi fått til et fossilfritt tunnel- og anleggsarbeid, sier Herlofsen.

Han kan fortelle at etter at TU og de norske statsrådene har vært på besøk, kommer det en delegasjon fra den spanske hovedstadsavisen El Pais for å høre om prosjektet.

– Det viser bare at Norge er en foregangsnasjon på dette feltet. Det er ingen som er kommet lenger enn oss i å redusere utslippene av klimagasser i transport- eller bygge- og anleggsbransjen, konstaterer Ola Elvestuen.

Klima- og miljøministeren er spesielt fornøyd med at hjullasterne og lastebilene til Veidekke ikke har palmeolje på tanken. De går på høyverdig biodiesel uten verken palmeolje eller fossile tilslag.

Påfylling skjer fra tanker som er plassert ut ved anleggene.

– Utviklingen går mye fortere enn vi hadde sett for oss. For bare to–tre år siden virket dette fjernt. Da var det ingen som hadde begynt med noe sånt, nå er hele verdikjeden med, sier Elvestuen.

200.000 i bompenger

Statnett og Veidekke anslår at de vil spare miljøet for 3000 tonn CO2 ved å gjennomføre Sogn–Smestad-prosjektet fossilfritt.

– Det er mye for ett enkelt prosjekt, bemerker næringsminister Torbjørn Røe-Isaksen.

I sin velkomsttale til ministrene understreket konserndirektør Elisabeth Vike Vardheim i Statnett at overgangen til fossilfri drift hadde gått forbløffende smertefritt. Merkostnaden på tre kroner per liter i høyverdig biodiesel har Statnett, som er byggherre, tatt på sin kappe.

– Likevel er merkostnaden marginal. Vi snakker ikke om mer enn et par promille i ekstra kostnader, sier Vike Vardheim.

Mye kunne vært spart med fri passering i bomringen, innskyter Helge Dieset, kommunikasjonssjef i Veidekke, med klar adresse til politikerne.

– Da må dere få lastebilene deres over på hydrogen eller elektrisitet! oppfordrer Elvestad.

Ifølge Helge Diset har Veidekke brukt rundt to hundre tusen kroner i bompasseringer så langt i prosjektet, som startet opp på tampen av 2017. Bortkjøring av steinmasser står angivelig for cirka 80 prosent av transportutgiftene. Veidekkes prosjektleder Tarjei Hammertrø Johnsen forteller at de har valgt avfallsdeponier som ligger så nær anleggene som mulig.

– I utgangspunktet skulle vi kjørt alt til Drammen. For å redusere drivstofforbruket og utslippene har vi funnet fram til et alternativer her i byen og deponier som ligger nærmere, sier Johnsen.

Fra sinker til best i klassen

Byggebransjen for ti år siden og byggebransjen i dag er to vidt forskjellige verdener, mener miljø- og klimaminister Ola Elvestuen.

– Hva legger du i det?

– For ti år siden hadde vi en bransje som motsatte seg alle endringer hvis de kunne virke fordyrende. I dag har vi en bransje som kappes om å være best på miljø. Mange overgår myndighetens krav.

– Kunne du ønske at dere hadde vært enda mer ambisiøse og satt fristen om fossilfrie byggeplasser enda tidligere?

– Nei, fristen er god, den. 2025 er tidlig nok til at bransjen reagerer, samtidig som aktørene får tid til å omstille seg. Selv om vi har gode foregangsprosjekter, slik som dette her på Sogn, er det ikke like enkelt for alle å legge om driften. Det som teller er at alle kommer inn i en prosess med mål om å redusere utslippene sine, sier Elvestuen.

Teknologiutvikling

Næringsminister Røe-Isaksen mener at norske ingeniører går spennende tider i møte.

– Vi er avhengig av teknologiutvikling for å få til det grønne skiftet. Vi er ikke i mål før de utslippsfrie verktøyene og kjøretøyene er like effektive og billige som de tradisjonelle, sier han.

– Dere økte støtten til teknologi i 2019-budsjettet. Hvordan kan man sørge for at mer av dette tilfaller ingeniører og forskere i byggenæringen, som står for den største andelen av klimagassutslipp på land?

– Det offentlige kan gå foran ved å ta i bruk nye, miljøvennlige løsninger og materialer, slik at de blir lønnsomme å produsere. For eksempel lavutslippsbetong. I tillegg kan kontraktsutlysninger utformes slik at de som velger klimavennlige løsninger, favoriseres, foreslår Røe-Isaksen.

Han peker på Enova-støtte som et viktig virkemiddel. Det er til for å fremme ny teknologi, fastholder han.

– Vi er i full gang med den grønne, teknologiske utviklingen i Norge. Nylig besøkte jeg et firma i Narvik som har utviklet et fossilfritt system for byggtørk og -varme. Veidekke har tatt i bruk en norskutviklet, elektrisk gravemaskin. Nel Hydrogen på Notodden er blant de fremste i verden på elektrolysører, som kan gi oss utslippsfri, hydrogendreven tungtransport, sier Ola Elvestuen.

Grønnere anskaffelser

10. april la regjeringen fram stortingsmeldingen «Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser», som dreier seg om hvordan stat og kommuner kan vri innkjøpene sine over i en mer klimavennlig retning.Her er det mye å hente. I 2017 kjøpte det offentlige varer og tjenester for 523 milliarder kroner. Det er liten grunn til å tro at beløpet var lavere i 2018.

– Vi kommer til å følge opp meldingen med en handlingsplan med systematiske tiltak. Vi er nødt til å spre kunnskap om hvordan grønne anskaffelser kan gjennomføres i praksis, sier næringsminister Torbjørn Røe-Isaksen.

Han viser blant annet til en bevilgning på 15 millioner kroner til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), som skal brukes til opplysningsarbeid for landets fylker og kommuner.

Her er punktene i den nye stortingsmeldingen som handler om bygg og anlegg: