UTBYGGINGSOMRÅDET: Kartet viser eksisterende kraftverk med tunneler og nytt kraftverk med tunneler. I alt ca 30 km nye tunneler og sjakter skal sprenges.ILL: HELGE STEINNES (Bilde: Knut Strøm)
KULTURMINNE: Sauda III som ble satt i drift i 1930 får nå avløsning. Den båtinspirerte kraftstasjonen blir et kulturminne sammen med rørgaten.FOTO: SAUDAFALDENE (Bilde: Knut Strøm)
Prosjektleder Ståle Lunde i A/S Saudafaldene. (Bilde: Knut Strøm)

Startskudd for ny Sauda-kraft

  • energi

– Stortingsbehandlingen førte til omprosjektering av hele utbyggingen, sier prosjektleder Ståle Lunde i A/S Saudefaldene. Selskapet eies av Elkem ASA med 85 prosent og Sunnhordland Kraftlag.

Han unnlater ikke å komme med litt gruff om resultatet av behandlingen etter at NVE hadde tilrådd en utbygging på 1 TWh. – Det er irriterende at det var størrelsen på prosjektet som var ankepunktet og ikke miljøpåvirkningene. Det skal godt gjøres å produsere så mange GWh med så små miljøpåvirkninger, hever prosjektlederen.

Tradisjonell kontraheringsmodell

Nå sitter han begravd i dokumenter etter at de fikk inn tilbud på i alt fem kontrakter. – Vi har valgt en tradisjonell anbudsmodell med separate kontrakter på bygg, maskin og elektro, sier Lunde. – Jeg skulle gjerne sett at døgnet hadde litt flere timer til disposisjon for evaluering av kontraktene, legger han til med et sukk.

Likevel regner han med å komme i mål slik at arbeidstart blir i mai. Første aggregat som skal settes i drift blir i kraftverket Dalvatn. Det skal skje allerede neste høst. Her er det snakk om en blanding av opprustning med installasjon av nytt aggregat på 10 MW, som følge av påbud om å bytte ut smisveiste rør. Nytt tilløp skal sprenges ut i fjellet. Fra før har kraftstasjonen et aggregat på 24 MW.

I helt nye Sønnå kraftverk som ligger ved Saudafjorden, blir det installert tre nye aggregater. Til det 550 meter høye fallet blir det installert to aggregater på 102,5 MW, mens det lave fallet på 250 meter får et aggregat på 60 MW. Første aggregat skal stå klart i 2008 for å kunne ta vårflommen.

Det høye fallet utnytter vannet fra Dalvatnet ned til Saudafjorden. Sønnå Lav utnytter fallet mellom Storlivatnet og fjorden. Totalt vil utbyggingen koste rundt 1,3 milliarder kroner. Av dette vil selve byggentreprisene utgjøre rundt 60 - 70 prosent.

Hardt fjell

I alt skal det drives 30 km nye tunneler og sjakter. Den lengste tunnelen blir 9 km og skal drives fra ett påhugg. Her vurderes bruk av fullprofilboremaskin (TBM). – Fjellet er ganske hardt med vulkanitt og er lite oppsprukket. Vi arbeider med å ta kjerneprøver av fjellet og dette vil gi grunnlag for valget, sier Lunde.

Han fremhever at det er store fordeler med bruk av fullprofilboring fordi det gir en glattere tunnel. Siden de har satt krav til falltap, vil en råsprengt tunnel få større diameter, noe som gir betydelige mer tunnelmasser som må kjøres ut på tipp.

Prosjektlederen berømmer måten det lokale næringslivet har markedsført seg overfor potensielle entreprenører for anlegget på. Nettverket «Saudaleverandørene» er et prosjekt etablert av Sauda Vekst som har 74 eiere med et bredt spekter fra næringsliv, industri, reiseliv, handel, administrative og offentlige tjenester.

Ståle Lunde forteller at de har brukt mye tid på å bestemme kontraheringsmodell. Det endte opp med at de selv holder konsulent og deler opp kontraktene etter klassisk modell. Han ser ikke bort fra at noen kontraktspakker kan bli sammenslått.

Kommunikasjon

For å sikre god kommunikasjon mellom de involverte i byggeprosjektet, er det etablert et nettbasert system (webhotell) hvor all informasjon skal samles. Dessuten er det også satt krav til at alle DAK-tegninger lagres på AutoCAD-format (dwg).

Det er også nøye beskrevet hvordan de involverte skal bygge opp tegningsplanene. – På denne måten skal vi sikre at alle har oppdatert informasjon gjennom hele prosjektet. Dessuten vil vi ha et moderne tegningsarkiv vi kan bruke videre også etter at anlegget står ferdig, sier Lunde.

Som utbygger har Lunde og hans kollegaer lagt ned mye arbeid i kvalitetskontrollsystemer. – Det er et faktum at delene til et kraftverk blir produsert rundt om i verden og det setter store krav til kvalitetskontroll på et tidlig tidspunkt. Leverandørene kjenner også til problemet og det blir selvsagt et viktig tema under kontraktsforhandlingene vi nå skal inn i, sier han.