Sporveiens selvlagde driftssvansker

SAMFERDSEL Enhver hovedstad er avhengig av et effektivt og pålitelig nett for kollektivtrafikk. Med mer enn 70 års erfaring fra trikkedrift skaffet derfor Oslo by seg en tunnelbane i 1966 til dette formål. I hele 22 år fungerte tunnelbanene etter sin hensikt fordi Sporveiens ansatte og byens politikere sørget for at det gjennom preventive vedlikeholdsrutiner ble tatt hensyn til at driftsforholdene ikke alltid eroptimale.

Dessverre har Oslos politiske flertall og Sporveiens toppledelse siden 1988 vært mest opptatt av å omorganisere og endre på rutiner, noe man ser klare konsekvenser av når vogner stopper ute på linjene og hvis man leser Jernbanetilsynets rapporter fra oppfølgingsmøter med Sporveien.

Atter en gang har Osloområdet hatt et betydelig snøfall som har ført til langvarig driftsstans og forstyrrelser både for trikker, busser og T-baner. Banenes driftsstanser er ifølge Sporveien et resultat av snøfall, og slik kan man også se det. Imidlertid har Sporveien en såpass viktig samfunnsoppgave at dens driftsselskaper sammen med Oslo kommune, med litt ekstra innsats, burde taklet snømengdene. Dette bør i alle fall gjelde for T-banene som ikke forstyrres av annen trafikkstans. I stedet står Sporveiens talsmenn frem på TV og skylder på at T-banevognene, som man nå skal starte planmessig utskifting av, er for gamle og ikke tåler snø; alt vil bli mye bedre når det kommer nye vogner.

Saken er imidlertid den at også nye vogner vil stoppe hvis det ikke blir foretatt nødvendig vedlikehold og vinterklargjøring av teknisk baneutstyr og rullende materiell. Det har også Sporvognsdrift erfart med de nye italienske trikkene. Fortsatt greier ikke det elektroniske utstyret å utføre tungt vedlikeholdsarbeid, og man må derfor ta hensyn til følgende nedskrevne "tekniske lover":

*Elektriske motorer, isolatorer og apparatkasser må kontrolleres og rengjøres regelmessig for å unngå overslag som følge av fuktighet eller vann.

*Elektriske kontaktorer og kabler må holdes i orden slik at det ikke oppstår kortslutninger.

*Filtre for kjøleluft til motorer og annet elektrisk utstyr må regelmessig rengjøres for trafikkfilm, olje og skitt.

*Dører, strømavtakere og andre mekaniske komponenter og overføringer må smøres med smøremidler som tåler en norsk vinter.

*Trykkluftanleggene med kompressorer, tanker og tørkeanlegg må klargjøres før vinteren kommer.

*Tetninger og låser for apparatkasselokk må holdes i orden slik at finkornet snø ikke trenger inn.

*Baneprofilet må holdes rent for snø slik at vognenes tekniske utstyr slipper å fungere som snøplog.

*Elektriske varmeelementer og signalutstyr i sporkryss må holdes i orden og varme settes på i tide slik at kryssene er rene for snø.

*Strømskinner på tunnelbanen må blåses rene for snø med egnet blåsevogn.

*Egnet antifrostmiddel kan benyttes på vitale deler under vanskelige værforhold.





Alt dette lærte Sporveiens vedlikeholdspersonell frem til 1988, den gang man begynte å tilpasse seg globaliseringsprosessen og EUs nye konkurransekrav. Det er derfor grunn til å konkludere med at Sporveiens driftsvansker er selvlagde

Håkon Libak