Mens politikere og miljøvernere ber StatoilHydro droppe oljesand-prosjektet sitt i Canada, investerer Oljefondet i flere selskaper som har oljesand som hovedgeskjeft.
Blant annet har fondet 849 millioner kroner i aksjer i oljesandselskapet Suncor, 59 millioner kroner i Opti Canada og 332 millioner i Imperial Oil, som eier en fjerdedel av oljesandselskapet Syncrude.
Fondet har også investert fem millioner kroner i det kontroversielle selskapet Flint Energy Services, som leverer tjenester til StatoilHydro og beskyldes for fagforeningsknusing: Les saken her
– Burde sett på verstingene
Framtiden i våre hender mener det er god grunn til å se på Oljefondets investeringer i rene oljesandselskaper.
– Her er det jo ikke bare klimaskadelig produksjon. Det kan også være grove miljøskader, så her kan man se på lokal forurensning. Det er merkelig at Oljefondet ikke har gått inn i dette når de har brukt store ressurser på å se på elvedeponering fra gruveselskaper, sier Arild Hermstad i Framtiden i våre hender til Teknisk Ukeblad.
Han mener at finansminister Kristin Halvorsen kunne ha bedt Etikkrådet for fondet om å gå mer inn i verstingselskapene for å se på strategiene deres for framtiden.
– Vanskelig å utelukke
I dag skrev Aftenposten om Oljefondets investeringer i oljeselskapene Shell, BP, Total og Exxon Mobil som driver med oljesand i Alaska, Canada, Venezuela, Madagaskar og Russland: Les saken her
Miljøbevegelsen ønsker at fondet skal trekke seg ut av disse selskapene. Men dagens regler er ikke strenge nok til det, ifølge Framtiden i våre hender.
– Man kunne hatt et kriterie som gikk på oljesand alene, men da måtte det også gjelde kull. Men jeg tror det er vanskelig å argumentere for dette rent finansielt. Det er vanskelig å finne grunnlag for at oljesand er verre enn andre former for olje som også er relativt skitne. Det å komme med objektive kriterier her er vanskelig. Jeg har mer tro på verstingtilnærmingen, å ta selskaper som ikke følger reglene, sier Hermstad.
Chevron på klimaverstingliste
Framtiden i våre hender har derfor bedt Finansdepartementet om å se på selskaper som ikke har noen strategi for å møte eventuelle nye klimakrav. Det kan regnes som en finansiell risiko, mener Hermstad. Det skal som kjent inngås en ny klimaavtale i København i år. Dersom en ny avtale øker CO2-prisene, kan det bli dyrere å utvinne olje fra oljesand. Da går verdien på investeringene ned.
Den amerikanske investorgruppen CERES har satt opp en overvåkningsliste på ni selskaper som ikke bryr seg om klimaet, og som overser investorenes krav om klimastrategier.
– Oljefondet vurderer risikoen med å investere i selskaper. Dersom et selskap mangler strategier for å møte strengere klimakrav, kan man vurdere å selge seg ut, sier Hermstad.
Eier to av selskapene
Ett av selskapene på CERES' overvåkningsliste er Chevron, som er store på oljesand. Dette selskapet ligger langt etter konkurrenter som Shell og Suncor på åpenhet og risikovurderinger, ifølge CERES. Oljefondet har investert nær 4,7 milliarder kroner i Chevron.
Også Canadian Natural Resources står på CERES-listen. Oljefondet eier 784 millioner kroner i dette selskapet, som er blant de største på oljesand i Canada, men ikke ønsker å vurdere risikoen ved investeringen. De nekter blant annet å svare på eiernes spørsmål om klima.
– Bør vurdere uttrekk
– Andre selskaper er kanskje like ille, men disse selskapene har ingen strategi for å møte klimaendringene og eventuelle nye krav, sier Hermstad til Teknisk Ukeblad. – De svarer heller ikke på henvendelser og dumper aksjonærforslag. Andre selskaper gjør kanskje litt mer, selv om virksomheten er like ille. Å utestenge alle selskaper på grunn av oljesand er dessverre urealistisk i dag. Jeg mener det viktige er å finne de selskapene som er verst i klassen på å forholde seg til problemstillingene, sier Hermstad.
Han mener finansminister Kristin Halvorsen nå bør be Etikkrådet å vurdere om fondet bør ut av selskapene, og regner med at Norges Bank allerede har vært i kontakt med flere av disse selskapene.
