Å vise til urimelige lønnsforskjeller. Å argumentere for at slike lønnsforskjeller er urettferdige.
Det er rådet fra Hans Otto Frøland, historieprofessor ved NTNU. Frøland har forsket på lønnsdanning og lønnsfastsettelse.
Les også:
– I en markedsorientert kultur bør du vise til etterspørselen etter arbeidskraft, og peke på at arbeidsgiver kan miste ansatte. I nedgangstider er dette mer problematisk, sier han til Teknisk Ukeblad.
Lik, likere
Likhetsidealet står sterkt i sosialdemokratiske Norge.
– I en kultur hvor likhet er en norm, er det lurt å påberope seg urettferdigheter og urimeligheter, sier professoren.
I stat og kommune, der lønnsforhandlingene i stor grad er kollektive, er situasjonen en annen.
– I offentlig sektor har det sjelden lykkes å få regjeringen til å etablere særordninger for særgrupper. I stedet er det lurt å få på plass resultatavhengige bonuspremier som tilfaller hele kollektivet når de utløses, sier han.
Han understreker at flere forhold spiller inn, deriblant markedsmessige og makroøkonomiske forhold samt lønnstakergruppenes størrelse, lønnsnivå og gjennomslagskraft.
![ABB SmartPrat](https://images.gfx.no/80x/1672/1672165/ABB.png)
![Podcast: AI og autonomi forbedrer drift av industrielle anlegg](https://images.gfx.no/1000x333/2796/2796199/AdobeStock_310134003.jpg)
Flere valg
Geir Dølvik, divisjonsdirektør i Manpower Professional Engineering, mener flere valgmuligheter gir større gjennomslagskraft.
– Skal du forhandle om lønn, er det smart å ha flere alternativer. Du forhandler bedre hvis du kan sette flere jobbtilbud opp mot hverandre. Da er du ikke avhengig å få jobben. Det samme gjelder hvis du er nødt til å kjøpe en bil kjapt. Da har du mindre gjennomslagskraft overfor bilselgeren enn hvis du har en annen og billigere bil i kikkerten, sier direktøren.
Han sier at det er essensielt å selge seg selv og egen kompetanse, men advarer mot å gå for langt.
– Det er viktig å unngå å tøye strikken for langt. Alle stillinger har en lønnsramme, en øverste grense. I dag er arbeidsmarkedet så presset at mange arbeidsgivere allerede har strukket seg så langt de kan, sier Dølvik.
Litt ekstra
Åsmund Arup Seip, arbeidslivsforsker ved Fafo, anbefaler det å være villig til å påta seg ekstraarbeid.
– Viljen til å påta seg viktige eller vanskelige oppgaver er noe som teller mye hvis man som arbeidstaker skal forhandle sin egen lønn, sier forskeren.
Han legger til:
– Slike ting som markedet, egen kompetanse og betydning i organisasjonen er også viktig, sier Seip.