To norske bioteknologilaboratorier kan i de nærmeste årene bli lagt ned. Truls Simensen, avdelingsdirektør ved Biofarmasøytisk produksjon, viser FHIs laboratorilokaler som er for tiden under opprydding. Det består av 9 celler. Hvert rom har separat ventilasjon så det går an å drive mange ulike vaksineformuleringer uten at de blander seg i ventilasjonen. (Bilde: Håkon Jacobsen)

– Spikeren i kista for bioteknologimiljøet

Når både GE Healthcare og Folkehelseinstituttet legger ned laboratorier, rammes det norske bioteknologimiljøet hardt.

  • Industri

Folkehelseinstituttet



  • Hovedmål: Beredskap mot akutte helsetrusler, råd og tjenester som forbedrer folkehelsen, oversikt over befolkningens helse og forhold som påvirker den, kunnskap om hva som forårsaker folkesykdommer og hva som gir befolkningen bedre helse.
  • Instituttet bygger sine råd og tjenester på forskning og helseovervåkning.
  • FHIs laboratorier blir brukt i utleievirksomhet og for vaksineproduksjon.
  • Helse- og omsorgsdepartementet har varslet at FHIs laboratorieinfrastruktur vil stengt innen 2017 som en følge av ombyggingen.

Ge Healthcare

  • GE Healthcare AS jobber med å utvikle nye medisinske løsninger for fremtidens helseomsorg.
  • De er en ledende leverandør av farmasøytiske produkter som injiseres i kroppen for å fremskaffe bedre diagnostisk informasjon, spesielt om bløtvev, organer og funksjoner.
  • Har 500 ansatte i Oslo. Forskningsavdelingen består av 170 ansatte, hvor av over halvparten vil miste jobbene.


I januar kom beskjeden om at amerikanske GE Healthcare skal kutte 80-100 av sine ansatte i laboratorier. Det gjelder i særlig grad de ansatte som driver med forskning i GE Healthcares laboratorier i Oslo.

Like etter varslet Helse- og omsorgsdepartementet(HOD) at laboratoriet som hører til Folkehelseinstituttet (FHI) kan bli lagt ned på grunn av ombygginger.

Spikeren i kista

Teknas president Marianne Harg sier at det er forferdelig trist med mulig nedleggelse av GE Healthcares forskningslaboratorium og nedleggelse av laboratorier ved FHI.

– Det er to separate saker, men man må se dem i en sammenheng. Det er spikeren i kista for bioteknologimiljøet når to store laboratorier blir lagt ned. Ringvirkningene vil være at det dette forskningsmiljøet kan gå i oppløsning, fordi det ikke finnes andre lignende store laboratorier i Norge.

Tekna ønsker dialog

For mange mindre bedrifter innenfor bioteknologi er det avgjørende å ha tilgang på slike laboratorier. Når det gjelder FHI-laben, sier Harg at Helsedepartementet må hindre ombygging av fasiliteten.

Hun håper at næringsministeren vil ta kontakt med det statlige virkemiddelapparatet og GE Healthcare for å ta vare på verdifull kompetanse og infrastruktur.

Les også: Kurerer kreft med lys og kjemi

Voksende næring

Direktørene i Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA har også engasjert seg.

I et brev til Helse-og omsorgsdepartementet fra 22. desember 2011 påpeker de den kommersielle verdien slik infrastruktur har for en bioteknologinæring som stadig vokser:

– Flere år med sterk satsing på bioteknologi og medisinsk forskning har resultert i en næring som i dag teller rundt 200 bedrifter. Det er alt fra legemidler, medisinske applikasjoner, vaksineteknologi og fiskehelse. Over halvparten er relativt nyoppstartede og med få ansatte, skriver de.

Sakker akterut

De finner det bekymringsverdig at nedleggelse av laboratoriet vil sette en stopper for videre satsing på bioteknologi og farmasøytisk forskning.

Det kan også føre til at internasjonale bedrifter er mer tilbakeholdne med sine produkter på grunn av lite kompetanse og plassmangel for å utvikle vaksiner i Norge.





1200001590.jpg

FHI og vaksinelaboratoriet

Mens flere engasjerer seg i saken forholder ledelsen ved FHI seg nøytrale.

Laboratoriet har spilt en sentral rolle i den statlige vaksinenæringen fram til 80-tallet, men da ombyggingsprosessen ble ferdig i 1996, har kravene til vaksiner forandret seg.

– Det var ikke lenger lønnsomt å drive produksjon, med mindre det var for å dekke beredskapsbehov, sier administrerende direktør ved FHI, Geir Stene Larsen.

Å leie ut lokaler til andre bedrifter og forskergrupper som ønsker å teste ut sine produkter i liten skala ble løsningen.

Det foregikk helt fram til januar i år, da Helse- og omsorgsdepartementet informerte om at de ville legge det ned i 2017 på grunn av ombyggingen.

Les også: NTNU satser på bioteknologi

175 millioner kroner i året til bioteknologi

Tøff marked

– Vi har de siste årene opplevd at konkurransen er tøff internasjonalt i bioteknologibransjen. Det er bare 5-6 firmaer i verden som driver med farmasøytisk forskning. Finland, Sverige og flere land i Europa har for lengst lagt ned sine laboratorier. Skal man drive med det, må man satse på verdensmarkedet. Vi har opplevd at de norske bedriftene ikke klarer det fordi miljøet er for lite, sier Larsen.

Larsen sier at å subsidiere laboratoriet og bygge ut til noe større kunne vært en løsning, men at spørsmålet er om noen vil betale for et næringsliv som ikke er lønnsomt i Norge.

– Her på FHI er vi nøytrale til nedleggelsen, men sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv ville det være bra om laboratoriet kunne brukes til biofarmasøytisk produksjon. Men igjen, da må noen betale for det, sier Stene Larsen.





Pharmaq mister lokaler

Legemiddelselskapet Pharmaq leier tre av åtte celler ved FHIs laboratorier for å utvikle virus-antigen som inngår i vaksiner mot laksesykdommer.

Administrerende direktør for selskapet, Morten Nordstad, sier at deres kompetanse innen storskalaproduksjon av vaksiner ikke finnes noen andre steder i Norge.

Vaksiner blir brukt i oppdrettsnæringen og den unike teknologien er utviklet av selskapet.

– Mer enn 60 prosent av vår produksjon blir eksportert internasjonalt til blant annet Chile, Vietnam og Storbritannia. Mer enn annenhver oppdrettslaks i verden er vaksinert med våre vaksiner, sier Nordstad.

1200001589.jpg

Må flagge ut

Han sier rett ut at Pharmaq blir nødt å flytte selskapet til utlandet fordi det ikke finnes noe lignende anlegg i hele Norge.

– Investeringskostnadene ville blitt enormt høye hvis vi skulle bygd tilsvarende laboratorier selv. Det har vi ikke råd til.

Vaksineprodusjon: Related content

Store nedbemanninger

På GE Healtcares lokaler på Storo jobber nesten 500 mennesker, men i januar kom meldingen om at forskningsavdelingen vil bli nedbemannet. Antall ansatte vil gå fra 170 til 70-80 personer.

Viseadministrerende direktør Bjørn Fuglaas i selskapet presiserer overfor Teknisk Ukeblad at forskningsavdelingen ikke skal stenges, men reduseres.

– For de som er berørt er det selvfølgelig veldig vanskelig. Men vi ønsker fortsatt å opprettholde en kjerne innenfor forskning og det skal være operativt fremover, sier Fuglaas.

Til overs

Færre ansatte hos selskapet vil føre til at både lokaler og infrastruktur blir til overs.

– Den plassen kan ikke da lenger nyttiggjøres. Vi har leid ut noe til småfirmaer, men det er vanskelig å ha utleie som forretningsvirksomhet. Derfor vil vi bygge om.

Fuglaas sier at den positive siden av selskapets virksomhet fremover er at deres produksjon fra USA og England kommer til å flytte til nye lokaler her i Oslo.

– Vi går på en måte motstrøms da mange flytter ut av Norge, mens vi vil samlokalisere alle våre fabrikker her i Norge. Vi ønsker å få mer bredde og kompetanse her for å bli mer konkurransedyktige med andre land.

Les også: Fra Skøyen til Kina

LEDER: Trenger strategi for bioteknologi

Nasjonalt tap

Teknisk Ukeblad møter en av GE Healthcares tillitsvalgte, Ragnar Bendiksen, som sier at infrastrukturen for bioteknologimiljø kommer til å lide hvis flere laboratorier stenges.

Ifølge ham er selskapets lokaler veldig godt utstyrt. Derfor har de også lenge vært godkjent som testlaboratorier av staten.

– Hvis disse lokalene skulle forsvinne, er det helt klart et nasjonalt tap for bioteknologimiljøet i Norge. Når det gjelder kommersialisering av bransjen, har man vært flink til å få mange mindre oppstartsfirmaer i gang. Men det er ikke mange lenger i Norge som kan hjelpe dem på neste skritt med produksjonslokaler og laboratorier godkjent etter GMP-standard, sier Bendiksen.





1200001649.jpg

En ulempe

Viseadministrerende direktør Bjørn Fuglaas sier at det er vanskelig for han å uttale seg om hvorvidt nedleggelse av laboratorier vil sette en stoppe for utviklingen av bioteknologimiljøet i Norge.

– Jeg kan ikke konkludere rundt dette. Men som styreformann i Biotekforum vil jeg nok hevde at den type infrastruktur ikke vil være tilgjengelig i Norge i fremtiden. Det er en ulempe innenfor det farmasøytiske området, sier Fuglaas.





Veien videre

Fuglaas sier at de er svært åpne for dialog om videre bruk og utvikling av laboratorielokaler og infrastruktur.

– Vi har vært i dialog med virkemiddelapparatet, blant annet HOD om hva vi skal gjøre videre. Vi har en åpen holdning og hvis noen er interessert i å diskutere muligheter med oss, inviterer vi dem gjerne inn i prosessen. Foreløpig skisserer vi en videre løsning for vårt selskap.

For Oslo vil de fremdeles ha fokus på produksjon og utvikling av In-vivo kontrastmidler er hovedfokus fremover. Dette er legemidler som injiseres inn i kroppen for å visualisere sykdom og stille diagnoser.

– I tillegg har vi noe kommersiell produksjon i mindre skala innenfor nukleær medisin, sier Fuglaas.

Les også:

Skal profilere biotek i Tromsø

Livsvitenskap: – Vi må velge vekstnæring

Nye bakterier truer immunforsvaret