SER INN I FRAMTIDA: Nye simuleringsverktøy skal gi kommunale beredskapsplaner en pekepinn på hvor innsatsen skal settes inn ved ekstremvær og katastrofer. Bildet viser nedre del av Hobølselva ni år tilbake. (Bilde: Scanpix)

Spår dommedag for kommune-Norge

  • IT

GIS-systemer

  • GIS står for Geografiske Informasjonssystemer.

  • De største GIS-aktørene på verdensbasis er amerikanske ESRI og Intergraph. Deres teknologier er tungt representert i Norge gjennom henholdsvis Geodata AS og Norconsult Informasjonssystemer.
  • GIS-systemer har som fellestrekk at de registrerer, modellerer, lagrer, henter, manipulerer, analyserer og presenterer geografisk refererte data.

  • En typisk GIS-database kombinerer stedfestede (romlige) data med beskrivende data (attributtdata), og brukes i mange tilfeller til både presentasjon og effektiv lagring av omfattende og komplekse datamengder.

  • Det utvikles også norske GIS-løsninger, først og fremst representert ved Norkart Geoservice og Stavanger-baserte GIS Partner.

Innen få år kan innbyggerne i norske kommuner bruke skreddersydde, norskutviklede simuleringsverktøy til å forutse hvordan deres nærområde blir berørt av alskens katastrofer.

Det kan dreie seg om alt fra ekstrem nedbør, vindstyrke og klimarelatiert havstigning til giftige gassutslipp – og vil trolig bli tilgjengelig som åpne webbaserte løsninger via kommunenes hjemmesider.





IT-styrt dommedagsprofeti

Sentralt står beredskapssjef og primus motor Torstein Nielsen i Stavanger kommune og norske kompetansemiljøer innen GIS (se fakta) og simuleringsteknologi.

– GIS-verktøy kunne tidligere eksempelvis beregne hvor store reelle nedbørsmengder man har hatt i etterkant av ekstremvær. Nå kan vi simulere skadevirkninger i et område fram i tid ved valgte nedbørsmengder, minutt for minutt. Det blir som å se inn i glasskula, sier Nielsen til Teknisk Ukeblad.





Fellesgode

Nielsen og Stavanger utvikler sammen med de norske utviklingsaktørene Norkart Geoservice AS og Powersim Software AS en kombinasjon av henholdsvis GIS og dynamisk simulering.

Norkarts allerede sterke markedsstilling i Norge innen annen kommunal programvare bidrar til at også resten av landets kommuner lett vil kunne innlemmes når systemene står ferdige.

Modellen tenkes i første omgang eksportert til de øvrige 12 byene i det såkalte «Fremtidens Byer»-samarbeidet, hvor Miljøverndepartementet har en koordinerende rolle.





Dugnadsjobb

Nylig bevilget departementet 1,2 millioner kroner over to år til prosjektet. Resten av regninga tar Stavanger selv.

– Vi hadde selvfølgelig håpet på en fullfinansiering, men fikk delfinansiering. Samtidig gjør vi dette først og fremst for oss selv, fordi vi allerede for flere år siden så behovet for slike verktøy, sier beredskapssjefen.





Slipper klassisk krangel

Prosjektstøtten fra Miljøverndepartementet krever at løsningene på sikt må tilgjengeliggjøres for kommuner uavhengig av GIS-leverandør. Slikt er ofte lettere sagt enn gjort.

Trondheim kommune stilte seg tidlig kritisk til et samarbeid uten bruk av åpen kildekode. Andre kommuner, som Oslo og Fredrikstad, var allerede fornøyde kunder av amerikansk og proprietær ESRI-teknologi. Norkart Geoservice utvikler også på proprietær plattform.

En særnorsk oppfinnelse redder utbredelsen av systemet, forteller Kjell Krüger Næss i Norkart.

– Samhandling mellom ulike GIS-systemer er enklere i Norge enn andre land på grunn av den særnorske datastandarden SOSI (samordna opplegg for stedfesta informasjon). Dermed kan løsningen plukkes opp av alle GIS-løsninger, sier Næss.





Føre var når havet stiger

I Stavanger er det alt på plass en flomsimuleringsmodul. I tillegg kan siddisene simulere gassutslipp i friluft, der høyde, terreng, bygninger og ulike gasstyper tas hensyn til. Verktøyet er blant annet tatt i bruk av avisen Bergens Tidende i forbindelse med Sløvåg-ulykken.

– Neste skritt er moduler for havstigning som omfatter bølgehøyder basert på kjente høydestrukturer under vannet. Vi kan plotte inn tenkte havstigningstall, og dermed lese av kartet hvilken infrastruktur som er truet ved ulike scenarioer. Dette har vi økonomi til å bli ferdig med i løpet av neste år, sier Nielsen.

Senere følger blant annet vindsimulering fra topografiske 3D-kartdata.

– Vi håper å kunne ha en komplett simuleringspakke på plass innen 2012, sier Torstein Nielsen.