Her hugges Yme-plattformen opp, uten at den har produsert en eneste dråpe olje.
Her hugges Yme-plattformen opp, uten at den har produsert en eneste dråpe olje. (Bilde: Lutelandet Offshore)

NORSKE OLJEUTBYGGINGER

Søviknes strammer inn. Nå må oljeselskapene fortelle mer om hvordan plattformene skal bygges

Før de får bygge plattformer.

Store forsinkelser og overskridelser er fellesnevner i flere prosjekter på norsk sokkel de siste årene. Det er bare å nevne Goliat, Yme, Martin Linge og Skarv. 

Nå vil olje- og energiminister Terje Søviknes ha svar på hvordan oljeselskapene skal bli ferdige i tide i fremtidige utbyggingsplaner (PUDer).

Hvordan oljeselskapene skal sørge for at personellet som følger opp prosjektet har kjennskap til norsk regelverk, er en av de nye tingene selskapene skal svare på.

Manglende kjennskap til norsk regelverk, har vært en av forklaringene på problemene med både Goliat og Yme.

Må fortelle om kontraktsstrategi

Endringene kommer frem i en ny veiledning til hvordan PUDer (Plan for utbygging og drift av petroleumsforekomst) skal skrives. Den gamle veilederen var fra 2010.

Før alle store oljeutbygginger i Norge, må disse planene godkjennes i Stortinget.

Bilde: Roald Ramsdal

«Bør» er byttet med «skal» flere steder i den nye veilederen. Blant annet skal selskapene nå fortelle om kontraktsstrategien for utbyggingen.

De skal også fortelle om prosjektorganisasjonens erfaring fra norske utbyggingsprosjekter.

Vil hindre nytt Yme

Teknisk Ukeblad har spurt Olje- og energidepartementet om bakgrunnen for at de nå krever opplysninger og kontraktsstrategi og kjennskap til norske regler.

«Endringene i veilederen er en styrking av myndighetenes oppfølging av prosjekter i planleggingsfasen», skriver kommunikasjonsavdelingen i et svar.

«Styrkingen skjer innen den veletablerte rolle- og ansvarsfordelingen i sektoren og har til hensikt å bidra til å redusere sannsynligheten for kostnadsoverskridelser og forsinkelser», heter det videre.

De viser også til deres beskrivelse av status for norsk olje- og gassvirksomhet i Sverdrup-planen. Der ble prosjektene Yme, Skarv og Valhall trukket frem som eksempler på store kostnadsoverskridelser, forsinkelser og kvalitetsutfordringer.

– I den oppdaterte versjonen tydeliggjøres krav til alle rettighetshavere i utbyggingsprosjekter om å sikre en robust planlegging og gjennomføring av olje- og gassprosjektene, uttaler olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP) i en pressemelding fra departementet.

Ble nedstemt 

En av dem som lenge har bedt om flere svar om hvordan oljeselskapene vil gjennomføre utbyggingsprosjektene sine, er Ap-politiker Per Rune Henriksen.

Etter Martin Linge-ulykken i Korea etterlyste han et et skikkelig regelverk og en hjemmel til å gå oljeselskapene nærmere etter i sømmene på prosjektoppfølgingen.

I forbindelse med Stortingets behandling av planene for Johan Sverdrup-utbyggingen, fremmet de også forslag om at regjeringen skulle utrede hvordan myndighetene gjennom en tettere oppfølging av utbyggingsprosjekter kunne sikre at kontraktsstrategier og prosjektgjennomføring bidrar til at overordnete målsettinger i petroleumspolitikken nås.

Forslaget ble nedstemt.

Nå er Henriksen fornøyd med at oljeselskapene må skrive mer i planene til myndighetene.

– Det er veldig bra. Det er en klar imøtekommenhet på det vi har hevdet fra talerstolen, men som de har stemt ned i Stortinget. Det tyder på at de ser fornuften i det vi har foreslått. Så får vi se videre på hvordan dette vil fungere, sier Henriksen til Teknisk Ukeblad.

– Vi mener det at det er viktig at myndighetene får gått gjennom kontraktsstrategien og -filosofien som ligger bak for å sikre seg at oljeselskapene har sikret seg mot overskridelser og forsinkelser, mener han.

Interessert i utenlandskontraktene

– Fra vår side, når vi har fremmet disse forslagene, så er det ut fra de erfaringene vi har gjort de siste ti årene med forskjellige prosjekter som har fått voldsomme overskridelser og forsinkelser, sier Henriksen.

– Vi er interessert i det som skjer når prosjekter blir satt ut til utlandet, med en i utgangspunktet lav pris, men så kommer det tilbake senere og mye dyrere enn det som var utgangspunktet når kontraktene gikk til utlandet, fortsetter han.

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)