NYTT: Sosiolog Øyvind Wiborg viser at vi ikke er så like som vi tror. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

Sosial klatring er ikke blitt enklere

  • Karriere

Like muligheter basert på innsats og kvalifikasjoner, ikke sosial arv. Slik er ett av kjerneidealene i sosialdemokratiet slik det ble bygget opp i Norge etter 2. verdenskrig.

Det skal øke mulighetene for å gjøre en såkalt klassereise, for eksempel bevege seg fra arbeiderklassen til middelklassen.

Nå viser ferske tall at sosial arv fortsatt betyr så mye i Norge at klassereiser ikke er mer utbredt i dag enn i 1975 - stikk i strid med sosialdemokratenes mål.

Hvilken klasse tilhører du?

Ulikheter består

Sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen og forsker Øyvind Wiborg, som står bak analysene, har blant annet sett mobiliteten mellom klasser for folk som var 46 - 51 år i 2006. Tallene, som er presentert i den ferske boka "Klassebilder", viser at den sosiale mobiliteten har økt lite siden 1975.

– Tallene viser at det fremdeles er store ulikheter basert på klassebakgrunn når det gjelder å lykkes i det norske samfunnet. Ulikhetene er svært stabile. Samtidig ser vi at forskjellene på enkelte områder faktisk har økt det siste tiåret, sier Øyvind Wiborg til Teknisk Ukeblad.

Han er ikke i tvil:

– Resultatene viser samlet at klassereiser ikke er mer vanlig i dag enn for 30 – 40 år siden, sier han.

Vil gi bygdefolk lavere lønn

Klasseposisjon: Foreldrenes klasseposisjon i 1975 har stor betydning for deres egen klasseposisjon i 2006. 50 prosent av arbeidersønnene hadde arbeideryrker i 2006. Halvparten har altså ikke gjort noen klassereise. For akademikersønnene er andelen med arbeideryrker kun 13 prosent. Forskerne finner det samme blant bedriftsledersønnene. Tilsvarende mønster gjelder kvinner, men for dem er forskjellene noe mindre.

Utdanningsnivå: Forskerne har også studert hva klassebakgrunnen har å si for utdanningsnivået. Blant arbeiderbarn har andelen som har tatt utdanning på hovedfags-/mastergradsnivå holdt seg under fem prosent hvert år fra 1985 til 2007. Andelen har økt litt i løpet av perioden, men det viser at andelen har økt mer blant middelklassebarn - og særlig blant barn av bedriftsledere. Forskjellene er blitt litt større.

Inntektsnivå: Bedriftsledersønner oppnår 35 - 40 prosent høyere årsinntekt enn arbeidersønner. Akademikersønnenes lønn ligger 20 prosent over arbeidersønnenes lønn. Klasseforskjellene er systematiske også blant kvinner. Andelene har holdt seg omtrent på samme nivå i hele perioden fra 1989 til 2007, slik at forskjellene også her er stabile.

Sosialhjelp/trygd: Andelen som har mottatt sosialhjelp før de fyller 20, er desidert høyest blant barn av ufaglærte arbeidere. Andelen har holdt seg ganske stabil fra 1992 til 2006. Et liknende mønster trer fram når forskerne ser på effekten av foreldres inntekt på arbeidsledighet. Barn av lavtlønte har større risiko for å bli arbeidsledig i dag enn i 1992.

Ingeniører kjører ikke Chevrolet

Resultatene bygger på individdata fra norske registre og inkluderer alle personer i Norge. Betydningen av klassebakgrunn på ulike utfall har ikke tidligere blitt målt over en så lang tidsperioder i Norge.

– Vi finner forskjeller mellom de som har akademikerforeldre og de som har foreldre med mye økonomiske ressurser. Blant menn er dette spesielt tydelig. Sønner av akademikerforeldre har høyest sannsynlighet for å gjennomføre høyere universitetsutdanning, mens sønner av bedriftsledere har høyest lønn og næringsinntekter gjennom alle årene, sier Wiborg.

Vi mener vi er like

Olav Korsnes, sosiologiprofessor ved Universitetet i Bergen, viser til at nordmenn ikke ser forskjellene som tallene beskriver.

– Ifølge en internasjonal undersøkelse fra 1999 utmerker nordmenn seg ved at godt over halvparten svarer at de oppfatter sitt eget land som "et samfunn der de fleste er å finne midt på". Det tyder på at nordmenn flest ikke oppfatter Norge som et sterkt klassedelt samfunn, noe som også bekreftes av andre undersøkelser, sier professoren. Han legger til:

– Det betyr ikke nødvendigvis at nordmenn ikke er klar over at det finnes strukturelle barrierer på utdanningsområdet og andre områder, men det tyder på at slike barrierer ikke forbindes med klasse eller at de mener det er illegitimt å snakke om klasseskiller i denne sammenhengen, sier Korsnes.

Arbeiderpartiet rakk ikke å komme med en kommentar før Teknisk Ukeblad gikk i trykken.

Lønnsadelen drar fra