– Som å velge mellom pest eller kolera

I desember i fjor utførte forskergruppen et ubåttokt to nautiske mil fra stedet hvor Macondo-brønnen lakk olje i flere måneder.

På havbunnen

Mellom 35 000 og 60 000 fat olje lekket ut fra ulykkesbrønnen i Mexicogolfen hver dag, og ifølge forskergruppen er sporene svært synlige.

– Det har vært mye snakk om at oljen fløt opp til overflaten fordi olje er lettere enn vann. Men vi kan konstatere at en stor del av oljen er falt ned på havbunnen, hvor den har forårsaket stor skade, sier førsteamanuensis Kirsten Habicth fra Biologisk Institut ved Syddansk Universitet i Danmark.

Les også: Kan øke bruken av dispergering i Norge

Tilgriset

Hun forteller om endret farge på havbunnen, og flere døde dyr som lå rundt kløften hvor utslippet fant sted.

– Vi tok med oss ett av dyrene, en krabbe, og registrerte at den var tilgriset av olje. Man kunne også se at mange filtrerende dyr, som orm og havkoraller, hadde det dårlig. I den forstand er det en katastrofe, fordi koraller har et helt økosystem knyttet til seg, forklarer forskeren til Teknisk Ukeblad.

Olje fra flere steder

Forskergruppen vet foreløpig ikke hvor stort området som er tilgriset strekker seg. De skal nå i gang med å analysere prøvene som er tatt fra tokten i desember.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Vi trenger folk som raskt kan tilpasse seg til nye prosjekter og teknologier

– En ting som er svært interessant, er at det var kun olje på havbunnen og nesten ikke på overflaten. Vi mistenker at bruk av store mengder dispergeringsmiddel kan ha forårsaket oljen til å klistre seg til havbunnen, sier Habicht.

Det antas at oljen kommer fra ulike steder; noe fra overflaten som er nedbrutt av dispergeringsmiddel eller mikroorganismer som lever i vannflaten, og annen olje kan komme fra dispergeringsmiddel som er puttet direkte i brønnen.

– Jeg er sikker på at man ikke har visst konsekvensene av hva dispergeringsmiddelet har gjort med oljen når den kommer ned på havbunnen. På havoverflaten er det ikke mer olje igjen, og dispergeringsmiddelet har fungert svært bra. Men hva som skjer med oljen blandet med dispergeringsmiddel når den kommer på havbunnen vet man ikke, sier Habicht.

Les også: Unngikk Deepwater Horizon-scenarioer

– Som å putte en propp i en vulkan

Færre arter

– Hva tror du vil skje med oljen som nå ligger på havbunnen?

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Tre tips til deg som er ny i lederrollen

– Jeg tror bakteriene vil bryte det ned på en eller annen måte. Hvor fort nedbrytningsprosessen vil foregå, er noe vi nå skal forske på. Men uten dyr som lever der nede kan det gå svært langsomt, sier hun.

Habicht tror man kan håpe på at noen av de såkalte mobile dyrene, som orm og musling, kan komme tilbake. Mer langsomt voksende organismer, som koraller, er det spørsmål om de noen sinne vil komme tilbake.

– Artssammensetningen vil kunne gå ned, og havbunnen vil kunne bli mer oksygenfattig, sier Habicht.

Velger mellom to onder

Forskningsorganet IRIS Biomiljø er i gang med et forsøk hvor de tester bruk av dispergeringsmiddelet som ble brukt under oljeutslippet i Mexicogolfen.

Seniorforsker ved IRIS Biomiljø, Jonny Beyer, sier til Teknisk Ukeblad at bruk av dispergeringsmiddel kan oppleves som å velge mellom pest eller kolera.

– Bruk av dispergeringsmiddel er generelt vanskelig. Ved bruk i forbindelse med oljeutslipp, kan det føre til at oljen ikke når land, og man unngår dermed tilgrising av kystområder. Men det kan ofte gi et valg mellom pest eller kolera. Dispergeringsmiddelet endrer karakter på oljen. Man flytter problemet ved at oljen går ned i vannet og synker til bunnen, slik som i Mexicogolfen. Da får man eksponering av de dypere vannlagene som normalt sett ikke ville blitt berørt, sier Beyer.

I den forstand er det viktig å være klar over hva som finnes av dyreliv på havbunnen, og at økosystemet blir kartlagt.

– Dette skjer nå i forbindelse med mulig fremtidig oljevirksomhet i Nord-Norge, og ressursene i det marine økosystemet her blir kartlagt. Kun da vil man ha et skikkelig beslutningsgrunnlag, dersom man kommer i en situasjon hvor man må vurdere bruk av dispergeringsmiddel, sier Beyer.

Les også: Store miljøskader i Mexicogolfen

Sparetiltak medvirket til oljekatastrofen

Selskaper sliter etter Macondo-ulykken

Et stort eksperiment

Ved bruk av dispergeringsmiddel kan oljen blir nedbrutt av små mikoorganismer som lever i vannet. I Mexicogolfen er det store forekomster av slike organismer på grunn av stadige hydrokarbonlekkasjer, som oppstår naturlig.

Samtidig kan ulike typer dispergeringsmidler ha ulik effekt på disse organismene.

– Man kan lage dispergeringsmiddel av naturlige midler eller kunstige, og dette kan ha betydning for nedbrytningshastigheten. I Mexicogolfen er det brukt et middel som ikke er lov å bruke på norsk sokkel på grunn av at det anses som giftig. Man kan si at det er gjennomført et gigantisk eksperiment. Et stort område er nedgriset av olje og dispergeringsmidler. I årene som kommer vil det blir gjort mange undersøkelser for å prøve å forstå hva slags effekt dette har på de ulike delene av økosystemet i Mexicogolfen, sier Beyer.