Utelys med solceller

Solkraft gir lys til binge og tunnel

Glem kostbar kabelgrøft og kablet infrastruktur. Ballbingen kan få flomlys fra uavhengige lamper med solceller og batteri.

Uavhengige moduler: Hver lyktestolpe utgjør en frittstående modul med batteri, solceller og led-lys, som fungerer uavhengig av hverandre og av strømnettet.
Uavhengige moduler: Hver lyktestolpe utgjør en frittstående modul med batteri, solceller og led-lys, som fungerer uavhengig av hverandre og av strømnettet. (Foto: Line Møllerhaug, Haugaland Kraft)

Glem kostbar kabelgrøft og kablet infrastruktur. Ballbingen kan få flomlys fra uavhengige lamper med solceller og batteri.

Da en ny ballbinge i Pernillevegen i Haugesund skulle få flomlysanlegg, tok kommunen kontakt med Haugaland Kraft for å finne beste løsning for belysning. Graving av grøfter og legging av kabel på tradisjonelt vis, kan fort bli en kostbar affære på mindre anlegg. Derfor ble det vurdert å gjøre ett pilotprosjekt med solcellebelysning.

Haugaland Kraft undersøkte markedet for solcelledrevne armaturer med mulighet for lokal styring på armaturnivå. De fant en lokal importør med kontakter i Kina. Importøren kom opp med et led-armatur som hadde innebygd solcellepanel, batteri og programmerbar styringsenhet.

Kort byggetid

I april i 2019 ble lysutstyret montert. Etter at entreprenøren hadde gravd ned fire stålfundamenter som lysmastene kunne festes på, ble de innholdsrike armaturene montert. Ifølge prosjektleder Eirik Hollekim tok det bare noen få dager å montere master med armaturer.

Ved å bygge hver lyktestolpe som en frittstående modul med batteri, solceller og led-lys, fungerer de uavhengig av hverandre og av strømnettet. Dermed slipper man arbeidet og kostnadene ved å bygge kablet infrastruktur.

– Grøftearbeidene, kabellegging og tilkobling mot strømnettet på slike mindre anlegg, utgjør ofte halvparten av totalkostnaden, sier Hollekim, som nå har samlet driftserfaringer fra en lang mørk høst og vinter.

– Så langt er erfaringene svært gode. Brukerne, som er barn, foreldre og velforening, har alle gitt oss gode tilbakemeldinger, sier prosjektlederen.

Fjernkontroll

Armaturene som kan programmeres med fjernkontroll, er innstilte slik at ledlysene ikke slår seg på før mangel på daglys virkelig krever flomlys. Dessuten har armaturene innebygde aktivitetssensorer, som gjør at lysene bare er på når det er aktivitet i ballbingen. Dersom det går fem minutter uten bevegelser, slår lysene seg av.

– Dermed unngår vi unødig lysforurensning som ofte kan være sjenerende i tettbygde strøk, sier Hollekim. Han peker også på at bevegelsessensorene sparer lyktestolpene for en del belastning når de slipper å stå på om natten.

Armaturene har en forventet levetid på 80 000 timer eller åtte år. På dagtid benyttes dagslyset til å lade batterier, som også er innebygd i armaturen. Solcellepanelene på ryggen av hver armatur gir en effekt på 70W, mens led-modulen er på 20W. Batteriene (LiP04) er på 12V og 20Ah.

Les også

Skatepark

Lysanlegget basert på solkraft i Pernillevegen er et pilotprosjekt som nå følges opp med et lignende anlegg for lyssetting av en skatepark i Grytå, midt i Haugesund sentrum. Dette kan stå ferdig til sommeren.

– Vi ser at byggekostnader og driftskostnader reduseres betraktelig, og vi håper at det kan føre til bygging av flere ballbinger med lys, selv om midlene er begrenset, sier Eirik Hollekim. Han legger til at gatelys med solkraft også kan brukes langs turstier i grisgrendte strøk og andre steder hvor det er viktig med belysning, men hvor høye kostnader ofte setter en stopper for bygging.

Lys i tunnelen

Solenergi blir forsøksvis benyttet som grunnlag for belysing inne i en veitunnel i Ryfylke. Kjøladalstunnelen på riksvei nr. 13 mellom Nesvik og Vindsvik i Hjelmeland kommune, ligger relativt langt unna de andre tunnelene på samme veistrekning. Framføring av kabel fra de andre tunnelene, som får strøm fra høyspentnettet, ville bli relativt dyrt.

Inne i tunnelmørket kan man derimot ikke benytte armaturer med innebygde batteri og solceller. Et solcelleanlegg med 49 paneler, som hver har en effekt på 260 W, ble montert utenfor den 130 meter lange tunnelen. Panelene lader 24 batterier med en totaleffekt på 66,24 kWh, som igjen leverer strøm til lys i tunnelen.

Strømmen blir slått på når en bil passerer styresløyfene i veibanen. For å sikre lading av batteriene i de aller mørkeste vintermånedene, kan anlegget trekke på et dieselaggregat med generator som er programmert til å kunne levere 7,5 kW.

Solcelleanlegget ble installert høsten 2016 i Vegdirektoratets regi.

– Dette er et forsøksprosjekt for å finne ut om det kan bli en effektiv løsning for flere avsidesliggende tunneler, sier Knut Utaaker i Rogaland fylkeskommune. Han legger til at med få unntak har anlegget levert strøm til lys i tunnelen.

– Vi har nylig hatt leverandøren av anlegget inne for teknisk gjennomgang. Resultat var blant annet at batteripakken må skiftes ut, og noen mindre justeringer i tilknytning til generatoren, sier Utaaker.

Les også

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå