– Vi er nødt til å ha med oss hele verden i de miljøendringene vi ønsker. Globaliseringen er kjernepunktet i miljøutfordringene, sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i dag fra talerstolen til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).
Fikk plastspann
Miljøgifter er i vinden. Da Solheim kom opp på talerstolen fikk han et plastspann i bursdagsgave, som Klif-direktør Ellen Hambro kunne garantere at ikke inneholder miljøgifter.
En engasjert miljø- og utviklingsminister sa at Norge bør ha en aktivistisk rolle i kampen mot kvikksølv og andre miljøgifter.
– Norge skal bokse over sin vektklasse. Vi påvirker miljødebatten i EU, vi har innflytelse og sterke synspunkter. Vi har kompetanse og kunnskap.
Solheim understreket at for å ha innflytelse må Norge ha klare synspunkter underbygget av kunnskap.
– Der vi bare synser, bryr ingen seg.
Krig mot kvikksølv
Solheim sa at selv om utfordringene er globale har den kjemiske industrien sitt opphav i Europa, og bl.a. derfor har Europa fortsatt en særegen rolle på dette området.
– REACH er det mest avanserte kontrollsystemet for miljøgifter globalt. Strenge standarder i Europa blir ikke automatisk fulgt andre steder, men de er retningsgivende. Vi har lagt frem forbud mot fem kvikksølvforbindelser i REACH-systemet. Vi håper å bringe prosessen videre fordi mange EU-land har samme ambisjoner.
– Middelklassen avgjørende
Et annet poeng i Solheims tale var at det er globale middelklasseverdier som gir fremdrift på miljøområdet.
– En 800 år gammel hundespiserfestival i en kinesisk landsby ble avlyst i 2011 fordi den kinesiske middelklassen har fått små søte hunder. Det ga et nytt perspektiv på å spise hunder, og bloggosfæren eksploderte.
Samtidig angrep Solheim det han kalte illusjonen om at nordmenn er mer miljøvennlige enn andre.
– Den kinesiske middelklassens viktigste anliggende er å få stanset forurensning fra biler og industri i Kina fordi det plager dem der og da. Denne bevisstheten vekkes når folk kommer ut av ekstrem fattigdom.
Solheim kom deretter inn på det han mener er de tre sentrale punktene i kampen mot miljøgifter:
- Cocktaileffekten. Et vell av ulike kjemikalier forurenser miljøet. Vi må redusere hvert enkelt stoff og studere samspillet mellom dem.
- Hormonhemmende stoffer. Vi må regulere bl.a. kosmetikk strengere og også ha lov til å miljørangere tillatte produkter.
- Nanomaterialer. Vi må forske mer på mulighetene og farene.
Solheim avsluttet sin tale med en gladmelding om at miljøvisjonen fra 1988 om Per og Kari på fisketur er i boks.
– Alle kan trygt spise fisk fra Oslofjorden, bortsett fra ål og muligens en annen art.
– Ikke stor innflytelse
Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF, sier til TU at Norge ikke har hatt noen stor innflytelse på kjemikalieregelverket REACH.
– Vi kom for sent på banen i EØS-debatten og gjorde for lite for å skaffe oss gode allierte. Erik Solheim gjør en hederlig innsats, men det er næringslivet og ikke miljøverndepartementet som i hovedsak former norsk miljøpolitikk.
Hansson mener at Norge definitivt ikke bokser over sin vektklasse når EU-systemet utformer nye regelverk. Imidlertid er han positiv til Solheims initiativ.
– Dersom det stemmer at regjeringen trapper opp kampen mot miljøgifter hilser vi det hjertelig velkommen, sier Hansson.
