(Bilde: Scanpix)

Søkkrike av eiendomsskatt

I forbindelse med nye feltutbygginger kommer det stadig krav om ilandføring av oljen og gassen. Kommunene slåss seg imellom og med selskapene for å sikre seg landanlegg.

Ringvirkninger

Det største konflikten nå dreier seg om Goliat-utbyggingen.

Ifølge Eni vil en oljeterminal på land være fem milliarder kroner dyrere, og det må plusses på ytterligere fem milliarder kroner dersom oljen også skal prosesseres på land.

Oljedirektoratet støtter trolig også Eni ettersom det vil være langt lettere teknisk og billigere økonomisk å knytte andre felt til en flytende produksjonsenhet til havs enn når oljen føres til land.

Og Eni lover minst like store ringvirkninger til lokalsamfunnet dersom feltene produseres fra flytere. Men lokalpolitikerne i de nordlige fylkene fortsetter kampen for ilandføring.

Les også:

Endringer: Professor i petroleumsøkonomi ved UiS, Petter Osmundsen, vil ha skattendringer.
Endringer: Professor i petroleumsøkonomi ved UiS, Petter Osmundsen, vil ha skattendringer. UiS

Vil ha skatteendringer

Petter Osmundsen, professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, mener kampen om å få oljen i land kan skyldes de store skatteinntektene fra landanleggene.

Han ønsker en debatt om hvordan kommunenes inntekter fra olje- og gassvirksomhet kan fordeles på en måte som er mer samfunnsøkonomisk hensiktsmessig.

– Eiendomsskatten fungerer veldig vridende og skaper konflikter som kan være uheldige i forhold til verdiskapingen. Det er ikke alltid det er samfunnsøkonomisk forsvarlig å føre ressursene til land, men kommunene vil selvsagt kjempe for inntektene sine. Det hadde vært spennende å tenke nytt, og se om det finnes en måte å fordele skatteinntektene på som er mer nøytral i forhold til verdiskapingen. Man kunne kanskje sikret kommunenes inntekter gjennom selskapsbeskatning framfor eiendomsskatten, sier professoren.

Han understreker at det er viktig å stimulere til satsing på næringsvirksomhet og at dette skjer ved at de blir tilført inntekter.





Stadig mer penger

Den store aktiviteten og verdiutviklingen i bransjen fører til at kommunene kan forvente stadig høyere inntekter. For eksempel hadde Lindås kommune budsjettert med 68 millioner kroner i eiendomsskatt fra Mongstad-anlegget i år. Men summen har steget betraktelig.

– Etter en ny taksering blir eiendomsskatten fra Mongstad 97 millioner kroner, sier Karl Fredrik Myhr i økonomiavdelingen i Lindås kommune til Teknisk Ukeblad. Det er 10 år siden siste taksering.

Dette utgjør ca. 20 prosent av kommunens samlede inntekter.

Les også: