Reaksjonene på regjeringens tiltakspakke fredag var svært delte. Flere retter svært hard kritikk mot regjeringen Solberg, som over tre år skal investere 3,6 milliarder kroner i såkalt grønn omstilling.
3,6 milliarder kroner høres mye ut. Fordelt over tre år er det 1,2 milliarder kroner i snitt – eller drøyt 220 kroner per innbygger. Småpenger, uansett hvordan man prøver å selge det inn.
Mål dette mot redningspakken oljeselskapene fikk, til en verdi av inntil 100 milliarder kroner. Eller garantiene på inntil 100 milliarder kroner som regjeringen har stilt overfor banknæringen.
Trenger penger, ikke bare ideer
Skal du få til et teknologisk skifte, er det ikke bare gode ideer som rår. Man trenger også penger. Selv om skattefordelene til oljeselskapene kan komme til å bli tilbakebetalt på et ukjent tidspunkt i framtiden, er det ingen tvil om at det akkurat nå settes langt større subsidier inn i oljebransjen, enn i grønn teknologi i andre bransjer – bransjer som etter planen skal overleve i Norge lenge etter oljen.
Koronakrisen kan ikke være en unnskyldning for å få almisser. Men regjeringen – og i neste omgang Stortinget – gikk inn med sterke tiltak for å begrense dødstallene på grunn av covid-19. De økonomiske konsekvensene har vært enorme.
For ingeniører og andre som står uten jobb, kan tiltak i de riktige sektorene bidra til at hjulene kommer litt raskere i gang.
Et marked i full aktivitet
To av tiltakene som ble presentert fredag, er at Norge skal etablere et forskningssenter for fornybar energi, og det kommer blant annet 25 millioner kroner til «ulike tiltak rettet mot vindkraft til havs».
Det blekner litt mot markedet for offshore vind som allerede er i full aktivitet i Europa. I Le Havre og Esbjerg er det skapt tusenvis av jobber basert på en leverandørindustri til vindkraftprosjekter. Senest i dag, fredag, kom nyheten om at Siemens skal bygge 62 turbiner til et vindkraftprosjekt utenfor kysten av Frankrike. Hele prosjektet har en ramme på 2,4 milliarder euro.
Er vi på tegnebrettet mens en rekke kyststater i Europa slåss om de ekte markedene?
Dette er en industri hvor Norge nærmest er helt fraværende. Her foreslår regjeringen i dag å lage et prosjekt sammen med Norsk Industri som skal «utvikle leveransemodeller knyttet til havvind». Er vi på tegnebrettet mens en rekke kyststater i Europa slåss om de ekte markedene?
Innsatsen blekner også mot viljen regjeringen har vist for å hjelpe oljeselskapene. Men hva gjelder karbonfangst og -lagring, nøler fortsatt regjeringen. Her skal man i alle fall ikke handle for raskt.
.jpg)
Skipseiere må betale for klimagassutslipp
Omstilling skal også oppfylle Parisavtalen
I maritim sektor har TU over lang tid dokumentert den kraftige teknologiske utviklingen som er i full gang, og de sterke ønskene mange i bransjen har til å komme videre. Men når nye teknologier skal introduseres for å hjelpe Norge til blant annet å oppfylle Parisavtalen og begrense utslippene av klimagasser, trengs det også statlige tiltak.
Tiltakene som monner, kom i alle fall ikke i denne tiltakspakken.
På den annen side: Litt støtte er bedre enn ingenting. Enova får ekstra midler, etter at de nærmest tømte kassen for å gi penger til prosjektet Hywind Tampen, som blir et flytende vindkraftverk som skal elektrifisere deler av norsk sokkel. Et godt prosjekt, men en svært enslig svale foreløpig. Med 2 ekstra milliarder kan imidlertid Enova bidra til flere relativt store prosjekter. Samtidig: Det er ikke så mye mer penger, at det snur opp ned på hva Enova har anledning til å støtte.
NITO: Trenger mer aktivitet
NITO er blant de som retter delvis kritikk mot pakken.
– Vi trenger flere tiltak som får opp aktiviteten umiddelbart i verftsindustrien, sier NITO-president Trond Markussen i en pressmelding.
Regjeringen får ikke bare kritikk. Rederiforbundet ser positivt på noen av tiltakene. Vi skal også merke oss at Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova og Siva applauderer tiltakspakken. Men det er også via disse virksomhetene pengene kanaliseres. Hvilken annen reaksjon kunne vi vente?
Spinkelt om hydrogen
Regjeringen gikk også glipp av en mulighet til å komme langt mer på offensiven hva gjelder hydrogen. Selv om hydrogen som energibærer i privatbiler fikk seg en trøkk med eksplosjonen ved hydrogenstasjonen i Sandvika i fjor, er det en svært interessant energibærer både til sjøs, på bane og ved tungtransport. Nå kommer 100 millioner kroner til «innovasjonsprosjekter innen hydrogen»
I det hele tatt nevnes hydrogen, batteriteknologi og havvind ved flere anledninger i samme åndedrag i proposisjonen som regjeringen nå har lagt fram for Stortinget. Det er greit nok, men inntrykket er at dette blir et innøvd munnhell som ikke har noe tydelig innhold. Hydrogen og batteriteknologi vil i mange tilfeller ha lite med hverandre å gjøre.
Energiforskningsprogrammet EnergiX under Norges forskningsråd skal prioritere prosjekter «innrettet mot hydrogen». Regjeringen skal riktignok en gang i framtiden komme med en egen strategi for hydrogen, og vi får håpe at det blir langt mer offensive tak i politikken som da blir lagt fram. Men også denne drøyer. Det er snart halvannet år siden regjeringen fikk innspill til strategien. Tid er også penger.
Dette lover Bane Nor å levere i år
