Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Onsdag kommer statsbudsjettet for 2026. Samtidig legger regjeringen fram Grønn bok, som er den årlige statusen for hvordan det går med norsk klimapolitikk.
Energi og Klima har gått gjennom regjeringens løfter i 2025-utgaven av «Grønn bok». Her kan du lese hvordan de ligger an med de viktigste, sortert etter fullføringsgrad.
Fått til
KLIMAMÅL FOR 2035:
Hva regjeringen lovet i fjor: Regjeringen skulle legge fram en klimaplan fram til 2035 og følge opp anbefalingene fra Klimautvalget 2050.
Hvorfor det betyr noe: Et tydelig mål for 2035 gir retning for politikk og investeringer allerede nå. Det gjør det enklere for kommuner og næringsliv å planlegge.
Status: Stortinget vedtok i juni et mål om mellom 70 og 75 prosent kutt innen 2035. Regjeringen skal komme tilbake hvis EU lander et annet nivå. Et stortingsflertall bestående av Ap, Høyre og Venstre gikk inn for at det skal «planlegges for» at kuttene skal tas i Norge og i samarbeid med EU, altså uten internasjonale kvoter.
SATSING GJENNOM ENOVA PÅ ENERGIEFFEKTIVISERING OG TUNGTRANSPORT:
Hva regjeringen lovet i fjor: Enova skulle få åtte milliarder kroner samlet, med en kraftig satsing på utskiftning av tunge kjøretøy og utbygging av lading.
Hvorfor det betyr noe: Enova gjør det mulig å ta i bruk ny teknologi tidligere. Det gir lavere strømbruk i hjem og raskere utslippskutt i transport og industri. Enova har nå tre ganger så mye penger som i 2021.
Status: Etter budsjettforhandlingene med SV ble rammen for 2025 løftet til om lag 9,1 milliarder kroner. Enova har fått en egen pott for husholdninger og en klarere satsing på tungtransport. I august lanserte Enova utvidet støtte til enkelttiltak i hjemmet, som etterisolering, vinduer og luft-til-vann-varmepumpe, med en planlagt pott på minst 687 millioner kroner i 2025.
CO2-KOMPENSASJON KOBLES TIL FAKTISKE KUTT:
Hva regjeringen lovet i fjor: Ordningen skulle få et årlig tak og et krav om at 40 prosent av støtten brukes på klimakutt og energisparing i Norge.
Hvorfor det betyr noe: Støtteordningen skal hindre at bedrifter flytter ut. Når en del av pengene bindes til konkrete tiltak, gir den også reelle utslippskutt.
Status: Endringene ble godkjent i desember. Den nye forskriften trådte i kraft fra 1. januar 2025.
FORBUD MOT FOSSIL GASS TIL OPPVARMING PÅ BYGGEPLASSER
Hva regjeringen lovet i fjor: Forbud mot bruk av fossil gass til midlertidig oppvarming på byggeplasser. I tillegg ble det varslet forbud mot fossil gass til fast oppvarming i bygg fra 2028.
Hvorfor det betyr noe: Bruk av fossil gass i byggeperioden gir små, men seige utslipp. Forbudet skyver markedet mot elektriske og biobaserte løsninger.
Status: Forbudet på byggeplasser trådte i kraft 1. juli 2025. Forbudet mot fast oppvarming fra 2028 er varslet, men ikke vedtatt.
NULLUTSLIPP I NYE FERJEANBUD:
Hva regjeringen lovet i fjor: Nye anbud for ferjer skulle ha krav om nullutslipp fra 1. januar 2025.
Hvorfor det betyr noe: Ferjer er modne for elektrifisering. Det gir store og målbare kutt langs kysten, ofte med lavere driftskostnader, men ofte med høye investeringskostnader.
Status: Kravet gjelder for alle nye utlysninger fra årsskiftet. Flere fylker lyser nå ut kontrakter med nullutslipp som standard.
NY LOV MOT MATSVINN:
Hva regjeringen lovet i fjor: Regjeringen tok sikte på å legge fram et forslag våren 2025.
Hvorfor det betyr noe: Mindre matsvinn gir raske og rimelige kutt i utslipp. Loven stiller krav til forebygging, rapportering, nedprising og donasjon.
Status: Loven ble vedtatt i mai 2025.
NYE STATLIGE RETNINGSLINJER FOR NATUR OG AREAL:
Hva regjeringen lovet i fjor: Nedbygging av viktige naturarealer skulle ned innen 2030, og nettotap skulle begrenses så mye som mulig innen 2050. Dette skulle følges opp med nye statlige planretningslinjer.
Hvorfor det betyr noe: Arealbruk styrer både utslipp og opptak av karbon. Tydeligere retningslinjer gjør det enklere for kommuner å styre utbygging mot de minst skadelige løsningene.
Status: De nye retningslinjene er vedtatt og brukes i planleggingen. Selve målene for natur er retningsgivende og ikke juridisk bindende.
Ikke fått til
KLIMARAMMEVERKET MED EU ER FORTSATT UAVKLART:
Hva regjeringen lovet i fjor: Regjeringen skulle avklare hvordan de oppdaterte EU-reglene for utslippsbudsjett i innsatsfordelingen (ESR) og i skog og arealer (LULUCF) skal gjelde for Norge fra 2026 til 2030, og etter 2030. Stortinget må samtykke.
Hvorfor det betyr noe: Uten en oppdatert avtale er utslippsbudsjettene fram mot 2030 og reglene for oppgjør ikke endelig fastlagt. Flere faglige utredninger anbefaler at Norge raskest mulig bestemmer seg for å videreføre klimaavtalen med EU også utover 2030.
Status: Det foreligger fortsatt ingen endelig beslutning om oppdatering av klimaavtalen med EU.
RASKERE UTBYGGING AV FORNYBAR STRØM OG NETT:
Hva regjeringen lovet i fjor: Mer produksjon, sterkere nett og smartere bruk av strøm skulle gi norsk industri et fortrinn.
Hvorfor det betyr noe: Uten mer kraft og bedre nettkapasitet stopper elektrifisering i transport, bygg og industri opp.
Status: Statnett øker farten, men de store prosjektene ligger langt fram i tid. Kraftbalansen er stram, og mange industriprosjekter står i kø.
ELEKTRIFISERING I INDUSTRIEN:
Hva regjeringen lovet i fjor: Elektrifisering forutsetter mer kraft og mer nett.
Hvorfor det betyr noe: Direkte elektrifisering gir store og varige kutt.
Status: Flere planer forsinkes av mangel på nett og usikker krafttilgang. Saksbehandling pågår, men tempoet bremses av kapasitet.
RASKERE OPPTRAPPING AV BIODRIVSTOFF, SÆRLIG I LUFTFART:
Hva regjeringen lovet i fjor: Høyere innblanding på vei og sjø. I luftfarten skulle Norge følge EUs nye krav, men manglende innlemmelse av fornybarregelverket gjør at bærekraftig flydrivstoff ikke godskrives i EUs system ennå.
Hvorfor det betyr noe: Klare krav gir volum, logistikk og investeringsvilje. Uten kobling til EUs systemer får Norge ikke full uttelling.
Status: Opptrapping på vei og sjø er delvis gjennomført for 2026 og 2027. Luftfarten venter på at EU-reglene tas inn i norsk rett.
MINDRE ETTERSLEP PÅ ENERGIREGELVERK FRA EU:
Hva regjeringen lovet i fjor: Reviderte energiregler i EU skulle tas inn fordi de er viktige for norsk oppfølging.
Hvorfor det betyr noe: Felles definisjoner og felles datasystemer er nødvendig for å telle kutt likt og få riktig kreditering for tiltak. Et stort etterslep kan gi konkurransevridende effekt i det indre markedet. Etterslepet nevnes også stadig vekk som en forpurrende faktor i Norges forhold til EU, som gir utslag i mindre velvilje fra EU når Norges deltakelse i EU-programmer eller unntak fra beskyttelsestoll vurderes.
Status: Noe er tatt igjen, som fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet, men sentrale regler står fortsatt igjen, særlig det oppdaterte fornybardirektivet, styringsforordningen, elmarkedsforordningen, osv.
NASJONALE KRAV TIL UTSLIPPSFRIE BYGGE- OG ANLEGGSPLASSER:
Hva regjeringen lovet i fjor: Det skulle vurderes en nasjonal minstestandard for utslippsfri energibruk i offentlige innkjøp. Målet var 10 prosent i 2026 og opptil 40 prosent mot 2030.
Hvorfor det betyr noe: Offentlige innkjøp styrer markedet. Når staten stiller krav, følger leverandørene etter.
Status: Regler på nasjonalt nivå er ikke vedtatt. Flere byer og fylker går likevel foran lokalt. Forbudet mot fossil byggvarme er innført.
INNFØRING AV DET REVIDERTE AVLØPSREGELVERKET FRA EU:
Hva regjeringen lovet i fjor: Regjeringen ville følge opp det nye regelverket for avløp.
Hvorfor det betyr noe: Bedre rensing kutter utslipp av metan og lystgass og gir renere vann. Norge har et betydelig etterslep sammenliknet med andre land i Europa. Kommunene vil samtidig trenge store investeringer.
Status: Regelverket er ikke innført i norsk rett. Arbeidet med tilpasninger, kostnader og tidsplan pågår.
Droneangrepet i Polen: Hus kan ha blitt truffet av missil fra F-16
