BIM-HJULET DAK er bare et av de mange elementene postene i BIM-hjulet. I byggeprosessen lagres en rekke typer informasjon i den samme databasen. Fordi all informasjonen henger sammen sikrer man seg mot feil og legger til rette for gjenbruk. I senter av dette hjulet ligger frontbygget på A-Hus hvor det er brukt BIM i byggeprosessen. BIM-HJULET CAD er bare et av de mange elementene postene i BIM-hjulet. I byggeprosessen lagres en rekke typer informasjon i den samme databasen. Fordi all informasjonen henger sammen sikrer man seg mot feil og legger til rette for gjenbruk. I senter av dette hjulet ligger frontbygget på A-Hus hvor det er brukt BIM i byggeprosessen.

Smartere byggeprosesser

Merk deg begrepet BIM – Building Information Model eller BygningsInformasjonsModell på norsk. Dette er framtidens måte å håndtere all informasjon om en bygning på uavhengig av proprietære applikasjoner eller uformell kunnskap.

Se BIM-hjulet i stor versjon her.

I riktig gamle dager ble alle bygninger tegnet for hånd. Selve bygningen, det elektriske anlegget, røropplegget, ventilasjon og så videre. Bunken av tegninger ble ofte høy. Så kom datateknologien og gjorde vei i vellinga. Arkitekter og ingeniører tegnet mye raskere på PC-en enn for hånd. CAD, Computed Aided Design, eller DAK for DataAssistert Konstruksjon på norsk revolusjonerte yrkesgruppene som konstruerte bygninger.

Men det DAK først og fremst gjorde var å automatisere produksjonen av todimensjonale tegninger. Vel og bra, men kanskje ikke noe kvantesprang. I mange andre profesjoner har utviklingen gått raskt videre til tredimensjonal konstruksjon, og videre til det som kalles digitale prototyper. Her er det ikke bare selve den tredimensjonale geometrien som lagres, men all informasjon som angår modellen.

BIM er mye av den samme ideen, men anvendt på bygninger. I de fleste byggeprosjekter er informasjonen samlet i permer, tegninger og i hodet på dem som skal delta i prosjektet. Problemet er at slik informasjon er veldig lite tilgjengelig for andre. Ved å samle alt på en strukturert og standardisert måte i en database derimot blir bildet et helt annet, og ganske likt slik annen industri driver.

Selv om byggenæringen er verdens største næring, er den forskjellig fra annen industri. Mens industrien har utviklet seg fra håndverksbedrifter til industriselskaper og har kommet svært langt med automatisering, henger byggenæringen igjen. Men nå er også byggnæringen i ferd med å industrialiseres. Utfordringen er å vende næringen til å tenke produksjon i stedet for å se på hvert bygg som et prosjekt.



Kaotisk

Det enkelte bygg er et samarbeid mellom mange aktører og det vanlige er at de ennå i liten grad samarbeider. Tegninger og annen informasjon blir utarbeidet og brukes av den enkelte aktør uavhengig av de andre. I gjennomsnitt blir informasjon om et bygg lagt inn i syv uavhengige systemer.

Etter hvert som arbeidet går fremover, skal det vedlikeholdes og oppdateres i alle systemene. Mangelen på koordinering gjør også at det er umulig å se om alt passer sammen før bygget oppføres, og gjøre at mange beslutninger blir tatt på galt eller mangelfullt grunnlag. Det gir masse ekstra kostnader fordi strøm, vann, VVS og andre anlegg kommer i konflikt med hverandre og gir byggefeil.



Åpent

I et system basert på BIM blir all informasjon som tegninger, sjekklister, beregninger, el, energiforbruk, VVS osv. lagret i den samme databasen. Det betyr at de må være basert på en felles standard som alle de ulike delene av informasjonssystemet kan bruke.

Det finnes både åpne og proprietære BIM-systemer. De store DAK-leverandørene har laget sine egne BIM-miljøer, men de kan ikke leses av andre systemer og krever at alle aktørene i byggeprosessen bruker det samme systemet. Autodesk har vært store med sin DWG-standard, men fra 2010 forlanger Statsbygg at alt leveres på den åpne IFC-standarden.

Tilsvarende institusjoner i land som USA, Singapore og Finland gjør det samme. Denne utviklingen er litt analog med den man finner på Office-programmer hvor Microsoft har fått en dominerende rolle med sin proprietære Microsoft Office. Men i motsetning til Microsoft, som har publisert og fått standardisert sitt filformat, har ingen av de storeDAK-leverandørene gjort det.

Det første anbudsrunden basert på BIM kjøres nå av Statsbygg på en bygning i Stavanger i disse dager.



Papirløst og søkbart

BIM stopper ikke når bygget er ferdig. Databasen er full av informasjon som kan utnyttes i hele byggets levetid.

Når et bygg er ferdig i dag, får byggherrer en tykk perm; FDVU – Forvaltning, Drift, Vedlikehold og Utvikling, med alle tegninger og dokumentasjon som hører til bygget. Når bygget føres opp basert på BIM, erstattes permen med en database med lett søkbar og aktiv informasjon som kan følge bygget gjennom hele levetiden