Forskningssjef i Norsk Institutt for Naturforskning (Nina), Odd Terje Sandlund, mener at store vannkraftprosjekter har mye større muligheter til å utføre tiltak som gjør naturskadene mindre.
Best for miljøet
- I store anlegg er det mulig å ha miljøtilpasset minstevannføring, mens småkraftverk må ha det vannet som finnes i den lille elven. Det betyr at man ikke kan kompensere for tapt vannførsel. I store anlegg har man derimot muligheten til å opprettholde en vannføring som gjør at store deler av det biologiske mangfoldet i vassdraget kan beholdes, sier Sandlund.
Ifølge forskningssjefen finnes det ingen faste kriterier for konsekvensvurderinger av landskapselementer. Ettersom det ikke skjer noen samlet vurdering for vassdrag eller region, kan den planløse utbyggingen av småkraft føre til at mange naturperler forsvinner.
Ingen oversikt
Sintef-forsker Hans-Petter Fjeldstad etterlyser helhetlige energi- og miljøplaner.
- Fra politisk hold skrytes småkraft og vindkraft opp i skyene, men ingen har oversikt over konsekvensene. Småkraftanlegg er ikke underlagt samme lovgivning som store vannkraftanlegg, og derfor kreves det ikke ordentlig biologisk utredning. Det betyr at konsekvensene for sjeldne dyr og planter ikke blir kartlagt, sier Fjeldstad.
Han mener konsekvensene må på bordet før man tar stilling til hvilke prosjekter som er gunstigst for miljøet.
- Ved nye vannkraftprosjekter kan det se ut til at følelser påvirker beslutninger mer enn faglige analyser og vurdering.
Trenger miljødesign
Fjeldstad er skeptisk til mange småkraftverk fremfor noen få store.
- Vefsna-utbyggingen, som nylig ble skrinlagt av myndighetene, ville produsert 1,5 TWh. Dette prosjektet var godt utredet, og vi hadde god oversikt over miljøkonsekvensene. Dersom det skal produseres tilsvarende energimengde med småkraft, trengs det 500-1000 anlegg.
Han understreker at større utbygginger kan miljødesignes, slik at negative virkninger i stor grad kan dempes.
- Potensialet med miljøtilpasninger får for liten oppmerksomhet. Vefsna-utbyggingen skulle benytte eksisterende kraftverk, og det skulle ikke brukes nye magasiner. Miljøkonsekvensene ville være merkbare på flere delstrekninger av vassdraget, men i liten grad påvirke naturområder klassifisert som urørte. Statkraft forsøkte å tilpasse seg de spillereglene som forvaltningen har praktisert, sier Fjeldstad.
Dårlig vannressursforvaltning
Spesialrådgiver i Norsk institutt for vannforskning (Niva), Haakon Thaulow, er av samme oppfatning som Sandlund og Fjeldstad.
- Vi trenger kraft fra opprusting, utvidelser og fra store og små prosjekter med akseptable miljøvirkninger. Størrelsen er helt uinteressant. En god planlegging av vannkraftressurser kan ikke ta utgangspunkt i prosjektstørrelsen, men det må bli et resultat av planleggingen. Det er flere eksempler på at planer om småkraftverk blokkerer for større prosjekter som åpenbart er bedre ut fra en helhetsvurdering - også i forhold til miljøvirkninger. Dette er dårlig vannressursforvaltning. Distriktspolitiske hensyn kan ivaretas ved avtaler mellom energiselskap og småkraftverkutbygger. Et eksempel på dette er å gi småkraftverkutbygger andel i eget utbyggingsselskap for det større prosjektet, sier Thaulow.
En ulykke
Niva-rådgiveren mener polariseringen mellom store og små vannprosjekter er en ulykke.
- Den skyldes etter mitt syn en gal forståelse av den ofte siterte politiske føringen for videre vannkraftutbygging, «tiden for de store vannkraftutbygginger er over». Utsagnet blir brukt som argument mot ethvert større kraftprosjekt uansett miljøvirkning, og det er jo direkte ulogisk. Resultatet er blitt at nye, større vannkraftprosjekter ikke regnes med som bidragsyter til ny, fornybar energi. Prosjektene blir forhåndsdømt selv om miljøvirkningene viser seg å være små sammenlignet med alternativene.
Bedre miljø, mer kraft
- Du har tidligere tatt til orde for en bedre vannressursforvaltning slik at vi kan få både mer kraft og bedre miljø. Hva legger du i dette?
- Det er sterkt ønskelig å bedre vassdragsmiljøet i gamle, harde reguleringer. Slike miljøforbedringer vil imidlertid isolert sett kunne bety tapt vannkraftproduksjon. Dette er svært lite ønskelig nå da vi trenger all den fornybare energi vi kan produsere med akseptable miljøvirkninger. Men hvis vi fysisk kopler miljøforbedringene med opprustning av eksisterende kraftverk og/eller ny utbygging, kan vi få en vinn-vinn-situasjon. Da oppnår vi både bedre miljø og mer kraft, sier Thaulow og fortsetter:
- Men dette forutsetter at vi tenker nytt - et viktig praktisk virkemiddel vil være å kombinere saksbehandling av de mange kommende vilkårsrevisjonssaker med mulige utvidelser og tilleggsutbygginger. EUs vannrammedirektiv legger opp til slike løsninger.
Gamle verneplaner
- Hva mener du om satsing på vannkraft i forhold til klimapolitikken?
- Et samspilt orkester av virkemidler må til for å få ned klimautslippene ved en omlegging mot fornybare energikilder. Sol, vind, bioenergi, vannkraft og energiøkonomisering må alle bidra. Jeg tror vannkraften kan bidra mer enn vi regner med. Vi må gå gjennom vannkraftens muligheter fremover i vid forstand. Opprusting og utvidelsespotensialet er viktigst, og dette er nå under lupen. Men også verneplanene for vassdrag bør gjennomgås. Det er nå over 30 år siden Verneplan I ble vedtatt. Både verneverdier, brukerinteresser og kunnskapsgrunnlag om reguleringsvirkninger har endret seg. Utgangspunktet må være å gjøre verneplanene bedre, og jeg tror resultatet kan bli både bedre vern og noe mer kraft, sier Thaulow.
Han legger vekt på likebehandling av støtteordninger for alle fornybare energikilder.
- Det må arbeides for at de bedriftsøkonomiske rammebetingelsene for vannkraftinvesteringer blir attraktive for energiselskapene. På den måten kan et større, miljøakseptabelt potensial bli realisert.
Forutinntatte politikere
Direktør i Energibedriftenes landsforening, Steinar Bysveen, mener også at politikerne er forutinntatt når det gjelder store vannkraftprosjekter.
- Det må bli bedre kvalitet på beslutningsprosessene. Vi må få på plass en ordning som sørger for at myndighetene får bedre beslutningsgrunnlag. Det er miljøkostnadene per energienhet som betyr noe. Da hjelper det ikke å være forutinntatt, sier Bysveen.
Han tror at det fremdeles er dype sår etter den store vannkraftkonflikten vi har hatt i Norge.
- Men ingen er tjent med å låse sine oppfatninger. Vi må være faktaorienterte.
- Det er ikke størrelsen det kommer an på
Slik kommenterer Olje-og energidepartementet denne saken:
- Miljøvirkningene er ikke avhengig av størrelse, og det finnes både små og store utbygginger der forholdene til miljøet er godt ivaretatt. På samme måte finnes det eksempler på både store og små prosjekter som ikke ivaretar miljøet, sier statssekretær Anita Utseth i en e-post til Teknisk Ukeblad. Hun nevner at Norge i stor grad har bygd ut det som finnes av potensial for store vannkraftutbygginger, og at det er valgt å verne det resterende ut fra at også fremtidige generasjoner skal få nyte uberørte vassdrag, og av hensyn til å ivareta artsmangfold og friluftlivsinteresser.
Ifølge Utseth ligger videre potensial for vannkraftutbygginger i å utnytte mindre vassdrag og opprusting av eksisterende. Dessuten påpeker hun at småkraftutbygginger kan være viktig for å sikre inntekt og bosetting i distrikts-Norge.
