IKKE BUNNFRADRAG: Finansdepartementet vil ikke endre reglene for grunnrenteskatt for småkraften. (Bilde: Øyvind Lie)

Småkraften får ikke bunnfradrag

  • Kraft

Grunnrenteskatt

Produksjon av vannkraft kan gi svært høy avkastning (grunnrente), fordi det er basert på utnyttelse av en knapp naturressurs. Det beregnes derfor 30 prosent skatt til staten på grunnrenten i vannkraftanlegg. I tillegg kommer skatt etter skattelovens alminnelige regler, tilsvarende som for andre næringsdrivende.

Småkraftverk over 5.500 kilovoltampere (omtrent 5 MW) må i dag betale grunnrenteskatt for hele produksjonen, fra den første kilowattimen.

Det fører til at hvis et kraftverk på 5.499 kilovoltampere (kVA) slipper hele grunnrenteskatten, mens et kraftverk på 5.501 kVA må betale grunnrenteskatt hvor hele produksjonen.

Ubrukt vann

Det har ført til at det omtrent ikke bygges kraftverk på mellom 5 og 7 MW. Kraftverk som egentlig burde vært på for eksempel 7.000 kVA skaleres isteden ned TIL 5.499 kVA.

Naturinngrepene vil ofte være de samme, men produsenten velger å bygge mindre turbiner og heller la vann renne forbi ubrukt.

Les også:

Moe på saken

Generatorer påstemplet 5,499 kVA er blitt et symbol i småkraftnæringen på latterlige skatteregler som fører til sløsing med ressurser.

Saken er tatt opp flere ganger tidligere, blant annet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2008. Men hver gang har finansdepartementet satt foten ned.

Da den ferske energiministeren Ola Borten Moe (Sp) hadde sin ilddåp på Småkraftdagene på Værnes i slutten av mars, lovte han å se på saken.

Han sa at departementet ville bruke tid og krefter slik at det som er fornuftig å bygge ut blir bygd ut og slik at man unngår skattetilpassede utbygginger.

Les også: Kraftselskapene får ikke kapital

Bunnfradrag

Frps energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen bet seg også merke i energiministerens uttalelse, og sendte et skriftlig spørsmål til energiministeren om regjeringen vil endre reglene slik at vannressursene kan utnyttes bedre.

Han spurte om regjeringen ville innføre et bunnfradrag, noe bransjen har bedt om i årevis.

Det vil innebære at hvis det bygges et kraftverk på for eksempel 7.000 kVA, vil det kun betale grunnrenteskatt for 1.500 kVA, men slippe å betale for de første 5.500 kVA.

Les også: Vil bygge verdens lengste sjøkabel

Medgir skjevhet

Selv om spørsmålet ble sendt til energiministeren, er det finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) som har svart, siden det er et skattespørsmål.

Han medgir at reglene kan slå skjevt ut, men avviser å endre dem.

“Det er riktig at den nedre grensen i grunnrenteskatten for kraftanlegg i noen grensetilfeller gir insentiver til å tilpasse ytelsen for å unngå grunnrenteskatt, ved at det bygges mindre verk enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt. En slik tilpasning kan skje ved at et verk installerer en generator med merkeytelse like under grensen i stedet for en generator med ytelse noe over grensen, eller at det bygges to verk som hver er under grensen i stedet for ett som er over grensen”, skriver Johnsen.

Les også: Moe knuste småkraftdrømmene

Ingen enkel løsning

Men han påpeker at et bunnfradrag ikke vil fjerne insentiver til skattemessige tilpasninger.

“Selskapene vil for eksempel ha insentiver til oppdeling av nye utbygginger for å oppnå flere bunnfradrag. Kraftselskapene vil også få insentiver til å bygge om eller utvide eksisterende kraftverk på en slik måte at de defineres som nye kraftverk med rett til bunnfradrag. Dersom det bare innføres et bunnfradrag for kraftverk under en viss størrelse, vil det også føre til tilpasninger til denne grensen for å oppnå bunnfradrag”, påpeker finansministeren.

Les også: – Feigt å tåkelegge småkraft-nei

Ingen endring

For å unngå skattemessig motivert dimensjonering av kraftverkene må den nedre grensen i grunnrenteskatten fjernes, ifølge Johnsen.

“Dette kunne ført til at småkraftverk som i dag ikke er omfattet av grunnrenteskatten, blir grunnrenteskattepliktige. Regjeringen har ikke planer om å endre den eksisterende grensen på 5.500 kVA eller å innføre bunnfradrag”, skriver finansministeren.

– Nedslående

Daglig leder Henrik Glette i Småkraftforeninga er reagerer kraftig.

– Det er nedslående. Vi opplever at det er liten sammenheng mellom det finansministeren skriver om hvordan skattesystemet skal fungere og hvordan reglene fungerer i akkurat dette tilfellet. Det er ikke vanskelig å klare å regne ut at når det svarer seg å produsere mindre, så er det noe galt med systemet. Jeg skjønner ikke logikken, sier Glette til Teknisk Ukeblad.

Mer kraft

Han mener en ordning med bunnfradrag ville gitt mer kraft og dermed større skatteinntekter til staten i og med at det ville bli bygget flere kraftverk på 6-7 MW som i dag blir på kun 5 MW.

Han sier foreningen ikke har noen planer om å gi opp kampen om bunnfradraget.

– Vi satser på å få et møte med Finansdepartementet relativt raskt, der vi kan dokumentere svakhetene med systemet og det samfunnsøkonomisk tåpelige i at man sier nei takk til produksjon av mer kraft, sier Glette.