Politisk vingling og usikre rammevilkår har lenge vært et problem for fallrettishavere som ønsker å videreutvikle sitt næringsgrunnlag i form av produksjon av miljøvennlig energi. Skal nå staten, i form av landets Fylkesmannsembeter, stikke ytterligere kjepper i hjulene for grunneiere i Distrikts-Norge?
Nylig holdt jeg et foredrag i Rogaland om kraftverksutvikling i Lund kommune og tre av nabokommunene. Det er etter hva som kom fram på dette møtet, jeg føler at spørsmålet er både betimelig og naturlig å stille.
På ovennevnte møte var Fylkesmannen i Rogaland representert i form av et foredrag av landbruksdirektøren. Temaet for hans innlegg var kommunenes håndtering av konsesjonsloven og jordloven i småkraftsaker.
Utgangspunktet var veldig bra – verdiskapingen bør bli liggende igjen i bygda. Konsekvensen av prinsippene i innlegget til landbruksdirektøren, dersom de blir fulgt, er en helt annen: Småkraftverk blir ikke bygget dersom grunneier ikke er villig til å risikere hele sin privatøkonomi i utbyggingen.
Årsaken til ovennevnte konsekvens er Fylkesmannens sterke skepsis til å organisere kraftverk som aksjeselskap.
At grunneier organiserer kraftverket som et aksjeselskap, mener han vil medføre at eierskap og verdiskaping raskt selges ut av bygda, samtidig som man står igjen med en utarmet elv.
Denne holdningen representerer en lite nyansert innsikt i hva en kraftverksutbygging innebærer av risiko. Et typisk småkraftverk med årsproduksjon på 10 GWh koster i dag ofte rundt 30 millioner kroner å bygge ut.
Å sammenligne en slik utbygging, som innebærer betydelige risikofaktorer i prosjekterings- og byggefasen, med en vanlig fjøsbygging (som også ble gjort) kan kun skyldes manglende innsikt.
Å ha muligheten til å organisere et slikt kraftverk som et aksjeselskap, er i de aller fleste tilfeller helt nødvendig for å få prosjektet realisert. Dette gjelder enten man inngår samarbeid med en kommersiell utbygger som krever eierskap i kraftverket, eller om man utvikler kraftverket i egen regi. Med aksjeselskap blir det mulig å utvikle kraftverket med akseptabel privatøkonomisk risiko.
Riktig organisering og fornuftig bruk av avanserte finansielle sikringsmodeller gjør dessuten økonomien i kraftverket forutsigbar og trygg, med en personlig risiko begrenset oppad til totalt 100 000 kroner i aksjekapital. For de aller fleste grunneiere er det å kunne danne et selveid AS en forutsetning for å få realisert kraftverket i egen regi, og det kan gjennomføres uten å måtte pantsette gård og grunn.
Selv om kraftverket organiseres som et AS, eier grunneier likevel fallretten sin personlig, og mottar fallrettsleie for utleie av denne til selskapet. En leieperiode varer vanligvis i ca. 40 år, med overdragelse av kraftverket fra selskapet til grunneier/gårdsbruk etter endt leieperiode.
Hvis grunneier har utviklet kraftverket i egen regi, er denne overdragelsen vederlagsfri. Det er med andre ord ikke slik at fallretten forsvinner ut av gårdsbruket og bygda.
Småkraftutbygging medfører inngrep i naturen, og det finnes enkeltprosjekter som ikke bør bygges ut. En god og grundig saksbehandling hos NVE sørger for at nødvendige miljøhensyn blir ivaretatt. Å hevde at elvene som bygges ut i dag utarmes, er en sterk overdrivelse.
Småkraftverk gir, både på kort og lang sikt, et betydelig bidrag til lokal verdiskaping. Undertegnede har ennå til gode å møte den grunneier som ikke tenker at småkraftetablering vil kunne stimulere til videre gårdsdrift for ham/henne og for fremtidige generasjoner.
Kraftverk gir dessuten lokalsamfunnet betydelige økte skatteinntekter. Videre benyttes i stor grad lokal arbeidskraft, både i utviklings- og driftsfasen. Økte inntekter, og derved større kapitaltilgang, stimulerer til generell næringsutvikling i kommunen og bidrar til et aktivt bygdesamfunn der man kan bo og virke, også i fremtiden.
Hvis det gjøres umulig for grunneiere å organisere småkraftverket sitt i et aksjeselskap, vil det i verste fall kunne medføre at miljøvennlige utbygginger for flere titalls milliarder kroner ikke blir realisert (tall fra NVE).
Hvis staten skal ødelegge for distriktsutvikling i denne størrelsesorden, er det andre ting enn elvene som kan bli utarmet.
