Deler av norsk næringsliv er ikke profesjonelt nok ved etablering og drift i utlandet. – Enkelte norske bedrifter ser ikke klart at det krever mye kunnskap og ekspertise å satse utenlands. De gjør ikke hjemmeleksa – om hva de skal ut og jobbe med – godt nok, sier partner Turi Nerdrum i Internasjonalt Nettverk & Kompetanse AS (Inkas). Bedriften holder blant annet kurs for nordmenn som skal jobbe utenlands.
Nerdrum, som har mange års erfaring fra Utenlandstjenesten i Norges Eksportråd, trekker frem at andre nasjonaliteter har annerledes handlingsmønster og ulike måter å drive ledelse på. En del kulturer har også andre forhold til tid og rom. Hun poengterer at bedrifter som vil arbeide internasjonalt, må sørge for at ansattes tenkemåte blir mer internasjonal. – Det krever bevisst innsats fra ledelsen og nedover. Selv enkelte større norske bedrifter som har egne aktiviteter i utlandet, innser ikke alltid hva som kreves.
Dårlig økonomi
– For en del ledere er faglige kvalifikasjoner nok, men sunt bondevett og fagkompetanse holder ikke. Evne til å sette seg inn i andre kulturer og deres tankesett er nødvendig, slår Nerdrum fast.
Manglende innsikt fra bedriftens side går ut over ansatte som utestasjoneres. Uten oppfølging og opplæring på forhånd, går mye tid med til andre ting enn selve jobben. – En arbeidstaker som reiste ut for et prosjekt innenfor EU, fikk greie på lønna si. Bolig, arbeidstillatelse, oppholdstillatelse måtte vedkommende ordne selv. De fire første månedene gikk med til å ordne formaliteter og egen praktisk situasjon. Det er dårlig økonomi for bedriften, påpeker Nerdrum.
Også avbrutte opphold er kostbart for bedriften – og bunner i manglende kompetanse. – Den viktigste årsaken til avbrytelser er at de utestasjonerte mangler kunnskap om kulturen de skal lede folk i. De har problemer med å forstå spillereglene. I tillegg er det viktig at familien er forberedt og trives. Familiens situasjon er avgjørende for at den enkelte skal gjøre en god jobb.
Sidespor
Ansatte som er utestasjonert, opplever ofte at de ikke tas med i bedriftens planer hjemme: Ute av øye, ute av sinn. Men dette er ikke er noe særnorsk fenomen. – Mange oppfatter at utestasjonering blir et sidespor for karrieren – og med rette, påstår Nerdrum. Hun mener at ett av de største problemene er at bedriftene ikke drar nytte av den kompetansen de ansatte tilegner seg ute.
– Hvorfor vil bedriften sende folk ut, og hva vil de med det? Mange norske bedrifter ser etter hvert at det er viktig å ha en klar og gjennomtenkt politikk i forhold til utestasjonering. Det er ikke premiering av ansatte eller ferietur, men noe som skal gjøre bedriften mer konkurransedyktig.
Nerdrum mener at enkelte bedrifter med langsiktig engasjement ute kan tjene mye på å forberede seg bedre og planlegge aktivitetene. At ikke alle har innsett behovet for dette, kan henge sammen med at vi har lang tradisjon som råvareeksportør. – Råvarer selges annerledes. Verdensmarkedet bestemmer prisen, så det er ikke egne forhandlingsevner som avgjør. Vi selger så det suser – uansett hva vi kan om andre kulturer – men vi kunne kanskje ha fått flere kontrakter om vi hadde hatt større kunnskap.
Kurs i forberedelse
I Jotun skal topplederne ved alle fabrikker komme fra egen organisasjon, enten det er nordmenn eller andre nasjonaliteter. Hvert år reiser et femtitalls ledere utenlands. De sendes først på kulturkurs i regi av Eksportrådet eller tilsvarende.
– Hele familien stiller opp og får lære om lover, mennesker og kulturen. Slike kurs er en veldig viktig del av forberedelsen for dem som skal reise ut, understreker personalsjef Ernst Erlandsen.
Han synes det er viktig at familien også deltar. – For dem blir det også et nytt system å forholde seg til, og det er minst like viktig at familiemedlemmene får opplæring.
Jotun begynte å sende ansatte på forberedelseskurs for noen få år siden. – Hittil har vi bare fått totalt sett positive tilbakemeldinger på dette, sier Erlandsen.
