FORSVAR

Slo alarm om norske fregatter for seks år siden – situasjonen er fortsatt svært alvorlig 

Riksrevisjonen har fulgt opp fregattundersøkelsen fra 2016.

KNM Fridtjof Nansen seiler inn Oslofjorden for første gang etter leveranse fra det spanske verftet i 2006.
KNM Fridtjof Nansen seiler inn Oslofjorden for første gang etter leveranse fra det spanske verftet i 2006. Foto: Fredrik Ringe/Forsvaret

I 2017 avdekket Riksrevisjonen at Sjøforsvaret har et fregattvåpen med lavere operativ evne enn forutsatt av Stortinget.

Året etter mistet Forsvaret én fregatt og de fire gjenværende fartøyene har fremdeles ikke det viktigste sensor- og våpensystemet til bekjempelse av ubåter, nemlig maritime helikoptre. I juni i år ble de norske NH90-helikoptrene satt på bakken for godt.

Derfor overrasker det ingen at når Riksrevisjonen nå har stilt spørsmålet: «Hva har skjedd med fregattvåpenet siden forrige rapport», så er svarene relativt nedslående:

– I dag ser vi at det har skjedd forbedringer, men at flere av utfordringene fortsatt gjelder. Det går utover fregattvåpenets operative evne, og er svært alvorlig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i oppfølgingsrapporten som ble offentliggjort torsdag ettermiddag.

Det er altså ingen ny undersøkelse Riksrevisjonen nå har utført, men en oppfølging av undersøkelsen som ble gjennomført i 2015 og 2016 og der en ugradert rapport ble offentliggjort i februar 2017 og deretter tatt opp i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité og ferdigbehandlet i Stortinget 22. mai samme år.

I den opprinnelige rapporten pekte Riksrevisjonen også på svakheter ved fregattenes tekniske tilstand, og vanskeligheter når det gjaldt tilgang på ammunisjon, reservedeler og en utfordrende personell- og kompetansesituasjon.

På tross av at Forsvarsdepartementet har satt i gang flere viktige tiltak, er de samme utfordringene gjeldende høsten 2022, kommer det fram gjennom Riksrevisjonens oppfølging, der konsekvensene betegnes som «betydelige».

Les også

Knapt med reservedeler

På spørsmål fra TU om det ikke er noen lyspunkter, sier riksrevisoren at «det har skjedd noe» siden forrige rapport.

– Jeg konstatere at de utfordringer som gjaldt i 2016, fortsatt gjelder fortsatt. Det dreier seg spesielt om reservedel, våpen og personell. I sum gjør det at utfordringene fortsatt er store, sier Schjøtt-Pedersen til TU.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen la fram en fregatt-oppfølgingsrapport torsdag ettermiddag. Noen forbedringer, men også flere alvorlige tilbakeslag har fregattvåpenet måttet tåle siden forrige rapport ble offentliggjort i 2017. Foto: Tore Stensvold

Han sier at Sjøforsvaret har slitt med «kannibalisme», det vil si at det tas deler fra andre fartøy. Han påpeker litt tørt at reservedelssituasjonen i hvert fall ikke er blitt bedre ettersom KNM Helge Ingstad sank og er blitt til spiker.

– Da gikk reservedeler tapt, sier han.

Han er heller ikke trygg på at Sjøforsvarets fregattvåpen noen gang vil få skryt fra Riksrevisjonen.

– Sett i lys av gjenstående levetid, kan fregattvåpenet neppe komme opp på forutsatt nivå, sier Schjøtt-Pedersen.

Han påpeker også at kompetansespørsmålet henger sammen med personellmangel.

– Sjøforsvaret har utfordringer nok til å bemanne de gjenværende fregatter. Personelltilgang og kompetanse henger nøye sammen, sier riksrevisoren til TU.

NH90

Da Riksrevisjonen gjennomførte sin første undersøkelse av fregattvåpenet, hadde Norge så langt kun mottatt seks NH90-helikoptre i midlertidig versjon.

Over tjue år etter at 14 NH90 kystvakt- og fregatthelikoptre ble bestilt, ble NH90 faset ut med øyeblikkelig virkning fra det norske forsvaret i juni i år.

Les også

Det betyr at det er en risiko for at fregattene i Fridtjof Nansen-klassen aldri oppnår full operativ evne (FOC) i sin levetid, med embarkerte helikoptre i ASW-rollen, altså ubåtjegere.

Det ble gitt fire hovedbegrunnelser for at kontrakten med NH Industries var besluttet hevet:

  • Helikoptrene er vesentlig forsinket. Kontrakten tilsa opprinnelig at samtlige helikoptre skulle være på plass i 2008. Siste plan tilsa at alle 14 skulle være levert i endelig versjon nå i 2022, men halvveis inn i året er kun åtte levert. Hvis Norge skulle fortsatt med NHI ville neppe alle maskinene være på plass før i 2024.
  • Påliteligheten er ikke god nok. Etter flere års drift er antall feil fortatt 40 ganger høyere enn forutsatt. Deler slites og må erstattes hyppigere enn forutsatt.
  • Vedlikeholdet er tidkrevende og omfattende. Kombinert med lav pålitelighet, tilbringer NH90 langt mer tid på verksted enn i lufta. Ofte er kun ett, og gjerne ingen, NH90 tilgjengelige.
  • Gått ut på dato. NH90-helikoptrene er så forsinket av enkelte systemer som ble bestilt er gått ut av produksjon. Dette er en kjent problemstilling, og leverandøren har ansvaret for å erstatte dette, noe som ikke har skjedd for noen av de viktigste systemene for norske helikoptre, inkludert det som har med ubåtjakt å gjøre.

– Konsekvensen er at vi ikke har og ikke har hatt et fregattvåpen som fungerer slik Stortinget opprinnelig forutsatte. Det er det ikke sikkert vi får heller med tanke på fartøyenes alder og de utfordringene som fortsatt ikke er løst, sier Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen la fram en egen rapport om den mildt sagt problematiske helikopteranskaffelsen høsten 2018.

Status per 2022

Riksrevisjonen har tidligere i 2022 innhentet fersk informasjon fra Forsvaret om status for de delene av fregattvåpenet som tidligere ble pekt ut som problematiske (fra side 30).

Ifølge Forsvarsdepartementet har tilgjengeligheten på Sjøforsvarets fartøyer økt grunnet bedre teknisk status på fartøyene og styrket reservedelsbeholdning.

Samtidig opplyser FD at den overordnede tekniske tilstanden til fregattene er redusert, sammenliknet med hva den var da fartøyene var nye og at det fortsatt er utfordringer med å anskaffe reservedeler til flere sentrale systemer.

Departementet viser videre til at sikker drift av fartøyene ivaretas gjennom sikkerhetskritiske oppdateringer, blant annet basert på anbefalinger etter tapet av KNM Helge Ingstad.

Ammunisjonsstatusen er i ferd med å styrkes (se avsnitt om NSM lenger ned), mens bemanningssituasjonen fremdeles betegnes som marginal for å dekke driftsbehovene, selv om personellet er like stort nå som da det fantes fem fregatter.

Lagersituasjonen for reservedeler skal også være forbedret, blant annet fordi det ble berget en del fra KNM Helge Ingstad. Det er fortsatt et betydelig vedlikeholdsetterslep.

Fram til 2024 vil det pågå oppgraderinger av fregattenes luftvernsystemer, nærmere bestemt ESSM Block 2, mens det ifølge rapporten/departementet foregår utredning om mulige alternativer for levetidsforlengelse av fregattene, med ulike ambisjonsnivå. Hvilket nivå man til slutt havner på, vil nødvendigvis påvirke omfang og gjennomføringstid for tekniske tiltak og dermed operativ tilgjengelighet i den resterende levetiden.

Et ESSM luftvernmissil skytes fra KNM Fridtjof Nansen under øvelsen RIMPAC 2014. Foto: Marthe Brendefur/Forsvaret

Dette er beslutninger som ses i sammenheng med store avgjørelser om anskaffelse av framtidig overflatestruktur, standard fartøy for Sjøforsvaret og maritim helikopterkapasitet.

– Departementet opplyser at det på kort sikt er lite sannsynlig at nye kapasiteter kan anskaffes tidsnok til å unngå reduksjon i tilgjengeligheten som det operative behovet tilsier. Uten nyanskaffelser vurderes Forsvarets handlingsrom hovedsakelig til å være bedre utnyttelse av allerede eksisterende struktur. Ifølge departementet er det i denne sammenheng flere alternative tiltak som er under utredning, heter det i rapporten.

Kystkorvetter og nye missiler

Fregattvåpenet er ryggraden i Sjøforsvaret, og én fregatt i manko har åpenbart endret forutsetningene som lå til grunn da fem fregatter ble levert i perioden 2006–2011. Konseptet da tilsa at fartøyene inngikk i en syklus der tre fregatter er operative, ett fartøy driftes som opplæringsfartøy og ett er til vedlikehold eller klargjøring.

Et av tiltakene etter tapet av «Helge Ingstad» var å forlenge levetida på de seks kystkorvettene i Skjold-klassen.

Det førte i sin tur til at det oppsto behov for suppleringsinnkjøp av NSM både til den videreførte Skjold-klassen og de fire gjenværende fregattene.

Tidligere har planen vært å fase ut korvettene når kampflyene F-35A har tilstrekkelig overlappende kapasitet, det vil si med full operativ evne med JSM i buken fra 2025.

NSM på KNM Otto Sverdrup. Foto: Daniel Netland / Forsvaret

Forsvarsmateriell bestilte i fjor nye NSM-missiler og hovedvedlikehold. Både fregatter og korvetter skal i perioden 2024–2025 utrustes med nye missiler av typen NSM Block 1A. Denne anskaffelsen, med en ramme på cirka 900 millioner kroner, er for øvrig en del av missilsamarbeidet med Tyskland. Det er satt av en halv milliard kroner til overhaling av missiler, et arbeid som skal pågå til 2024.

Les også

I tillegg er Kongsberg Defence & Aerospace (KDA), som har en samarbeidsavtale med verftet Umoe Mandal, i gang med å oppgradere kampledelsessystemene i kystkorvettene og samkjøre dem med fregattene i Nansen-klassen.

Delemangel

I rapporten fra 2017 påpekte Riksrevisjonen at reservedelsforvaltningen i fregattvåpenet på mange områder ikke vært kostnadseffektiv, og sågar i noen tilfeller medført økte driftsutgifter.

Mangel på reservedeler og lang ledetid for reservedeler medfører utstrakt «kannibalisering», det vil si plukking av deler fra et fartøy til et annet i påvente av nye deler. Dette medfører risiko for at delene blir skadet i demonterings- og monteringsarbeidet.

I rapporten kom det fram at det var en viss konflikt mellom Forsvarsdepartementet og Flo maritime kapasiteter (Markap), i dag Forsvarsmateriell, når det gjaldt hvem som hadde ansvar for «kannibaliseringa».  Departementet skyldte på at Markap hadde for svak styring og planlegging av reservedelsanskaffelser.

NH90 lander på KNM Thor Heyerdahl i forbindelse med øvelse Flotex 2017. Foto: Jakob Østheim / Forsvaret

Reservedelsmangelen hadde på denne tida også medført forsinkelser under vedlikehold med dertil påløpte ekstrakostnader og redusert treningsutbytte.

Planlegger storkontrakt

Når det gjelder vedlikehold og modifikasjoner av fire gjenværende fregattene i deres gjenværende levetid, leter Forsvaret etter en strategisk samarbeidspartner som skal ha ansvaret dette. Konkurransen ble utlyst i juli og målet er å inngå en rammeavtale med 17 års varighet i løpet av 2023. Blant kravene som stilles, er at leverandøren må ha verft i Norge.

Avrop på rammeavtalen vil være knyttet til gjennomføring av hovedoverhalinger på fartøyene og de til enhver tid godkjente prosjekter for oppgradering og vedlikehold av fartøysklassen. I begrepet hovedoverhaling ligger både hovedrutine/femårsklassing og modifikasjoner.

To selskaper som har gått sammen med ambisjon om å vinne dette oppdraget, er Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og det statseide spanske verftet Navantia.

I perioden januar til juni i fjor utførte Navantia såkalt tropikalisering av KNM Roald Amundsen. Dette skjedde i forbindelse med tiårsklassing av fartøyet, og FMA uttalte den gang at de vil bruke dette prosjektet som modell for framtidige oppgraderinger av de fire gjenværende fartøyene i Nansen-klassen.

Startet for 30 år siden

Arbeidet med å erstatte fregattene i Oslo-klassen startet i 1992, og prosjektet fikk Stortingets godkjennelse i 1999. Kontrakt ble inngått med det statseide spanske verftet Bazan i juni 2000. Verftet ble senere Izar og heter i dag Navantia og ligger i Ferrol på nordvestspissen av Spania.

KNM Helge Ingstad ble sjøsatt fra Navantia-verftet i Ferrol i Spania 23. november 2007 og kolliderte og sank 11 år senere. Foto: Stian Lysberg Solum/Forsvaret

Deler av gjenkjøpsforpliktelsene ble oppfylt gjennom at Spania kjøpte Nasams-luftvern. Et av disse batteriene ble 26. juni deployert til Latvia som svar på anmodningen om styrket Nato-nærvær og hjelp til å styrke evnen til å utføre luftnektelse.

Den første fregatten, KNM Fridtjof Nansen, ble levert i april 2006 og seilte hjem til Norge torsdag 1. juni samme år. KNM Helge Ingstad ble levert i 2009, mens den femte og siste av fregattene, KNM Thor Heyerdahl, ble levert fra verftet i januar 2011.

Mens det var skarpe fronter mellom verftet og norske myndigheter en periode etter Helge Ingstad-havariet, endret det seg etter at Statens havarikommisjon (SHK) i april i fjor presenterte den andre delrapporten etter kollisjonen mellom fregatten KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS den 8. november 2018.

Rapporten konkluderte med at skipet rent teknisk kunne blitt berget, men at mannskapets manglende opplæring, kompetanse og situasjonsforståelse førte til en rekke gale beslutninger, som til slutt førte til at fregatten forliste.

Les også

Les mer om:
Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.