FORSVAR

Latvia har tryglet om hjelp: Den kommer fra Spania – med norske våpen

Spania sender Nasams-batteri for å beskytte Riga.

Spansk Nasams-launcher montert på Iveco-bil.
Spansk Nasams-launcher montert på Iveco-bil. Foto: Wikimedia commons
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Latvia har lenge bedt om styrket Nato-nærvær og hjelp til å styrke evnen til å utføre luftnektelse.

Nå er det klart at det er Spania som trår til og besvarer anmodningen med å sende et Nasams-batteri og ytterligere hundre soldater til Latvia.

Spania bestilte luftvernet fra Kongsberg Defence & Aerospace i 2003 som gjenkjøp for de fem fregattene i Fridtjof Nansen-klassen som Norge bestilte tre år tidligere.

Øker rekkevidden

Det var spanske El Pais som først omtalte dette sist lørdag, med anonyme kilder fra regjeringsapparatet, og opplysningene ble kort tid etter bekreftet av Latvias forsvarsminister Artis Pabriks.

 

Nasams, med sine Amraam-missiler, er definert som medium rekkevidde og vil dermed øke Latvias luftvernparaply med et ekstra lag oppå dagens manpads («man-portable air-defense system») av typene RBS 70 NG fra Saab og FIM-92 Stinger fra Raytheon.

Her kan det som et apropos nevnes at Latvia selv var lynkjappe med å bidra til Ukrainas luftvern og sendte Stinger-missiler allerede kvelden før Russland angrep, noe de også fikk en stor takk for da Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj talte til parlamentet (Saeima) i forrige uke.

Det spanske Nasams-luftvernet vil ifølge Pabriks bli deployert i nærheten av hovedstaden Riga, og i et intervju med den latviske statskanalen legger han ikke skjul på at han håper flere natoallierte også kan bidra på luftvernsida.

Litauen og Estland

Ifølge Pabriks jobber det latviske forsvarsdepartementet med flere anskaffelsesprosjekter, herunder kystforsvar og luftvern med mellomlang rekkevidde. 

Nabolandet Litauen er allerede operativt med Nasams, som er en forkortelse for «Norwegian/National Advanced Surface to Air Missile System».

Luftvernartilleribataljonen (LvBn) fra Ørlandet skyter med Nasams III på Andøya. Foto: Frederik Ringnes/Forsvaret

Litauen kjøpte luftvern i to omganger: Bestillinga de la inn i oktober 2017 på nytt luftvernmateriell verdt 109 millioner euro, supplerte brukt Nasams-utstyr de hadde kjøpt fra den norske stat for rundt hundre millioner euro i oktober 2016. Systemene var ferdig levert høsten 2020.

Norge har i dag 190 soldater i Litauen som del av Natos framskutte nærvær i Baltikum (Enhanced Forward Presence, eFP), og disse skal i utgangspunktet bli stående til august.

Nasams-nasjonene

Det er i dag tolv nasjoner som bruker eller er i ferd med å ta Nasams i bruk:

Australia, Chile, Finland, Indonesia, Litauen, Nederland, Norge, Oman, Qatar, Spania, Ungarn og USA.

I tillegg benytter Hellas, Polen og Tyrkia komponenter fra Nasams.

Også Estland er i ferd med å anskaffe tilsvarende luftvern, og enkelte medier har meldt at de allerede har valgt Nasams, men dette avkreftet det estiske forsvarsdepartementet overfor Teknisk Ukeblad i april.

– Regjeringen har vedtatt å anskaffe luftvern med medium rekkevidde, men finansieringsbeslutningen er berammet til over sommeren etter at forsvarsdepartementet har vurdert ulike muligheter for anskaffelse. Derfor er det for tidlig nå å si hva slags system som skal kjøpes inn, og på hvilken måte, fikk TU opplyst.

Nasams må ikke nødvendigvis kjøpes fra Kongsberg, men kan også kjøpes fra amerikanske myndigheter gjennom det som kalles «Foreign Military Sales» (FMS). Det er slik Ungarn anskaffer dette luftvernet. 

God gjenkjøpsavtale

Spania er vertskap for neste Nato-toppmøte. Det arrangeres i Madrid de siste dagene denne måneden, der det dessuten vil markeres at det er 40 år siden Spania gikk inn i forsvarsalliansen.

Da de kjøpte norsk luftvern for snart tjue år siden, var en medvirkende årsak at Norge hadde kjøpt spanske fregatter.

Fra seremonien da KNM Fridtjof Nansen ble levert fra Ferrol-verftet for 16 år siden. Foto: Arne Flaaten/Forsvaret

Arbeidet med å erstatte fregattene i Oslo-klassen startet i 1992, og prosjektet fikk Stortingets godkjennelse i 1999. Kontrakt ble inngått med det statseide spanske verftet Bazan i juni 2000. Verftet ble senere Izar og heter i dag Navantia og ligger i Ferrol på nordvestspissen av Spania.

Den første fregatten, KNM Fridtjof Nansen, ble levert i april 2006 og seilte hjem til Norge torsdag 1. juni samme år. KNM Helge Ingstad ble levert i 2009, mens den femte og siste av fregattene, KNM Thor Heyerdahl, ble levert fra verftet i januar 2011.

Da Teknisk Ukeblad var i kontakt med den norske forsvarsledelsen i forbindelse med denne milepælen for over elleve år siden, ble fregattkjøpet betegnet som en av de bedre gjenkjøpsavtalene Norge har kommet i havn med. 

Den omfattet mer enn 250 norske bedrifter, og allerede i 2007 hadde spanjolene oppfylt sine forpliktelser på 10,6 milliarder kroner.

I tillegg hadde det spanske forsvaret på denne tida kjøpt norsk forsvarsmateriell for i overkant av tre milliarder kroner som del av samme avtale. På toppen hadde departementet og Navantia inngått en fornyet avtale i 2008, for blant annet å motivere for videre samarbeid mellom norsk og spansk industri.

Denne avtalen hadde visstnok medført verdiskapning i Norge for cirka 50 millioner euro årlig.

Les også

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.