.jpg){kind=small}
Kort tid etter at «Helge Ingstad» kolliderte og sank, slo Havarikommisjonen fast i en foreløpig rapport at det var problemer med de norske fregattenes vanntette inndeling.
Dette fikk massiv oppmerksomhet og førte til sterk kritikk av det spanske verftet. Onsdag konkluderte kommisjonen med at dette ikke var avgjørende for at fregatten forliste.
Det statseide spanske verftet Navantia var den gang var svært kritisk til Havarikommisjonen og truet med å saksøke norske myndigheter. To og et halvt år og to rapporter senere er situasjonen snudd og nå hyller de kommisjonens profesjonalitet.
– Vi er enige med Havarikommisjonen om at vannfylling gjennom hule propellakslinger ikke var avgjørende for at fartøyet sank. Dette er også i tråd med våre egne funn fra vår interne undersøkelse, og vi er tilfreds med at kommisjonen kom til samme konklusjon, skriver Navantia til Teknisk Ukeblad.
Navantia har bygget alle fem fregattene i Fridtjof Nansen-klassen for Norge.
Verftet viser til brukerfeil
Statens havarikommisjon (SHK) presenterte onsdag Delrapport 2 etter kollisjonen mellom fregatten KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS den 8. november 2018.
Rapporten konkluderer med at skipet rent teknisk kunne blitt berget, men at mannskapets manglende opplæring, kompetanse og situasjonsforståelse førte til en rekke gale beslutninger, som til slutt førte til at fregatten forliste.
Det spanske fregatt-verftet trekker nå spesielt frem at ingen av de rekordmange 28 sikkerhetstilrådingene går til dem. De trekker også frem konklusjonen om at fregatten kunne vært forhindret fra å synke, dersom den hadde blitt nedstengt før evakuering.
– Havarikommisjonen har gjennomført en grundig og uttømmende etterforskning for å beskrive hva som skjedde etter at HNoMS Helge Ingstad kolliderte med Sola TS i november 2018 og Navantia berømmer deres profesjonalitet, heter det i en pressemelding fra Navantia.
De trekker videre frem at undersøkelsen bekrefter at kollisjonen resulterte i en alvorlig skade på fartøyet, utover det fregatten var designet for å tåle. Verftet viser også til at dører, luker og andre åpninger i fregatten som skulle være stengt for å opprettholde stabilitet og oppdrift, ikke ble stengt på tidspunktet for evakuering.
– Navantia gleder seg også over at rapporten har konkludert med at vannstrømmen gjennom den hule propellakselen ‘ikke var en avgjørende faktor for å få den til å synke’, skriver de.
– Denne saken var tidligere nevnt i en foreløpig rapport noen uker etter kollisjonen, fortsetter de i meldingen.
Fikk massiv kritikk i 2018
Den foreløpige rapporten Navantia viser til ble lagt frem av Havarikommisjonen 29. november 2018. Der påpekte kommisjonen at en sikkerhetskritisk svakhet gjorde at vann kunne spre seg i fregatten gjennom hule propellakslinger.
Dette førte til massiv kritikk i Norge. Dagen etter, 30. november, kommenterte statsminister Erna Solberg opplysningene slik:
– Vi har ikke fregatter med den klassifiseringen som vi forutsatte, sa statsministeren til NTB.
Hun utelukket heller ikke søksmål mot verftet. Også Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen så alvorlig på opplysningene.
– Departementet vil i tråd med Havarikommisjonens tilrådninger, umiddelbart initiere en dialog med Navantia for å få klarhet i disse forholdene, sa Forsvarsminister Bakke-Jensen i en pressemelding da.
Fra verftet i Ferrol nordvest i Spania kom et bastant svar:
– Fregattenes design oppfyller alle krav til denne typen skip, skrev Navantias kommunikasjonsrådgiver Esther Benito i en e-post til VG.
De understreket også at Havarikommisjonens etterforskning var «svært foreløpige».
Truet med søksmål
Havarikommisjonens foreløpige funn og kommentarene førte også tilsynelatende til reaksjoner hos Navantias hovedkontor i Madrid.
Den 30. november 2018 stilet Navantias daværende styreleder Susana de Sarria Sopeña et brev til kontreadmiral Nils Andreas Stensønes, som den gang ledet Sjøforsvaret i Norge. Brevet, som TU har fått innsyn i, er ikke tidligere omtalt.
Brevet åpner forståelsesfullt. Sopeña forteller at de gjerne ville hjelpe til både i etterforskningen og vurderingen av tilstanden til fregatten. Tonen blir krassere mot slutten.
«Det er min plikt å informere deg om at Navantia vil reagere på enhver erklæring eller kommunikasjon som kan påvirke Navantias omdømme negativt», skrev Navantia-styrelederen til Sjøforsvaret.
Videre heter det at de forbeholder seg retten til å gå til rettslige skritt dersom uttalelser fra Sjøforsvaret, Forsvarsdepartementet eller noe annet offentlig organ i Norge påvirker Navantias rykte eller får andre negative konsekvenser for dem.
Truet tilbake
Forsvarsmateriell svarte Navantia rett før jul i 2018. I et brev varslet de at det kunne bli aktuelt å benytte seg av «alle rettslige skritt eller krav» mot både Navantia og underleverandørene.
Dette brevet ble først omtalt av Bergens Tidende vinteren 2019. Forsvarsmateriell opplyste til dem at varselet ble sendt «for å unngå tap av rettslige posisjoner grunnet passivitet/foreldelse».
I brevet til Navantia kommer det også frem at Forsvarsmateriell har satt ned en intern granskingsgruppe etter funnene i den foreløpige rapporten fra Havarikommisjonen. De skal finne alle mulige materielle feil eller svakheter ved fregattene i Fridtjof Nansen-klassen generelt, og KNM Helge Ingstad spesielt.
På nyåret i 2019 svarer Navantia at de vil bidra i granskingsprosessen, men de avviser også alt ansvar.
– Navantia ser ikke noe som helst grunnlag for noen krav fra Forsvarsmateriell mot Navantia, svarer daværende toppsjef Esteban Garcia Vilasanchez i et brev datert 11. januar 2019.
Den daværende Navantia-direktøren svarer at de på samme måte forbeholder seg enhver rett de har under kontrakten og loven. Det kan bli aktuelt å forsvare seg med at det er varslet for sent om mangler på fregatten samt frafall av krav som er fremmet av Forsvarsmateriell, skriver han.
Vilasanchez reagerer også på oppmerksomheten de hadde fått.
«Forhold som blir knyttet til Navantias arbeid under byggekontrakten» er delt offentlig av ulike organer på kjøperens side, og har fått «massiv medieomtale», skriver den daværende toppsjefen.
Han viser til styrelederens brev og gjentar at de forbeholder seg retten til å reagere på uttalelser som kan påvirke Navantias interesser.
Møttes i Oslo
14. februar 2019 møter så blant annet Navantia-toppsjef Vilasánchez og Forsvarsmateriells sjefjurist i Oslo. Verftets folk var bistått av to advokater fra Bahr, viser referatet.
Tema er «visse juridiske aspekter» ved Helge Ingstad-ulykken, blant annet den norske offentlighetsloven og utveksling av dokumenter mellom partene. Store deler av referatet som TU har fått innsyn i er sladdet, fordi det inneholder forretningshemmeligheter, ifølge Forsvarsmateriell.
13. mars møtes de igjen i Oslo. Et av punktene er «diskusjoner angående avtale».
Sommeren 2019 går det et nytt brev fra Forsvarsmateriell til Navantia, signert av kontreadmiral og nestkommanderende i Forsvarsmateriell, Bjørge Aase og juridisk direktør Johan W. Kvandal. Det er knyttet til en avtale de har inngått. Avtalen er ikke tidligere omtalt.
Her omtales en felles faktasøkende prosess («joint fact finding process») hvor Navantia og Forsvarsmateriell skal samarbeide og utveksle relevant informasjon med hverandre, for å nå et felles mål om å sikre seg korrekte fakta om hendelsen med Helge Ingstad.
Store deler av brevet som TU har fått innsyn i er sladdet fordi det angivelig vil kunne skade Forsvarsmateriells forhandlingsposisjon.
«Brevet inneholder opplysninger om avtalen og til en pågående prosess mellom FMA og Navantia i forbindelse med ulykken med KNM Helge Ingstad. Dersom disse opplysningene blir offentlige, vil det skade FMAs forhandlingsposisjon og strategiske stilling», heter det i Forsvarsdepartementets svar på hvorfor vi ikke får hele dokumentet.
Navantia svarer kort tid etter at de vil samarbeide og utveksle relevant informasjon med Forsvarsmateriell.
Bekrefter avtale
TU har bedt Forsvarsmateriell opplyse om status for prosessen. De er foreløpig ordknappe.
– Begge parter har jobbet, og jobber fremdeles med å kartlegge de faktiske sider i saken, skriver Elisabeth Sandberg, kommunikasjonsrådgiver i Forsvarsmateriell i en e-post til TU.
– Samtidig så forholder vi oss til den pågående undersøkelsen fra SHK og avventer deres delrapport 2. I tråd med vanlig prosedyre uttaler vi oss ikke i media før undersøkelser og eventuelle rettslige prosesser er avsluttet. Så snart dette er ferdigstilt, vil vi kunne kommentere, fortsetter hun i svaret som ble gitt før havarikommisjonen avla sin rapport.
TU har også vært i kontakt med kommunikasjonsavdelingen til Navantia om prosessen.
– Navantia bekrefter at, som en del av vårt forretningsforhold med Sjøforsvaret og Forsvarsmateriell, har partene blitt enige om å tilrettelegge for en felles faktasøkende prosess, med tanke på et felles mål om å innhente de riktige fakta i relasjon til hendelsen. Uansett så har hovedfokus for Navantia gjennom årene med etterforskning av hendelsen vært å gi Havarikommisjonen assistanse i etterforskningen, skriver de.
Forsvarsdepartementet har bekreftet at de ikke har iverksatt rettslige skritt mot Navantia etter havariet. De har tidligere sagt dette:
– Det er på vanlig måte etablert dialog med verftet for å håndtere de spørsmål som har dukket opp som følge av havariet. Hvilke rettslige skritt som eventuelt er nødvendige for å ivareta statens økonomiske interesser, vurderes fortløpende. Ut over dette har departementet ingen ytterligere kommentarer.
Milliardkrav mot DNV
Forsvarsdepartementet har imidlertid også en annen sak gående, nemlig at de forsøker å holde klasseselskapet DNV ansvarlig for et tap på 15 milliarder kroner etter fregatthavariet, noe Teknisk Ukeblad avdekket i november i fjor.
Grunnlaget for dette kravet er en påstand om at DNV burde ha avdekket at skipet ikke hadde vanntett inndeling på grunn av hule propellakslinger. Men staten fikk lite å glede seg over i den nyeste havarirapporten som slår fast at dette ikke var avgjørende for at fregatten forliste.
DNV har tidligere uttalt at de mener kravet mot dem er grunnløst, og gjentok det rett etter at Havarikommisjonen var ferdig med sin fremleggelse:
– Vi håper at staten nå revurderer søksmålet, skrev Chalotte Bjørn, kommunikasjonssjef for DNV i Nord-Europa, til Teknisk Ukeblad.
Det ville i går ikke Forsvarsdepartementet si noe om fra eller til, under henvisning til at det ikke er naturlig for dem å kommentere pågående rettsprosesser.
