Tromsøbadet 

Slik skal Tromsøbadet bli Norges mest ressursvennlige

Her gjenvinner de all varmen fra dusjer og filterrens, og vannet bruker de på nytt.

Nye Tromsøbadet har OL-basseng og bølgeanlegg, og har kostet nærmere en milliard kroner å bygge.
Nye Tromsøbadet har OL-basseng og bølgeanlegg, og har kostet nærmere en milliard kroner å bygge. (Foto: Asplan Viak)

Her gjenvinner de all varmen fra dusjer og filterrens, og vannet bruker de på nytt.

Den 24. august åpnet det splitter nye Tromsøbadet for publikum. Badet, som har kostet nærmere én milliard å bygge, tar mål av seg til å bli Norges mest ressursvennlige badeanlegg.

Tromsøbadet har kapasitet til om lag tusen badende samtidig. Hver av disse bruker om lag 130 liter vann til bading og dusjing, det meste er oppvarmet. Altså har et slikt anlegg svært høyt forbruk av både energi og vann.

Fakta om Tromsøbadet

Badet, som åpnet for publikum 24. august 2019, inneholder over 2000 kvadratmeter vannflate.

Det største bassenget er et 50-meters basseng med stupeanlegg. Det finnes også bølgeanlegg, velværebad, familiebad, terapibad og oppvarmet utebasseng.

Badet har vanntemperaturer fra 10 til 39 grader og vanndybder fra null til fem meter.

Oppdragsgiver for prosjektet er Tromsø kommune

Bygget inneholder også kafeteria, badstuer, stupebrett, vannsklie og garderober.

Opprinnelig skulle anlegget koste 500 millioner kroner, men sluttsummen på prosjektet er blitt nesten det dobbelte, ifølge NRK.

Anlegget har olympisk basseng med ti baner, varm- og kaldkulper, utebasseng, velværebad og terapibasseng fordelt på 17.000 kvadratmeter bygningsmasse. De store vannflatene gir mye fordampning i løpet av et døgn. Dette vannet må erstattes.

Gjenbruker spylevann

I stedet for å etterfylle bassengene med kaldt vann fra ledningsnettet, skal Tromsøbadet gjenbruke vann fra andre deler av badeanlegget. Vann som brukes til å rense filtrene i bassengene går vanligvis rett ut i avløpet. Her blir opp mot 80 prosent av vannet renset og gjenvunnet, og brukt til å etterfylle bassengene.

Bare dette er beregnet å gi kommunen en innsparing på én million årlig i vannavgift og energi. Rådgivningsfirmaet Asplan Viak, som har prosjektert løsningen, anslår at varmegjenvinninga fra bassengvannet vil spare energi tilsvarende 400.000 kilowattimer årlig.

I tillegg skal det gjenvinnes varme fra avløpsvannet i vasker og dusjer. Dette skal brukes til å varme opp nytt varmtvann ved hjelp av en varmepumpeløsning.

Les også

Lagrer varmt spillvann på tanker

Tolv kubikkmeter med forvarmingstanker skal varmes opp når det er overskudd av varme, og stå klare til å forsyne dusjer og basseng med oppvarmet vann.

Alt gråvannet fra dusjene lagres i en tank. Mengden vil variere i løpet av dagen, men i perioder med høyt forbruk, eller når sandfiltrene blir spylt, blir det mye vann i tanken.

– Det gjelder å ha en gråvannstank som er stor nok til at det gir god økonomi, men ikke så liten at vi må slippe varmt vann ut som spillvann, sier VVS-ansvarlig Ole Harald Nergård i Asplan Viak.

Gråvannet fra tanken pumpes først over i en spiral som veksler varmen direkte til nettvann. Så kjøles gråvannet ned i en varmepumpe, som bruker overskuddsvarmen til å øke temperaturene på dusjvannet, og så videre til forvarmingstankene.

 

Slik fungerer varmepumpa som gjenvinner varmen fra spillvannet på Tromsøbadet. Foto: Menerga
Les også

Isolerer for å unngå kondens

Tromsøbadet varmes opp ved hjelp av fjernvarme fra søppelforbrenning. Dermed ender badet opp med et energiforbruk på om lag 2000 kilowattimer per kvadratmeter vannflate. Med energibrønner kunne energiforbruket vært enda lavere.

Enova har gitt 3,35 millioner kroner i støtte til prosjektet basert på en anslått energibesparelse på 1,2 millioner kilowattimer per år. For å få til det, har det også vært nødvendig å isolere bygget godt.

– Vi har lagt oss på høyere standarder for isolasjon enn det som kreves i teknisk forskrift. I slike anlegg er det også svært viktig å unngå kuldebroer for å slippe kondens. Med høye temperaturer og høy luftfuktighet blir det fort problemer hvis det kommer mye kald luft inn, derfor har vi redusert luftlekkasjer til et minimum, sier miljøansvarlig Fritjof Salvesen i Asplan Viak.

Les også

Kommentarer (33)

Kommentarer (33)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå