En slik lekter med verkstedhall, kran og åpning i bunnen vil Unitech bygge. Luker i dekk skal kunne lukkes hydraulisk etter at ubåtvraket er hevet og henger i krana.
En slik lekter med verkstedhall, kran og åpning i bunnen vil Unitech bygge. Luker i dekk skal kunne lukkes hydraulisk etter at ubåtvraket er hevet og henger i krana. ( Ill: Unitech/Nordwest 3d)

Ubåtvraket ved Fedje

Slik skal de heve U-864 på en sikker måte

Vil bygge spesialfartøy som kan fjerne flere farlige vrak.

  • Maritim

Heving eller tildekking? Debatten har gått i årevis om hva som skal skje med vraket av den tyske ubåten U-864, som ble senket like ved Fedje i 1945, lastet med store mengder kvikksølv.

Nå har regjeringen bestemt seg for å vente med å dekke til ubåten, og se om ny teknologi likevel kan gjøre det mulig å fjerne miljøbomben som har ligget på havbunnen utenfor Fedje siden andre verdenskrig.

Bernt Hellesøe og hans selskap Unitech mener de har nettopp den teknologien som skal til for å fjerne vraket på en sikker måte. Og dersom selskapet hans får jobben med å heve ubåtvraket, vil Bernt Hellesøe bygge et spesialfartøy som også kan brukes til å fjerne andre farlige vrak.

Bernt Hellesøe (sittende) og hans medarbeidere Jan Gerhard Jæger og Karoline Sjøen Andersen fra Unitech besøker Deutsches U-Boot-Museum i Cuxhaven og studerer tegninger av U-864. Foto: Unitech

Planen til Hellesøe og hans selskap Unitech er å bygge om en større lekter til en servicebase med dokk, kran og verkstedhall. Både kran og overbygg skal kunne flyttes på skinner om bord. Lekteren skal være åpen akter og vil bli utrustet med såkalt moonpool, det vil si en stor åpning i bunnen. Hydraulisk styrte og hengslede luker skal kunne åpnes og lukkes både i bunnen og akter.

Lekteren skal plasseres over stedet der vraket ligger på ca. 150 meters dyp. Hellesøe, som gjennom selskapet Unitech Offshore har spesialisert seg på utvikling og produksjon av kabler (umbilicals) og undervannskoblinger til disse, har samlet mye dokumentasjon om den tyske ubåten. Originaltegningene viser ifølge Hellesø at skroget rundt trykkrommene i ubåten består av 22 millimeter tjukke jernplater festet til solide skott. Disse skal dessuten være i bra forfatning etter 70 år i det kalde vannet.

Vil bore fester inn i skroget

I steden for å måtte snu på de to store vrakdelene og grave under dem med fare for å virvle opp forurensede sedimenter før festing av slingser, er Hellesøes plan å bore festebolter inn i selve trykkskroget. Dermed vil han også unngå ytterligere trykk- og klemskader på skroget og de udetonerte torpedoene og sprengstoffet som fortsatte kan finnes innvendig.

Det forberedende arbeidet før selve hevingen skal utføres ved hjelp av mellomstore spesialtilpassede arbeids ROV-er med magnetbord for feste av verktøy.

Til boltene i skroget, trolig fem eller seks i hver av de store vrakdelene, skal festes vaiere. På lekteren henger vaierne i hver sitt uavhengige og hivkompenserte oppheng. Nede på havbunnen blir vaierne festet til ubåtskroget via dobbeltvirkende sylindere som skal utjevne støt- og sjokkpåvirkninger. Sensorer i hver sylinder skal sende og ta imot signaler til en koordinerende styringsenhet ved vraket. Derfra skal det også sendes signaler til kommandosentralen på lekteren. Bilder fra ROV-ene nede i dypet vil også gi viktig informasjon til overflaten.

Har gitt prisgaranti

For å kunne løsne vrakdelene fra bunnen sier Hellesøe at det kan bli kan nødvendig å bruke trykkluft i definerte områder. Skulle det vise seg tydelige lekkasjer fra vraket når heving starter, kan en robust komposittduk rulles rundt før det heises videre opp mot overflaten.

Mens vraket henger i kranene på lekteren, skal lukene i den åpne delen av skroget på lekteren lukkes og vraket kan få den første inspeksjon før det kan skyves inn i verkstedhallen.

– Men dette må bli veldig kostbart?

– Vi er bedt om å gi en prisgaranti. Den har vi gitt til 460 millioner kroner. Lekteren kjøper vi brukt og bygger om. Den skal kunne brukes til heving av flere farlige vrak og til framtidig transport og montering av flytende havvindmøller. Dessuten vil vi alliere oss med et større offshorerederi som kan operere farkosten, sier den iderike oppfinner Bernt Hellesøe.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå