Royal Air Force (RAF) har nummerlappen før Luftforsvaret i Poseidon-køen hos Boeing i USA.
Mens Norges første nye maritime patruljefly av typen Boeing P-8A skal ankomme Evenes tidlig neste år, har britene fem Poseidon MRA1 som de er i ferd med å fase inn. Før jul skal ytterligere fire fly leveres.
I august i fjor var et britisk P-8 i lufta på sitt første skarpe oppdrag. Den gang handlet det om å skygge et russisk krigsskip med støtte fra et Eurofighter Typhoon.
Et knapt år senere er de britiske flyene et viktig steg nærmere å kunne bite fra seg mot ubåter.
Første torpedoslipp
Det har RAF demonstrert ved å gjennomføre det første torpedoslippet.
Testinga fant sted 22. juli over Moray Firth, like ved hjemmebasen RAF Lossiemouth i Skottland.
Her var det snakk om en øvingstorpedo uten motor og stridshode, en såkalt Rextorp («recoverable exercise variant torpedo»).
Skvadronsjef James Hanson var fartøysjef under det han beskriver som en svært viktig milepæl for deres Poseidon-program (se video under).
RAF påpeker at øvelsen har bevist at de nå evner å laste opp disse våpnene kjapt slik at de kan leveres hvor som helst og når som helst.
Det britiske luftforsvaret påpeker videre P-8s sensorer i ypperste klassee, kombinert med torpedoer og sjømålsmissiler, utgjør en betydelig økt evne til å bekjempe mål på overflata og under vann, og vil dessuten bidra til å sikre bevegelsesfriheten til egne ubåter.
Fra stor høyde
P-8A har kapasitet til å bære fem Mk 54-torpedoer internt. I tillegg kan det bære fire av Boeings egne kryssermissiler AGM-84D Harpoon-kryssermissiler under vingene. US Navy skjøt et Harpoon-missil fra P-8 i Europa for første gang på en øvelse i Norge 31. mai i år.
Etter det Teknisk Ukeblad får fortalt, er det høyst usannsynlig at kongsbergmissilet NSM blir integrert på Poseidon. Heller ikke Sting Ray-torpedoene, som Norge har i dag, er integrert på flyet.
Derimot er det noen andre nye kapasiteter på vei: I stedet for at flyet må ned mot havoverflata for å angripe undervannsmål, vil det etter hvert være mulig for P-8A å slippe torpedoene fra en marsjhøyde på 30.000 fot.
På innsida av den russiske angrepsubåten henger det bilder av sivile norske fartøyer
Systemet kalles HAAWC («High Altitude Anti-submarine warfare weapon capability») og går ut på å utstyre Mk 54-torpedoene med vinger og styringssystem som slippes av i det vannskorpa nærmer seg, slik at torpedoene kan svømme den siste biten mot målet på konvensjonelt vis.
Ifølge den siste årlige rapporten fra det amerikanske forsvarsdepartementets organisasjon DOT & E, har US Navy gjennomført en rekke testslipp i 2019 og 2020, dog ikke uten visse problemer. Det ligger an til at operativ test og evaluering sluttføres i løpet av dette året.
Mk 54 kommer for øvrig med en oppgradering med ny motor og stridshode i 2026 (Mod 2), men denne er foreløpig ikke kompatibel med HAAWC-bekledning.
Understøttelse
Norge har bestilt fem P-8A maritime patruljefly (MPA) som skal erstatte dagens P-3 Orion og DA-20 Jet Falcon med en kostnadsramme på ti milliarder kroner.
I juli ble det første norske P-8A-flyet rullet ut av Boeings lakkeringshangar. Denne maskinen har fått navnet «Vingtor».
Fly nummer to, «Viking», vil være det første til å mottas på Evenes om et halvår. Her må det operere fra midlertidige fasiliteter i cirka to år. Slik det ser ut nå, vil det permanente hangarbygget være klart i starten av 2024.
Forsvaret logistikkorganisasjon (Flo) har i sommer gått ut i markedet på jakt etter logistikkløsninger.
I markedsundersøkelsen ber de om informasjon fra potensielle leverandører om tilgjengelighet av materiell, logistikkonsepter, priser og ledetidsstrategier for understøttelsen av såkalte «Commercial Common Parts» (CCP) til den norske P-8A-flåten.
En P-8A består 86 prosent av de samme delene som brukes på den sivile Boeing 737 NG-serien (600-900).
Luftforsvarets mål er at de skal være fullt operative (FOC) med fem fly og ti besetninger i 2025.
25 år siden NSM-utviklinga startet: Her er 11 mulige nye kunder av kongsbergmissilet
