De siste renteøkningene fra Norges Bank, Den europeiske sentralbanken (ECB) og den amerikanske sentralbanken har gjort fornybarprosjekter dyrere og mer usikre. Myndighetene kan iverksette tiltak for å støtte fornybar energi, men bransjen bør også effektivisere prosessene sine og fremskynde prosjektene for å få raskere lønnsomhet.
Kan redusere risiko
Selv om europeiske stater ikke kan påvirke rentenivået, kan de redusere risikoen forbundet med fornybare energiprosjekter. Mekanismer som garantikontrakter og garanterte kjøpsforpliktelser til faste priser over lengre perioder kan tas i bruk, men det mest effektive virkemiddelet er å gjøre det enklere og raskere å få konsesjoner.
Men fornybarbransjen selv kan også ta grep som gir bedre lønnsomhet og dermed mulighet til raskere og bredere utbygging.
Et sentralt forbedringsområde er digitalisering av designprosessene og bruk av integrert programvare som er skreddersydd for utfordringene innen fornybar energi, for eksempel CADWorx Electrical & Instrumentation-pakken. Gjennom digitalisering skapes det en digital tråd gjennom hele driften som gjør at data kan spores uavhengig av om det dreier seg om byggevarer, bestillinger, leveringstider, komponenter, driftsdata fra utstyr som testes eller økonomiske data, driftsdata fra hele anlegget, data om vedlikeholdspersonell og reparatører, arbeidsordrer og inventar.
Spesielt viktig med høyt rentenivå
Det er viktig at den digitale tråden skapes allerede i byggefasen av et anlegg, for å kunne følge anlegget og utstyret gjennom hele livssyklusen. Derfor er digitalisering av fornybar industri spesielt viktig sett i sammenheng med de høye rentene.
Å ha en digital tråd gjør at prosjektene gjennomføres raskere, noe som gjør at anleggene kan settes i drift raskere. Det øker også lønnsomheten til anlegg som allerede er satt i drift fordi det forenkler og effektiviserer drift og vedlikehold og gjør det sikrere.
Et eksempel: Når en vindturbin blir designet, er alle komponenter, materialer og standarder allerede i løsningen. Rapporter om endelig design overføres automatisk til andre forretningssystemer knyttet til underleverandører for bestillinger og bestillinger som ERP-systemer, men også til HR og andre driftssystemer.
Prosessen gjør at byggetiden kan forkortes betydelig. Når anlegget er i drift, fortsetter den digitale tråden inn i systemer for drift og vedlikehold gjennom hele anleggets levetid, såkalte Enterprise Asset Management-systemer.
Disse EAM-systemene tar data fra eksisterende driftssystemer, samler dem, visualiserer dem og gjør det lettere å oppdage feil før de oppstår og fører til kostbar uplanlagt nedetid. EAM-systemer gjør prediktivt vedlikehold mulig – i stedet for å planlegge rutinekontroller av fasiliteter og utstyr, kan operasjoner overvåkes eksternt via digitale tvillinger.
Like viktig for dekommisjonering
Digitalisering spiller også en rolle i en ny utfordring: Demontering av installasjoner for fornybar energi. For eksempel blir mange vindturbinblader, som er laget av komplekse komposittmaterialer, i dag deponert. I et fornybarsamfunn lar det seg neppe forsvare økonomisk. Utfordringene er å få en bedre livssyklusstyring av anleggsmidlene, og det kan digitalisering bidra til.
En slik forvaltning er ikke bare avgjørende for å gjøre fornybare energikilder mer lønnsomme, men vil også forhindre at europeiske land står overfor eskalerende demonteringskostnader i fremtiden. Dette er viktige utfordringer for å oppfylle Norges ambisjon om å bli ledende innen grønn energi.
Longyearbyen trenger kjernekraft!
