Dette ble lagret
Geografisk posisjon:
Lengdegrad, breddegrad og retning via basestasjoner.
Trafikk:
Type trafikk, som SMS, datatrafikk, samtaler.
Lengde:
Lengde på samtaler og datatilkoblinger.
Hvem:
Hvilke numre du har ringt og hvem som har ringt deg.
Den tyske politikeren Malte Spitz fra partiet De Grønne gikk sommeren 2009 rettens vei for å få mobiloperatøren T-Mobile i Tyskland til å utlevere trafikkdata som var lagret om hans mobilbruk.
Målet var å finne ut hvordan de lagrede dataene kan brukes. I Tyskland ble EUs datalagringsdirektiv vedtatt som lov i november 2007, og det trådte i kraft i januar 2008. I mars avviste imidlertid Tysklands forvaltningsdomstol loven som grunnlovsstridig.
Seks måneder med trafikkdata
Spitz fikk utlevert sine trafikkdata, som strekker seg fra august 2009 til februar 2010. Dataene er publisert i et åpent Google-regneark, og inneholder 35831 linjer med data. Altså ble det logget aktivitet rundt 200 ganger hver dag.
Dataene ga han videre til avisen Zeit, som brukte den til å lage en oversikt over hvor han hadde beveget seg, og hvem han hadde kommunisert med. Utifra dataene var det også enkelt å kartlegge Spitz' nettverk.
Ved å sette sammen disse dataene med offentlig tilgjengelig informasjon, som Twitter-oppdateringer og bloggposter, blir det mulig å danne seg et bilde av interesser.
Se den interaktive animasjonen her »
Detaljert oversikt
Informasjonen kan altså brukes til å lage en veldig detaljert oversikt over ditt daglige liv. Det viser også hvordan myndighetene potensielt har mulighet til å overvåke en mobiltelefon dersom Datalagringsdirektivet (DLD) innføres her til lands.
Mest interessant er kanskje at det viser hvordan du kan kartlegges i stor detalj dersom dataene kommer på avveie.
Ikke innført i Norge
Inntil videre er ikke DLD vedtatt innført, men Arbeiderpartiet ønsker at det skal innlemmes i norsk lov. Høyre er splittet i sitt syn, mens FrP, SV, Senterpartiet, Venstre, KrF og andre partier er imot.
Hensikten med direktivet er å benytte det i bekjempelse av alvorlig kriminalitet. Det er kun trafikkdata som skal lagres, ikke selve innholdet i kommunikasjonen.
Operatøren skal lagre dataene
Det er operatøren som skal ha ansvar for å lagre dataene, og utlevere disse til Politiet eller domstoler i etterforskning. Dataene skal lagres i minst et halvt år, og maks to år.
I de tilgjengelige dataene er numrene Spitz har kommunisert med fjernet.
