Slik kan du overvåkes med DLD

Se hvor grundig du kan kartlegges med trafikkdata fra mobiloperatøren din.

Slik kan du overvåkes med DLD

Se hvor grundig du kan kartlegges med trafikkdata fra mobiloperatøren din.

Dette ble lagret

Geografisk posisjon:
Lengdegrad, breddegrad og retning via basestasjoner.

Trafikk:
Type trafikk, som SMS, datatrafikk, samtaler. 

Lengde:
Lengde på samtaler og datatilkoblinger.

Hvem:
Hvilke numre du har ringt og hvem som har ringt deg.

Den tyske politikeren Malte Spitz fra partiet De Grønne gikk sommeren 2009 rettens vei for å få mobiloperatøren T-Mobile i Tyskland til å utlevere trafikkdata som var lagret om hans mobilbruk.

Målet var å finne ut hvordan de lagrede dataene kan brukes. I Tyskland ble EUs datalagringsdirektiv vedtatt som lov i november 2007, og det trådte i kraft i januar 2008. I mars avviste imidlertid Tysklands forvaltningsdomstol loven som grunnlovsstridig.

Seks måneder med trafikkdata

Spitz fikk utlevert sine trafikkdata, som strekker seg fra august 2009 til februar 2010. Dataene er publisert i et åpent Google-regneark, og inneholder 35831 linjer med data. Altså ble det logget aktivitet rundt 200 ganger hver dag.

Dataene ga han videre til avisen Zeit, som brukte den til å lage en oversikt over hvor han hadde beveget seg, og hvem han hadde kommunisert med. Utifra dataene var det også enkelt å kartlegge Spitz' nettverk.

Ved å sette sammen disse dataene med offentlig tilgjengelig informasjon, som Twitter-oppdateringer og bloggposter, blir det mulig å danne seg et bilde av interesser.

Se den interaktive animasjonen her »

Detaljert oversikt

Informasjonen kan altså brukes til å lage en veldig detaljert oversikt over ditt daglige liv. Det viser også hvordan myndighetene potensielt har mulighet til å overvåke en mobiltelefon dersom Datalagringsdirektivet (DLD) innføres her til lands.

Mest interessant er kanskje at det viser hvordan du kan kartlegges i stor detalj dersom dataene kommer på avveie.

Ikke innført i Norge

Inntil videre er ikke DLD vedtatt innført, men Arbeiderpartiet ønsker at det skal innlemmes i norsk lov. Høyre er splittet i sitt syn, mens FrP, SV, Senterpartiet, Venstre, KrF og andre partier er imot. 

Hensikten med direktivet er å benytte det i bekjempelse av alvorlig kriminalitet. Det er kun trafikkdata som skal lagres, ikke selve innholdet i kommunikasjonen.

Operatøren skal lagre dataene

Det er operatøren som skal ha ansvar for å lagre dataene, og utlevere disse til Politiet eller domstoler i etterforskning. Dataene skal lagres i minst et halvt år, og maks to år.

I de tilgjengelige dataene er numrene Spitz har kommunisert med fjernet.

Kilder: Zeit.de, Heise.de, NRK.no

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå