Datasenterindustrien er under et stort press for å optimalisere bruken av energi. Ved å gi strøm tilbake til nettet blir datasentrene mer verdifulle for sine eiere, sine kunder, nettselskapene og miljøet som helhet.
Den pågående digitaliseringen som skjer i virksomheter over hele verden, fører til en eksplosjon i data. Det er spådd at volumet av all data som opprettes og forbrukes over hele verden, vil vokse med en samlet årlig vekstrate på 61 prosent – og kommer til å nå 175 zettabyte (en trillion gigabytes!) innen 2025.
Vil vokse med 400 prosent
Som et resultat er mengden strøm som kreves for å administrere disse dataene, ventet å vokse med hele 400 prosent innen 2030 – bekymringsfullt når man tenker på at datasentre allerede står for 3 prosent av den globale strømbruken. Og dette blitt forsterket av den kraftige økningen i energikostnadene.
Mer fornybar energi er nødvendig for å støtte den økende etterspørselen og møte disse utfordringene. Det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA) anslår at innen 2050 kan og bør 90 prosent av verdens elektrisitet komme fra fornybar energi. Gitt sitt omfattende karbonavtrykk og store energibehov må datasentrene være en drivkraft når det gjelder bruk av fornybar energi.
Kan yte tilbake til nettet
Ikke bare kan datasentrene redusere sin miljøpåvirkning, men de har også mulighet til å forbedre fleksibiliteten i sitt eget kraftnett og optimalisere ytelsen til nettet de er avhengige av for strøm.
Datasenter-eiere ser viktigheten av å ta tak i bransjens utfordringer. På spørsmål om hvordan de skulle nå sine mål for energiomstilling og bærekraft, svarte halvparten av respondentene i en fersk S&P Global Market Intelligence-rapport, at behovet for å øke bruken av fornybar energi var en prioritet. 47 prosent svarte forbedring av energilagring, mens en tredjedel sa det var viktig å gjøre energistyringen om fra en kostnad til en kilde for inntekter.
Omtrent 40 prosent antydet imidlertid at optimalisering av energiforbruket er utfordrende. Like mange sa det samme med hensyn til å nå bærekraftmålene. Men datasentrene har allerede mange tjenester i sin eksisterende UPS-infrastruktur de kan tilby for å aktivere dette.
Havvind-milliarder: – En investering for Norge
Frekvensstyring
Ved frekvensstyring vil strømreserver kunne styres automatisk basert på avvik i strømnettet. Man vil kunne ha aktive deler som reguleres basert på variasjoner i nettet, som for eksempel el-kjeler, eller man kan ha komponenter som kan gi effekt på etterspørsel, for eksempel UPS-er (reservestrømløsning).
Et annet alternativ er UPS med funksjoner for rask frekvensrespons (FFR), som vil sette et datasenters reservekraftsystem i stand til å levere strøm tilbake til nettet når det er nødvendig, uten å redusere integriteten eller ytelsen til datasenteret.
Ved å bidra til å levere en stadig viktigere og dynamisk forsyning til strømnettet, vil bruk av eksisterende anlegg ikke bare forsterke datasenterets grønne legitimitet. Det vil også bidra til å redusere kapitalutgiftene til nettselskapene ved at de slipper å investere i fleksible lagringssystemer. Det er både god og grønn butikk.
Krever teknologi
Arbeidet med å sett eut i livet teknologiene som trengs for å understøtte disse mulighetene, er godt i gang.
Litiumionbatteribanker koblet til en UPS i et Microsoft-datasenter i Dublin kan for eksempel brukes til forsyning av reservestrøm i tilfelle strømbrudd. Disse spesielle batteriene er sertifisert, testet og godkjent for tilkobling til nettet for å hjelpe operatører med å yte kontinuerlige tjenester dersom etterspørselen etter strøm – generert av fornybarkilder som vind, sol og hav – overstiger tilbudet. Microsoft beskriver denne nettjenesten som «en mulighet for oss til å frigjøre verdien av datasenteret».
Og nettopp der finnes nøkkelen. Ved å gi tilbake til nettet blir datasentrene mer verdifulle for sine eiere, sine kunder, nettselskapene og for miljøet som helhet.
Vi må unngå at strømmen går til nasjonale helter fra fortiden
