Værets etterretningstjeneste: Meteorologisk institutt hovedkontor på Blindern i Oslo
Værets etterretningstjeneste: Meteorologisk institutt hovedkontor på Blindern i Oslo (ORV)

Yr.no - værmelding

Slik jobber meteorologene for å varsle været så presist som mulig

Det å beregne været er en fin miks av vitenskap, sensorer, datakraft og presentasjon.

Oppdatert 9. september 2018: Meteorologisk Institutt melder at de neste år skal gå til innkjøp av en ny superdatamaskin sammen med svenskene og finnene. Med økt regnekraft og internasjonalt samarbeid kan værhendelser som styrtregn varsles enda mer nøyaktig. I 2022 planlegges enda en oppgradering - da blir også de baltiske landene med.

---

Det er få ting mennesker flest er mer opptatt av enn været. Og nordmenn i særdeleshet, siden vi med vår lange kystlinje i nord er eksponert mot havet og været som stort sett kommer inn vestfra.

Da er det kanskje ikke så rart at mange nordmenn har satt vitenskapelig spor etter seg innen faget.

I dag er nordmenn mer oppdatert på været enn noen gang. En viktig grunn er at vi nå har Yr på telefonen. Dette digitale samarbeidet mellom NRK og Meteorologisk Institutt har knyttet oss tett til sol, vind og regn.

Men hva er det egentlig som skjer?

Vi har snakket med Meteorologisk Institutt for å finne ut hvordan været måles og hvordan det til slutt havner som en prognose i lomma til folk. Metoden er ekstremt forskjellig, og veldig mye mer nøyaktig enn den gangen Instituttet ble etablert for 151 år siden.

Verdensomspennende samarbeid

Værvarsler blir mer og mer et internasjonalt samarbeid. Det begynte i sin tid som nasjonale observasjoner som ble tolket etter beste evne og erfaring. Slik er det ikke lenger.

Været har ingen grenser, så alle lokale varsler må inkludere det været som kommer inn i lokalområdet utenfra. Til syvende og sist må vær over hele kloden med i betraktning for å gi gode lokale varsler.

Derfor er internasjonalt samarbeid helt nødvendig for at folk på Flisa skal vite om det kommer snø om tre dager.

I forbindelse med at Yr ble lansert i 2007 ble det bestemt at norske værdata skulle være gratis. De er jo betalt med offentlige penger. Norge var tidlig ute med en slik beslutning i Europa. Sverige kom etter senere.

Samarbeidet mellom NRK og Meteorologisk Institutt er en videreføring av det 70 år gamle samarbeidet rundt værmeldingen. Det er Meteorologisk Institutt som står for datastrømmen og det faglige innholdet på Yr, mens NRK sørger for design på web og app, redaksjonelt innhold rundt været, og for distribusjonen til brukerne.

Yr: Få apper er mer velkjent for folk i Norge enn Yr Bilde: ORV

Mens værmeldingen tradisjonelt har vært presentert som varsler for mer eller mindre store områder, bidro Yr til at man kunne snevre inn varslene til svært små områder der folk bodde eller skulle til. Alle dataene som hele tiden beregnes støtter en slik finmasket varsling, men før Yr var det ikke lett å få den ut til publikum.

Sensorer

All værmelding har sin start i målinger og de kan komme fra en lang rekke sensortyper. Tradisjonelt har det vært manuelt opererte stasjoner hvor man har lest av vind, temperatur, fuktighet og nedbør. Det var over 1000 av dem på det meste.

I dag er imidlertid de aller fleste målepunktene automatisert, noe som betyr at man kan måle med kortere intervaller. I dag har Meteorologisk Institutt over 500 egne værstasjoner og rundt 40 offshore. I tillegg henter de data fra nesten 700 eksterne stasjoner.

Over 200 av Meteorologisk Institutts stasjoner er helautomatiske, mens i underkant av 350 håndteres manuelt. De aller fleste av disse måler bare nedbør og mange av disse sender inn daglige målinger. Det er bare 13 igjen av de tradisjonelle værstasjonene, det vil si helt manuelle stasjoner som leser av værdata flere ganger i døgnet.

Ballongslipp: For å få et godt bilde av værsituasjonen i de ulike lagene i atmosfæren brukes værballonger som denne som ble sluppet fra Jan Mayen Bilde: Thomas Olsen

På 70-tallet begynte man å få værdata fra satellitt. De kan enten være lavtflygende polarbanesatellitter eller geostasjonære satellitter. Slike satellitter kan måle i mange spektra både i det synlige og i det infrarøde spektret, og de kan observere med radar. Meteorologene kan også bruke variasjoner i signalhastighet for GPS-målinger som skyldes fuktigheten i atmosfæren.

Introduksjonen av satellitter gjorde i sin tid at værmeldingen ble mye bedre. Ikke minst på den sørlige halvkule, hvor det er mye hav og langt færre landbaserte målestasjoner. 

I tillegg til alle målingene på bakken kommer værdata også fra skip, fly, værbøyer, og i en del tilfeller fra værballonger som gir et veldig godt vertikalsnitt av atmosfæren.

Modellen

Det hjelper ikke med værdata om man ikke har en modell man kan bruke den på. Slike modeller kan være lokale hvor detaljert topografi spiller en stor rolle. Topografi er også viktig i de globale modellene, men den er bare beskrevet med lavere oppløsning.

I Norge er vi en del av et samarbeid med Sverige og Finland hvor været beregnes innen et gitter med 2,5 km lange sidekanter. Hver gitterrute behandles individuelt og synkroniseres med værsystemene som kommer inn over ruta fra andre ruter. Endringene i hver rute beregnes en gang hvert 75. sekund.

Modellen som beregnes deler atmosfæren i lag og det regnes på rundt 66 ulike lag i ulike høyder. Faktisk ligger tre lag under bakken for å gi et godt bilde av temperatur og fuktighet under overflaten som er viktig for inn- og utstråling av varme og for beregningen av snødekke.

Målestasjon: Været måles selvfølgelig på Blinderen også. Her er Bilde: Ole Nielsen

Nye data her tredje time

Hver tredje time tar modellen inn nye observasjoner fra alle sensorene som blir brukt til å justere forløpet av modellen, og hver sjette time tas det inn nye værdata fra hele verden for å komplettere de dataene som brukes til å beregne modellen i Norge.

Det er jo ikke alltid de beregnede resultatene stemmer med virkeligheten. Derfor gjøres det hele tiden en såkalt assimilering hvor måledata brukes til å tilpasse modellen.

Hver sjette time kommer det en ny prognose fra beregningene som forutser været 60 timer fremover. Prognoser som er lenger frem enn det beregnes på det europeiske værsenteret i Reading i England, European Centre for Medium-Range Weather Forecasts (ECMWF). De kjører modeller som beregner været svært langt frem i tid.

Hvor langt frem i tid været vises på Yr, er en vurdering av hvor nyttig man mener det er. Det henger også tett sammen med hvordan det presenteres..

Geostasjonær: Selv svært høytflyvende geostasjonære satellitter kan vi gode oversiktsbilder. Dette er tatt med Meteosat i det synlige spekteret. Bilde: Meteosat

ECMWF har tilgang til enorm datakraft for å beregne modellen som regnes ut over hele verden delt opp i ruter på 9 kilometer. Det er data herfra som gjør at Yr kan varsle vær fra hele verden, selv om de lokale norske varslene vil være mer nøyaktige på grunn av rutestørrelsen. En annen grunn til at varslene er bedre for Norden og Svalbard, er at Meteorologisk Institutt gjør en rekke statistiske korreksjoner i tillegg.

Planen er at ECMWF skal introdusere en rutestørrelse på 5 km i 2025 og det vil gi enda bedre prognoser.

Infrarødt: Det samme bildet fra Meteosat tatt i det infrarøde spekteret. Bilde: Meteosat

Datakraft vil alltid være noe man aldri får nok av innen værvarsling. Jo mer datakraft, jo mindre ruter kan man dele opp geografien i og jo oftere kan man kjøre modellberegningene. Datasenteret som beregner modellene fra Norge, Sverige og Finland står i Linköping i Sverige.

Her står maskinen Frost og jobber med værprognoser. Maskinklyngen har 5984 kjerner og en ytelse på 189 Teraflop/sek. 

Selvfølgelig trenger man også bedre modeller, men mer datakraft er også et grunnlag for å fininnstille modellene.

Scenarier

Når ECMWF skal beregne været over to uker frem i tid, gjør de det ved å kjøre hele 51 ulike scenarier for utviklingen i perioden. De beregnes ved å endre litt på analysen, altså starttilstanden de regner ut fra. En algoritme ser på alle scenariene og lager et såkalt konsensusvarsel. Er scenariene enige betyr det at værmeldingen, det vil si konsensusvarslet, vil være nøyaktig selv på lang sikt. Spriker de synker graden av nøyaktighet.

Graden av usikkerhet kan man se på Yr som små fargekoder i varslet. Er de røde om en uke er det en indikasjon på at man må ikke bør stole for mye på varslet, men er de grønne er det stor sjanse for at været blir som varslet. 

For et år siden begynte Meteorologisk Institutt å kjøre 10 ulike scenarier av den norske værmeldingen. Poenget med scenariene er heller ikke at de øker graden av nøyaktighet, men at de kan fortelle når varselet er sikkert eller usikkert. Disse scenarieberegningene er foreløpig ikke brukt på Yr.

Utviklingen har vist at man hvert tiår klarer å varsle en dag lenger med den samme nøyaktigheten. I dag er tredagersvarslet omtrent like nøyaktig som todagersvarslet var i 2007.

Nåvarsling

Radarblikk på nedbør: Her ser vi hvordan to værradarer registrerer hvordan nedbøren forflytter seg. Radarekkoet sin viser hvor det er nedbør kommer fra nedbørpartiklene og vises som en animasjon over et par timer.

De færreste er kanskje kjent med begrepet meteorologene kaller «nåvarsling» som finnes på Yr. Med denne kan du se beregnet nedbør de neste 90 minuttene. Grunnlaget er sanntidsdata fra nedbørsdata som kommer fra værradarer på flere steder i landet og varslene oppdateres med 7,5 minutters mellomrom.

Nåvarslingen er temmelig nøyaktig og kan fortelle når og hvor mye nedbør som kommer på ulike steder på kort sikt.

Hverken Meteorologisk Institutt eller NRK har noen inntekter fra Yr. De ser at dette er en tjeneste som naturlig kommer i tillegg til den tradisjonelle måten og etterleve oppdraget med å levere god værvarsling til folk via radio og TV.  

Kilder: Leder av Værvarslingen i Oslo, Solfrid Agersten og forsker ved forsker ved Meteorologisk Institutt, Ivar Ambjørn Seierstad.

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)