Dette er saken
- Det internasjonale forskningsinstituttet Cern, hvor Norge også bidrar, ønsker å bruke norske fjell til å lagre og prosessere sine vitenskapelige data fra atomkollisjoner i Sveits.
- I april forhandlet Cern eksklusivt om å investere mellom en halv og en milliard kroner på et såkalt Tier-0-datasenter (se egen boks) i den store fjellhallen på Rennesøy i Rogaland. Et norsk etableringstilskudd, senere anslått til om lag 50 til 75 millioner, var ønsket. Regjeringen svarte ikke på henvendelsen fra Rennesøy.
- Cern forsøker nå igjen, men denne gang har man henvendt seg bredere. Finland og Spania er blant landene som har kastet seg inn i kampen om å huse Cern. Også i Norge er konkurransen skjerpet, og seks lokasjoner har meldt seg aktuelle.
- Et norsk tilbud til Cern vil i praksis måtte inneholde et element av offent lige subsidier, hevder flere eksperter. Instituttet har satt svarfristen til 30. november.
- Et konsortium av aktuelle norske fjellhallprosjekter har i TU gått samlet til støtte for et norsk tilbud til Cern, med løfte om at intern lokasjonskonkurranse legges på is inntil leveransen er sikret.
Hva betyr «Tier 0»?
- Datasenteret Cern ønsker lagt til Norge, blir referert til som et «Tier 0»-senter i fagkretser.
- Terminologien beskriver populært forklart hierarkiet i databehandlingen fra Cern-eksperimentene, og Tier 0 representerer her alle Cern-relaterte datasentres «mor».
- Det finnes til sammenligning i dag 11 såkalte Tier 1-datasentre, spredt ut over medlemslandene. Disse fungerer som svært sofistikerte backupsentre for Tier 0.
- De nordiske landene drifter i samarbeid ett slikt Tier 1-senter, lokalisert i København.
- I nivået under finner vi Tier 2-datasentrene, lokalisert på de enkelte universitetsmiljøene (eksempelvis UiO). I de fleste tilfellene er det på dette nivået i «datasenter-hierarkiet» at dataene behandles og studeres.
Cerns forkjærlighet for Norge som vertsland for sitt prestisjetunge Tier 0-datasenter (se fakta) har vakt oppsikt også utenfor Norge.
«Alle gode krefter» jobber nå under stadig sterkere tidspress for at Norge skal framstå konkurransedyktige når vi leverer inn vårt svar til Cern innen 30. november.
Økt oppmerksomhet har også gitt større politisk vilje både fra regjeringspartier og opposisjon til å gripe fatt i saken (se fakta).
Rigmor Aasrud: – Ikke et formelt anbud
Bakgrunn: Cern ville investere milliarder i norske fjell:
Regjeringen gadd ikke svare
Pengejakt på overtid
Likevel henger Norges sjanser i en stadig tynnere tråd.
Det har etter det Teknisk Ukeblad kjenner til vært hektisk møteaktivitet de siste ukene – både direkte mellom Cern og norske datasenteraktører og mellom bransjen og departementsapparatet.
Ifølge flere aktører TU har kontaktet, står det mest sentrale problemet i skrivende stund like fullt uløst:
Å finne penger utenfor budsjett, og ikke minst: Å bruke næringsrettede støttemidler uten å bryte europeisk konkurransereglement.
Les også: Bønnfaller staten om Cern-støtte
Departementet: Lover Cern et svar
Bygges med EU-midler
Finland seiler dermed opp som ny Cern-favoritt. Det finske alternativet er ikke på samme måte belemret med ESA-hensyn, og framstår til sammenligning som skreddersydd for et Cern-bud.
Finnene har mange fordeler:
- En sentral, statlig aktør for offentlig it-drift (statsforetaket CSC) har allerede tatt investeringsbeslutning om å bruke det aktuelle anlegget til å slå sammen både vitenskapelige tungregnemiljøer og offentlig datasenterdrift i Finland innen 2012.
- Gode, statlige subsidieringsmuligheter via nettopp CSC-styrte investeringer og EU-omstillingsmidler for oppstart av ny industri.
- Miljøvennlig strøm fra nærliggende vannkraftverk og naturlig kjøling fra elvevann.
- Et eksisterende samarbeidsforhold mellom CSC og Cern (bl.a. gjennom drift av et Tier 1-senter).
TU mener: Få Cern til Norge!
Les også: Norge kan bli grønn it-sinke
Mangler ferdig anlegg
Det ironiske er at «ingen» i bransjen ønsker den finske statlige foretaksmodellen overført til Norge.
Hovedproblemet er at Norge, tross alle sine naturlige fordeler, ikke har noe innflyttingsklart anlegg å tilby Cern.
Problemet forsterkes av at det planlagte Cern-senteret faktisk ikke er spesielt stort. Med et anslått elforbruk på 5 MW finnes det i dag internasjonale datasentre på vel 20 ganger dette.
IT-professor: Ny næring med grønne datasentre
For å bli store nok til få gunstige industrikraftavtaler, bør et norsk alternativ dermed også romme andre aktører slik at totalstørrelsen blir minst tre ganger det Cern alene krever. Oppstart av datasenterdrift i en norsk fjellhall har samtidig en stor engangskostnad, og krever kritisk kundemasse før etablering.
For Cern er regnestykket todelt:
Tekniske krav er såpass særegne at man ikke henvender seg åpent til enhver kommersiell aktør. Men Cern vil heller ikke dekke hele etableringskostnaden for et nytt datasenter på egen regning.
Les også: Fjellhall-rivaler samlet ut for Cern
Ikke forskningsrelevant i Norge
Det vakte reaksjoner da forskningsminister Tora Aasland (SV) uttalte at Cern-senteret har mer med næringsliv og innovasjon å gjøre enn med forskning, da TU først omtalte saken.
Forskningsrettede midler gjennom Forskningsrådet inngår i flere av finansieringsmodellene som hittil er foreslått, nettopp fordi næringsrettede subsidier er vanskelig å få til uten reaksjoner fra ESA.
Ett av innspillene har vært å se på Cern-investeringen som en del av en større konsolidering av norske tungregneressurser og statlig datasenterdrift.
Det skaper derfor etter det TU erfarer store utfordringer at nettopp Kunnskapsdepartementet såpass klart har definert Cern-henvendelsen utenfor sitt virkeområde.
Lefdal gruve i Nordfjord: – Verdens største datasenter