Gjennom mange år som leder har jeg sett hvordan tverrfaglige team med ulike mennesker skaper bedre produkter og løsninger. Mangfold i form av kjønn, kompetanse og kultur er avgjørende for å fostre innovasjon. Når vi da vet at kvinneandelen blant norske ingeniører og teknologer kun er 26 prosent, må vi gjøre grep på flere plan. Det starter med holdningsendring.
«Sorry miss, you are in the wrong classroom»
På 90-tallet studerte jeg computer science i USA. I første forelesning ble jeg møtt av et forunderlig blikk og en professor som utbrøt: «Sorry miss, you are in the wrong classrom. This is a lecture in computer science.» Heldigvis har mye skjedd siden den gang, men hendelsen illustrerer hvordan forutinntatthet skaper barrierer for kvinner som ønsker å ta del i teknologisektoren.
Derfor må det jobbes aktivt med å fjerne fordommer. Virksomheter må kurses og bli bevisst underliggende holdninger knyttet til kjønn og egenskaper. Ikke minst må ledere sette konkrete mål for å rekruttere flere kvinner til sine organisasjoner. Målene må kommuniseres tydelig, rapporteres og ettergås. Det vil skape forpliktelse og etterprøvbarhet – som vi vet: Det som blir målt, blir oftere gjennomført.
Flere studieplasser
Parallelt med at næringslivet skriker etter kvalifiserte kvinnelige teknologi- og ingeniørtalenter, reduseres antallet studieplasser innen IKT-fag. Det er urovekkende når antallet kvinner som søkte seg til IKT-fag, økte med hele 20 prosent i 2023. Vi må møte disse med åpne armer, ikke lukkede dører.
Jeg stiller meg bak hoppsjef Clas Brede Bråthen, som deltok i paneldebatten under Arendalsuka. Hans erfaring er at stå-på-vilje trumfer talent. Søken etter kontinuerlige forbedringer er det viktigste personlighetstrekket – uavhengig av om vedkommende sitter på hoppbommen eller skal innovere frem nye produkter og tjenester. I dag er kampen om studieplassene innenfor ingeniør- og teknologifag stor. For å komme inn på ingeniørvitenskap og IKT ved NTNU i 2022, måtte man ha et karaktergjennomsnitt på over 5,5. Ved å kun selektere de med høyest karakterer, går Norge glipp av potensielle stjerner. Følger vi resonnementet til hoppsjefen, vil en motivert student med 3 i snitt kunne være like verdifull som en med 5,5 i snitt. Flere må få sjansen til å følge sine drømmer innenfor teknologi, og da må det opprettes flere studieplasser!
Teknologisektoren trenger mange typer kompetanse
Teknologibedrifter har behov for ulike typer kompetanse, som designere og prosjektledere. Det brede spekteret av jobber innenfor teknologisektoren må derfor synliggjøres bedre – av bransjen selv og av karriereveilederne på skolen. Misoppfatningen om at en jobb i teknologisektoren automatisk betyr programmering, må nyanseres. Faktisk kan det se ut til at tradisjonell programmering blir en mindre viktig del av teknologibedrifter i årene fremover: Neste generasjon kunstig intelligens, generativ KI, vil i stadig større grad håndtere selve programmeringsjobben – et arbeid som tradisjonelt og fortsatt er dominert av menn.
Forbilder må løftes frem og interessen dyrkes tidlig
Vi kan lære mye av idretten når det kommer til rekruttering av kvinner. Særlig er det viktig å bygge og løfte frem forbilder. Ada Hegerberg, Marit Bjørgen, Maren Lundby, Silje Norendal og Suzann Pettersen er gode eksempler. Disse har utvilsomt bidratt til å rekruttere flere kvinner til sine idretter. På samme måte må teknologibransjen løfte frem de mange kvinnene som skaper produkter, tjenester og løsninger som drar verden i riktig retning.
Jeg mener vi også kan ta lærdommer fra barneidretten. På samme måte som at barn introduseres tidlig for idrett, må vi dyrke teknologiinteressen tidlig – lenge før man skal velge studieretning. Derfor stiller jeg meg bak forslaget om å innføre teknologi som et obligatorisk fag i grunnskolen.
Romoppdraget Lisa kan endre det vi vet om stjerner og sorte hull
Mentorprogrammer og likelønn
Idretten kan også ta lærdom fra teknologibransjen. Eksempelvis gjennom å etablere mentorprogrammer, der erfarne mentorer gir støtte og veiledning som bidrar til både sportslig, faglig og personlig utvikling. Dette har vi gode erfaringer med i teknologibransjen. Idretten kan også ta lærdom fra næringslivet når det kommer til likelønn. Norske selskaper med mer enn 50 ansatte er lovpålagt til å rapportere om lønnsforskjeller og fremme tiltak for likestilling. Idrettsorganisasjoner har ikke det samme kravet, og kanskje er det noe av grunnen til at kvinneandelen i norsk idrett er lav blant trenere og høytstående stillinger som særforbundspresidenter og idrettskretsledere – dette til tross for at kvinneandelen i norsk idrett er relativ høy, på cirka 41 prosent.
Mangfold som konkurransefortrinn
Et av Norges viktigste konkurransefortrinn er mangfold og likestilling. I møte med fremtidens utfordringer må vi i enda større grad utnytte hele arbeidsstyrken og rekruttere kvinner til teknologisektoren. For å lykkes må holdninger snus, studieplasser opprettes og de mange spennende karrieremulighetene vises frem, gjerne av kvinnelige forbilder!
118 døde i trafikken i fjor: – Uoppmerksomhet er en medvirkende årsak i én tredel av dødsulykkene
