Gjennom folkefinansiering eller crowdfunding presenterer man en ide, produkt eller tjeneste på nett. Alle som liker ideen kan bidra med et hvilket som helst beløp og hjelpe å få det realisert.
Liz Wald er internasjonal sjef i Indiegogo, et av verdens største nettsteder for crowdfunding.
Hun sier at folkefinansiering ikke bare handler om hvor mye penger man kan samle inn.
– Underveis i prosessen lærer idehavere mye om markedet de ønsker å nå. Om hvordan de skal presentere ideen på en best mulig måte og hvordan de kan utvikle produktet slik at det blir tatt i bruk, sier Wald i et foredrag på Technoport i Trondheim.
Les også: De ga opp solide årslønner for å utvikle programvare. Nå begynner kontraktene å komme
Involver familie
Wald har en rekke tips til hvordan man kan gjennomføre en vellykket kampanje. Et av dem er å få involvere de nærmeste så tidlig som mulig.
– 30 prosent av finansieringen kommer fra venner og familie. Setter du i gang er det ekstremt viktig at du får dem med, særlig helt i starten. Om ikke dine nærmeste trpr på ideen din, kan du ikke forvente at fremmede mennesker vil tro på deg og ønske å støtte ideen, sier Wald.
Les også: I 2007 skulle de legges ned. Nå tjener de penger på forskningen
Lavere mål
Det andre rådet hennes er å ikke ha høye og urealistiske mål, og å gjøre godt rede for hvordan pengene skal brukes.
– Når kampanjen avsluttes ser det bedre ut om du har samlet inn mer penger enn hva du hadde planlagt. Hvis du ber om for eksempel 200.000 dollar og får bare en liten del av summen gir dette et dårlig inntrykk til investorene, sier Wald.
Samtidig kan store mål skape mye engasjement. Wald viser til en kampanje hvor man hadde som mål å samle inn 32 millioner dollar for å lage en Ubuntu smarttelefon.
– Kampanjen endte med at de samlet inn 12 millioner dollar. Men selve folkefinansieringen og spenningen rundt det førte til enormt mye omtale i sosiale medier og presse. Underveis lærte de å kjenne markedet og fikk en god del viktige innspill fra de som ønsket seg slik telefon.
Les også: På denne klokka kan du se nesten hva du vil
En god presentasjon
På nettstedet kan idehavere legge ut en video av seg selv og mer informasjon om produktet de ønsker å samle inn penger til. Wald sier at for lange videoer kan fort ha motsatt effekt.
– Videoen skal være på to-tre minutter og svare på følgende – Hvem er du, hva samler du penger til, hvorfor og når vil prosjektet finne sted.
The power of perks
De som ønsker å gi alt fra én dollar til så mye de vil til enkelte ideer, kan også få frynsegoder. Er det et produkt som lages, kan det være alt fra selve produktet, vesker, nøkkelringer, aksjer i prosjektet eller større ting.
– Statistikken vår viser at de som har mellom fem og åtte frynsegoder også får 14 prosent mer penger enn andre.
Wald anbefaler også å tenke gjennom hvorvidt man skal sende frynsegoder per post eller digitalt.
– Hvis 10.000 mennesker fra hele verden støtter ideen din, tenk på hvor mye det vil koste i porto og tid å sende alt per post, sier hun.
Les også: Her er metall-3D-printeren du kan lage selv
Gjør et godt inntrykk
Wald avslutter med å si at man må tenke seg godt om før man legger ut en folkefinansieringskampanje.
– Du har bare én sjanse til å gjøre et godt førsteinntrykk. Skal du involvere media, prøv ikke å gjøre det helt fra starten av, men heller på et senere tidspunkt når du har fått samlet inn noe penger, råder hun.
Drahjelp og kontorplass
Daglig leder i Startup Lab i Oslo, Tor Bækkelund jobber med IT-grundere og holdt også foredrag under Technoports workshop om teknologiinvesteringer. Deres tilnærming er totalt forskjellig fra folkefinansiering.
– Vi ønsker å komme i kontakt med grundere som har gode ideer og produkter. Man må ikke ha en lang forretningsplan. Det holder ofte med fem linjer. Er det interessant så tar vi et møte, også vurderer vi om de får plass hos oss i Startup Lab, sier Bækkelund.
Lykkes man med det, får grunderen billig kontorplass, mentor og gratis drahjelp underveis for å utvikle visjonen og produktet videre.
Bækkelund sier at de ønsker å hjelpe grundere med å skaffe nok kompetanse særlig hvis man er student, og de ønsker også å skape større ambisjoner.
– Flere sier vi ønsker å satse på norsk marked, mens vi sier hvorfor ikke satse globalt?
Blant selskapene som holder til på Forskningsparken er Yay Images, Aims Innovation, Skylib og Zwipe.
Les også:
9 av 10 teknologistudenter får jobb
Ikke gjør disse 7 feilene når du mingler
Fikk E i programmering. Nå lager hun IT-løsninger for byggebransjen
