Tynt: Utvikilng av emballasjefolie. (Bilde: Norner)

NORNER

I 2007 skulle de legges ned. Nå tjener de penger på forskningen

Norner

Uavhengig privat forskningsinstitutt

Etablert: 2007 i Bamble (basis i tidligere FoU-avdeling i Borealis)

Omsetning 2013: 56 millioner kroner

Ansatte: 50

Fasiliteter: 4000 m2 laboratorier

Største eier: Energi og Miljøkapital AS (63,20 %)

Hovedområder: Olje- og gassindustrien (oppstrøm), Polymerer, plast, laboratorietjenester

BAMBLE: 2014 blir året Tine Rørvik og et 50-talls erfarne forskere vil høste overskudd av sin innsats. Da Borealis i 2007 besluttet å legge ned sin forskningsavdeling, grep et knippe ansatte muligheten.

En av dem var Tine Rørvik som ledet innovasjonssenteret til Borealis.

Hun gikk i bresjen for å ta vare på årevis med forskningserfaring.

– Petrokjemikompetanse bør ikke forsvinne med et pennestrøk. Den har en verdi som må komme til nytte i en olje- og gassnasjon, sier Rørvik, som har en doktorgrad kjemi.

Mye internasjonal business

Overgangsordninger og fordelaktig pris på å overta utstyr ble en god starthjelp til det private forskningsmiljøet med plast og polymerer som ekspertområde og en forretningsplan.

I 2007 var utgiftene store og inntektene fra nye kunder små. Overgangsavtalen med Borealis sikret en god aktivitet i sum, og kostnadsnivået ble tilpasset den nye tilværelsen. Etter hvert gikk Borealis helt ut.

Etter noen år med negativ drift vil balansekurven mellom inntekter og utgifter krysse hverandre i grafen administrerende direktør Tine Rørvik viser fram. Inntektene i 2013 var på 56 millioner kroner. I år skal det bli noe mer.

– Rundt 60 prosent av vår business er nå internasjonal. Av den nasjonale delen dominerer nå olje og gass. I fjor var veksten i dette segmentet på cirka 50 prosent, opplyser Rørvik.

Les også: Kjøpte Recs nedlagte fabrikk til spottpris

Kryss: I løpet av 2014 vil inntektene overstige utgiftene og Norner kan vise til første overskudd siden starten i 2007 Alle foto: Norner

Finanskrise i fleisen

Timingen for oppstart av et privat forskningsinstitutt var den verst tenkelige. Finanskrisen bidro til at de fleste kunder og potensielle skrudde igjen alt som ikke var livsnødvendig.

– Det ble en tøff start. Vi startet med en drøm og ingen kunder, bortsett fra Borealis. De skulle trekke seg ut i løpet av 3-4 år. Og så kom finanskrisen, sier Rørvik.

Nå har hun ikke mye tid til å praktisere kunnskapen.

– Det hjelper godt å ha «PhD» på visittkortet. Det åpner dører internasjonalt, sier Rørvik.

Det er nettopp internasjonalt som er nøkkelen til vekst. Men da må man ut og selge. Det er ikke akkurat det som ligger i ryggmargen til forskere.

– Vi var vant til å være i et konsern og forske på oppdrag. Nå måtte vi ut og skaffe betalte forskningsoppdrag i et kriserammet næringsliv, sier Rørvik.

De var til sammen 80 ansatte. Bare fire ble sagt opp.

– Vi måtte beholde kompetansen og valgte å fortsette med underskudd for å investere i framtiden, sier Rørvik.

Les også: Slik kuttet Elkem utslipp tilsvarende 150.000 dieselbiler på rekordtid

Skyggetilværelse

I dag er det 50 igjen. Selskapet gikk bredt ut i starten, men er nå spisset inn mot plast, polymerer, additiver og laboratorietjenester.

Som en liten, privat innovasjons- og forskningsinstitusjon lever Norner i skyggen av Sintef og andre store aktører med mange offentlig støttete programmer. Norner er blitt flinke til å finne prosjekter og partnere slik at det kan søkes om støtte fra ulike forskningsprogram.

– Vi er pragmatiske. Vi ser verdien av resultater. Forskning er ikke akkurat en høymargin-bransje, sier Rørvik.

Det er neppe ønsket om å bli styrtrik i en fei som motiverer de ansatte.

Les også: Nå skal norsk innovasjon standardiseres

Detektiver

Nede i et kjellerlaboratorium står Kristen Kjeldsen med en prøve fra en kunde.

– Jeg tror vi har funnet problemet og løsningen, sier Kjeldsen stolt.

Han vil ikke røpe hvem kunden er. Det er mye hemmelighold og ikke mye vi får lov til å fotografere. Det er som en krimlab, men langt fra så glamorøst og glorete som i CSI-serien.

– Dette er rene detektivarbeidet, sier Kjeldsen, og viser noe som er langt fra polymerer og lange CH-kjeder. En metallkran og vannrør skal under mikroskopet. Forsikringssvindel skal bekreftes eller avkreftes.

– Vi har fått stadig mer av slike analysejobber – finne ut hva som er galt eller hvorfor kvaliteten ikke blir slik fabrikanten har ønsket.

Les også: Norske fysikere vil gjøre PC-oppstarten lynkjapp

Detektiv: Kristen Kjeldsen viser Tine Rørvik en prøve fra en bilfabrikant som sliter med å få malingen til å sitte. Kjeldsen tror han har funnet svaret og kan gi fabrikanten råd som løser problemet.

Små – men viktige tilsetninger

En gjenganger er dårlig kvalitet på såkalte additiver – tilsetningsstoffene som skal gi plast spesielle egenskaper, blant annet farger, hvordan de skal tåle lys, trykk, varme og hvor lang levetid de skal ha.

Hele produktserier verdt millioner av kroner blir ubrukelige fordi en leverandør kniper inn en krone her og der og kjøper for dårlig tilsetningsstoff.

Norner overtok et voldsomt areal med laboratorier. I ett av dem står en rekke maskiner med ulike funksjoner. Her kan det produseres en rekke ulike plastprodukter.

Nye stoffer og produksjonsmetoder kan prøves ut, enten det er flasker, beholdere, emballasjer, duker eller plastfilmer.

– Her skjer det mye spennende, sier Rørvik og tar fram en lite pen plastflaske.

– Uff. Denne burde jeg vel ikke vise, men det er en del av prosessen – prøve og feile, sier hun og legger den fra seg.

Test: Tine Rørvik slår fast at utformingen ikke var spesielt vakker, men oppgaven besto i å teste materialegenskaper, ikke designen.

Kjemper mot stål

Plast er for de fleste et enkelt materiale. Ikke for ekspertene.

– Bare i plastemballasjen til en pølsepakke kan det være over åtte lag, med ulike egenskaper. Det krever mye forskning for å finne fram til de beste løsninger.

Jo dypere og vanskeligere forhold for olje- og gassindustrien, desto viktigere å få ned vekt. Materialene må tåle ekstreme trykk og store temperaturforskjeller. Plast kan være svaret.

– Det er en stålorientert bransje, men nysgjerrigheten for lettere produkter i plast øker. Se til flyindustrien. Der er kompositter i full bruk, påpeker Rørvik.

Norner har fått en fot innenfor bransjen.

– Vi er plasteksperter for selskap som Aker Solutions på alle typer prosjekter, fra troubleshooting til test og FoU.

Les også: Jobbet 2-4-turnus. Fant opp unikt pumpesystem på fritiden

Hemmelighold

Norner har 200 FoU-prosjekter gående samtidig. De fleste er ganske små og dermed arbeidsintensive å hanke inn.

– Innen petrokjemi er det flest store kontrakter. Det er som oftest forskningsoppdrag som må utarbeides og forhandles hver for seg, noe som er arbeidskrevende. Olje- og gass-oppdragene er som regel også store, men mer testbasert, sier Rørvik.

Såkalte «Consumables» – det vil si konsumentvarer som emballasje, er det tredje store området.

– Vi har så mange spennende oppdrag vi dessverre ikke kan si noe om. Det ligger i sakens natur at oppdragsgiverne ikke vil fortelle om prosjektene før de kan vise til vellykkede produkter, sier Rørvik.

Et par kan hun likevel nevne: Ny emballasje for gulrøtter som skal bevare grønnsakene bedre, og nytt malingsspann som erstatter metallbaserte for Jotun.

Utfordringene med matemballasje er matsikkerhet. Det skal være trygt å spise varene som har hatt kontakt med plastemballasjen. For malingsspann er det en komplisert å lage plast som tåler løsemidlene i annet enn vannbaserte malinger.

Les også: – Det er nærmest som alkymi

Klargjøring: Knut Fosse forbereder tester i en reaktor på ett av de mange laboratoriene til Norner. Fosse har flest aksjer i Norner av de ansatte.

Forretningsutvikling

Lars H. Evensen leder Nornes' avdeling for forretningsutvikling. Han trives med kombinasjonen av teknologi og businesstenkning.

– Vi skal skape verdier for kundene. Vi skal oversette det vi kan til hva kunden har behov for. Plast er ikke bare polymerer, det er også additiver. Det er en egen vitenskap. Vår kunnskap om dem kan være avgjørende for å løse kundens problem, sier Evensen.

Han påpeker at det avanserte laboratorieutstyret er gull verdt for Norner, og dermed bidrar til å skape store verdier for kundene.

Plasten om 500 år

Behovet for nye lagringsmedier øker. Hvert år øker datamengden med 50 prosent. Magnetiske taper, CD-er og DVD-plater er ikke nok for å sikre langtidslagring for de aller viktigste dataene.

Nå jobber Norner blant annet med å teste et plastbasert lagringsmedium, blant annet for oppbevaring av store mengder data.

– Vi sikrer at det optiske mediet og oppbevaringsmediet har den lovete levetid på 500 år. Hvordan ser molekylstrukturen ut om 500 år? For å kunne si noe om det, gjør vi avanserte tester og beregninger, sier Evensen.

Arbeidet inngår i et internasjonalt prosjekt med mange samarbeidspartnere, både i Norge og EU. Prosjektet støttes av Forskningsrådet og EUs Eurostar.

Drammensselskapet Cinevation, som har utviklet teknologien for å lagre digital informasjon på lysfølsom film, leder prosjektet. Norner bistår med materialteknologi og testing.

Les også: Har snudd aldringen i cellevev

Prototyp: Norner har en rekke maskiner og utstyr. Her er et eksempel på sprøytestøping av testprototyper. Norner

Treffsikkerhet

Tine Rørvik er stolt av hvordan Norner klarer å initiere og skaffe partnere til forskningsprosjekter som er såpass allment interessante og viktige at de får offentlig støtte.

– Vi har stor suksess i virkemiddelapparatet. Vi har en «hitrate» på 70–80 prosent på FoU-søknadene våre. Det vil si at de er markedsorienterte og har sluttbrukere. Støtten er viktig og avgjørende for mange av våre kunder, sier Rørvik.

Les også: Slik vil DNV GL rense bykloakk med gamle tankskip

Grenland: Forskertett område

Norner trenger ikke å gå langt for å finne forskerkolleger. I hele Grenlands-området er det mellom 500 og 600 arbeidsplasser direkte knyttet til forskning.

De fleste forskerne er lokalisert på Herøya, med Herøya Industripark og Herøya Forskningspark gjerne vil lokke til seg enda flere bedrifter og forskere.

– Vi har tro på at forskning er avgjørende for å gjøre bedrifter levedyktige. Her er det et godt kompetansemiljø. Vi ønsker å levere forskning ikke bare til de lokale bedriftene, men også til hele regionen, sier direktør Thor Oscar Bolstad i Herøya Industripark til Teknisk Ukeblad.

Grenland Energy: – En hybridbil kan trenge ti år på å betale seg. På et skip er investeringen ofte tjent inn på to år

De største forskningsmiljøene er knyttet til de store bedriftene som Yara, Statoil og Ineos. Yara har investert 100 millioner kroner i forskningsanlegg, riktignok ikke bare på Herøya.

– Yara bygger veldig opp sin forskning. Statoil vi li løpet av mars avgjøre om de skal bygge opp et nytt forskningssenter. De store er viktige, men det gror også opp mindre forskningsbedrifter, opplyser Bolstad.

På Herøya alene er det cirka 400 forskere, fordelt på ulike bedrifter. I Herøya Forskningspark er det åtte FoU-bedrifter. Utenfor selve forskningsparken er Norner og Tel-Tek med nær 100 forskere. I tillegg kommer Høgskolen i Telemark og deres forskere.

Tett: De største selskapene, som Yara, har tunge forskermiljøre på Herøya. Trond Gram
 Les også:

Dette blir fysikkens nye megamaskin

Slik kan mobiltelefonen forske på kreftgåten mens du sover

De bygger luksustrålere for fiske og turisme