Resultatene av Kinas utdanningsrevolusjon påvirker også andre land. Siden 1995 har landet satset på en masseutdanning.
Hvert år regner man med at det utdannes ca. 6,6 millioner med akademisk grad. Av disse er i overkant av 36 prosent ingeniører, det vil si ca. 2,2 millioner.
– Utfordringen på verdensbasis er kompetanse og den har ingen geografiske grenser. Global engineering er et begrep man får lære seg, sier Anders Buch, lektor ved Institutt for læring og filosofi ved Aalborg Universitets avdeling i København.
Buch har på oppdrag fra den nordiske ingeniørorganisasjonen skrevet en rapport om den kinesiske ingeniørutdanningen.
Les også: Ingeniører i Kina tjener dobbelt så mye som kolleger i Norden
Underliggende frykt
– Vi har sett på denne med skandinaviske briller for å vurdere om kinesiske ingeniører skal ses på som en trussel eller mulighet. Under ligger en reell frykt for at de skal komme hit og ta jobbene fra oss, sier Buch.
Noen ukers opphold i Kina og mange intervjuer ligger bak rapporten som tar utgangspunkt i at det er stor kulturell ulikhet. Kineserne er naturlig nok ikke så opptatt av bedriftsdemokrati, og mer opptatt av prestasjon enn lønn.
Vanligst med tre år
Utdanningssystemet er grovt sett bygd opp slik:
- 6–11 år: Grunnskole.
- 12–14 år: Lavere middelskole.
- 14–15 år: Elevene separeres til enten gymnas for allmennfag, teknisk utdanning eller arbeid.
- 17–21 år: Universitet.
Den vanligste universitetsgraden er bachelor på tre år. Dernest tar mange to år til og noen færre enda tre år i form av en doktorgrad.
Sentralisert landsprøve
– I Kina er alt sentralisert. Derfor arrangeres også over hele landet en standardisert prøve som heter Gaokao. Dette er en prøve som går over to-tre dager der matematikk, fysikk, kjemi og språk er obligatoriske fag. Alle må gjennom denne. Bare ca. en tredjedel klarer å komme gjennom nåløyet til videre studier på universitetet, forteller Buch.
Kina har et stort antall offentlige og private universiteter. De har et titall eliteuniversiteter og en rekke masseuniversiteter.
En studieplass på et offentlig universitet koster ca. 4500 kroner i året, mens den private er 10 ganger så dyr. Under fem prosent av nyutdannede kommer fra eliteuniversitetene.
Les også: To av fem mener outsourcing er et tapsprosjekt
Arbeidsløshet
– Filosofien har vært vekst hele veien, men for første gang utdanner man nå i Kina ungdom til arbeidsløshet, sier Buch.
.png){kind=logo}
Ingeniørutdanningen er et relativt moderne fenomen i Kina. Det vil si at denne utdanningen har vokst fram de siste 100 årene der både tysk, engelsk, fransk og sovjetisk faglitteratur har hatt innflytelse.
Når det gjelder doktorgrader (PhD), passerte Kina i 2006 USA i antall, det vil si ca. 30 000 i året.
– Svakheten i utdanningen er at studentene ikke får noen praksis og har lite prosjektorientert undervisning. De har lite samspill med næringslivet og fokuserer veldig mye på det teoretiske, sier Buch.
Huawei: Norges mest fryktede kinesere
Mange svakheter
Hans SWOT-analyse er følgende listet opp under styrker ved kinesisk ingeniørutdanning: høyt kunnskapsnivå, høy grad av spesialisering, eliteutdannede, stor vilje til å reise ut og stor vilje til endring.
Svakhetene er snever kompetanse, lite problemorientering, ujevn faglig kvalitet, manglende praktiske ferdigheter, mangel på innovativ kompetanse og kulturelle barrierer.
– Jeg mener at det ikke er riktig å se på kineserne som en trussel. De gir flere globale muligheter. En interessant tendens nå er at store universiteter som for eksempel New York University har opprettet en campus i Abu Dhabi hvor de også trekker til seg studenter fra andre verdensdeler, bl.a. Kina. I Saudi-Arabia er det opprettet et stort internasjonalt forskningsuniversitet hvor man har leid inn nobelprisvinnere til å undervise, sier Buch.
Les også: Her er studentenes drømmejobber
Høyt lønnsnivå
Det er heller ikke slik at kineserne må reise ut for å få jobb. En ny undersøkelse viser at erfarne ingeniører i Beijing og Shanghai har et dobbelt så høyt lønnsnivå som sine nordiske kolleger.
– Men husk at dette er ingeniører med høy kompetanse i vekstområder. Lønnsforskjellene er enormt store hvis man ser på hele Kina, sier Anders Buch, som holdt foredrag om sin rapport under Nito-kongressen i Trondheim nylig.
Les også:
Nordmenn er de mest karrierekåte i Europa
Disse ingeniørene trues på jobb
